I morgen skal jeg kjøre fyrkjelen ned til 40 C og sette shunten på 10.
Full åpning på alle radiatorer.
Skal prøve å få tatt tempen på turvannet og returvannet.
Det vil forhåpentligvis avslutte/akselerere diskusjonen om L/V...
Regnet litt på det og fant ut at med vårt forbruk av varmtvann og 50% støtte fra L/V ville jeg spare ca 1000 kr i året og bruke over 16 år på inntjeningen...
Klarer jeg derimot å utnytte varmen til oppvarming, da blir det noe helt annet. Da snakker vi innsparing innen 3 år.
Dette forutsetter at jeg lukker øynene for den luftpumpa jeg installerte i fjor...
Da prøver jeg nok å få tak i en El-Kassett som back up for radiatorene og kjøper en ny vvb. El installasjonen til El-Kassetten kan jo overføres til pumpen, så den kostnaden må jo taes uansett, og da har jeg nok til tot 12 kw. Jeg kan ikke fatte at det kan gjøres mer økonomisk.
Denne er vel beregnet på en varmeveksler fra varmeanlegget? Teksten sier inverterstyrt varmepumpe med vekselventil, og dette menes vel varmeveksler? I tillegg kan den kjøres med solceller, og det kan kanskje være en tanke med tanke på de tilbudene som Jula har kjørt?
Den er berekna på at det står ein veksleventil etter varmepumpe som varmepumpa styrer. Denne ventilen åpner for vatn inn på spiralen når temp., i nederste del av tanken er for låg, og samtidig aukar vp. sin innstillite temp. fra for eks. 35ºC (som går ut på gulvarmen) til eksempelvis 45ºC, da sparer ein noko meir straum på forvarminga av vv. Julapumpa har ikkje styring av slik veksleventil.
Denne tanken kan nok ikkje kjøres med solceller nei. ikkje økonomisk iallefall.
Poenget mitt angående magasinering var at dersom varmepumpen skal få avgitt varmen sin til tappevann, så får den ikke avgitt mer enn maks 6 kw idet vannet passerer forbi. Dersom den skal gi mer til varmtvann må den få mer tid på seg til å varme vann enn tiden du tapper. Det gjør den ikke idet du kun forvarmer vannet på vei inn i vvb uten noe magasinering. Når vannet har kommet inn i en standard bereder er det ikke tilgjengelig for VP..
Eit godt poeng, men avgitt effekt er noko større for mindre volum (pga magasinsert varme i vatnet i kretsen), men for større tappemengder vil ein kjøle ned vatn i vp. kretsen og forvaminga minke. I eit anlegg uten tank (akkumulator eller volumforstørrer) vil totalt vatnvolum ofte være mindre enn 100l, og dette begrenser forvarming med større tappe volum. Ein tank med (ala Oso Ep2) 170 l volum (og godt over 200 l i heile kretsen) som heldt 40° vil forvarme betre større volum tappevatn.
Regnet litt på det og fant ut at med vårt forbruk av varmtvann og 50% støtte fra L/V ville jeg spare ca 1000 kr i året og bruke over 16 år på inntjeningen...
Klarer jeg derimot å utnytte varmen til oppvarming, da blir det noe helt annet. Da snakker vi innsparing innen 3 år.
Dette forutsetter at jeg lukker øynene for den luftpumpa jeg installerte i fjor...
Du skriv lengre ned at dere bruker 8000 kWh i vv., så bare her kan dere spare kr. 3000 pr. år på forvarming av forbruksvatn. Noko til oppvarming og her kan vp. kanskje halde grunnvarme 70-80% av året tipper eg med de radiatorene dere har, så sper dere på med l/l vp. , vedfyr og ein elkassett når det er på det kaldeste. Når l/l vp. tar kvelden skifter dere den ut eller bygger den om til ein viftekonvektor.
Takker, men da ser det jo ut som om det blir økonomi i dette alikevel?
Spørsmålet da blir om el kassetten jeg skal sette inn er litt drøy, med tanke på at det følger med 3 kw patron fra Jula. Den jeg skal ha er en ren 12 kw kassett som ikke går i kjele. Men det er vel kanskje greit? Så kan jeg hente høytemp hvis jeg virkelig en dag skulle trenge det?
Ja, er det kaldt ute stopper både l/v & l/l vp. så da er det godt å kunne kunne få ut 50-60ºC ut i radiatorene. Så viss prisen er fornuftig hadde eg gjort det ja. Kva er ca. varmebehiov i huset midt på vinteren, har du rekna på det?
Poenget mitt angående magasinering var at dersom varmepumpen skal få avgitt varmen sin til tappevann, så får den ikke avgitt mer enn maks 6 kw idet vannet passerer forbi. Dersom den skal gi mer til varmtvann må den få mer tid på seg til å varme vann enn tiden du tapper. Det gjør den ikke idet du kun forvarmer vannet på vei inn i vvb uten noe magasinering. Når vannet har kommet inn i en standard bereder er det ikke tilgjengelig for VP..
Eit godt poeng, men avgitt effekt er noko større for mindre volum (pga magasinsert varme i vatnet i kretsen), men for større tappemengder vil ein kjøle ned vatn i vp. kretsen og forvaminga minke. I eit anlegg uten tank (akkumulator eller volumforstørrer) vil totalt vatnvolum ofte være mindre enn 100l, og dette begrenser forvarming med større tappe volum. Ein tank med (ala Oso Ep2) 170 l volum (og godt over 200 l i heile kretsen) som heldt 40° vil forvarme betre større volum tappevatn.
Ja, poenget mitt er at ved sanntids forvarming av vv fra vp på 6 kw så vil forvarming øke temp til 20-25 grader på vann som går inn i bereder. Derifra og opp blir det elkolbe varming. Dersom vp jobber mot et volum med vann, enten gjennom varmeveksler eller mot tank med spiral så vil vp kunne forvarme til 40 grader iallefall for dusj. Det vil si dobbelt bidrag til vv fra vp.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
I morgen skal jeg kjøre fyrkjelen ned til 40 C og sette shunten på 10.
Full åpning på alle radiatorer.
Skal prøve å få tatt tempen på turvannet og returvannet.
Se også om du kan gjøre noe med isolering av rør (spesiellt på tur siden), samt øke sirkulasjonshastighet så mye som mulig.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Dobbelt vert nok ikkje, men for større volum vert det betre ja. For mindre volum er antar eg at forskjellen er tilnærma null. For vanlig bruk vil eg anta at forskjellen knapt er målbar.
Full åpning på alle radiatorer.
Skal prøve å få tatt tempen på turvannet og returvannet.
Det vil forhåpentligvis avslutte/akselerere diskusjonen om L/V...
Regnet litt på det og fant ut at med vårt forbruk av varmtvann og 50% støtte fra L/V ville jeg spare ca 1000 kr i året og bruke over 16 år på inntjeningen...
Klarer jeg derimot å utnytte varmen til oppvarming, da blir det noe helt annet.
Da snakker vi innsparing innen 3 år.
Dette forutsetter at jeg lukker øynene for den luftpumpa jeg installerte i fjor...
Er det el. backup i kjelen?
Den er berekna på at det står ein veksleventil etter varmepumpe som varmepumpa styrer. Denne ventilen åpner for vatn inn på spiralen når temp., i nederste del av tanken er for låg, og samtidig aukar vp. sin innstillite temp. fra for eks. 35ºC (som går ut på gulvarmen) til eksempelvis 45ºC, da sparer ein noko meir straum på forvarminga av vv.
Julapumpa har ikkje styring av slik veksleventil.
Denne tanken kan nok ikkje kjøres med solceller nei.
Eit godt poeng, men avgitt effekt er noko større for mindre volum (pga magasinsert varme i vatnet i kretsen), men for større tappemengder vil ein kjøle ned vatn i vp. kretsen og forvaminga minke.
I eit anlegg uten tank (akkumulator eller volumforstørrer) vil totalt vatnvolum ofte være mindre enn 100l, og dette begrenser forvarming med større tappe volum.
Ein tank med (ala Oso Ep2) 170 l volum (og godt over 200 l i heile kretsen) som heldt 40° vil forvarme betre større volum tappevatn.
Det er korrekt, men forvarming kan også (som tilgere nevnt) skje i bunnen av ein Oso Ep2 som også har ein "varmeveksler" (spiral).
Men ikkje heng dere heilt opp i ei enkel vp., det er vel bidda som har ersatta sin oljefyr med varmepumper som går mot radiatorer, så les her: http://www.byggebolig.no/index.php/topic,10166.0.html
Andre koblar varmepumpe inn på den gamle kjelen og brukar denne når vp. ikkje klarer å halde varmen.
Det er mange løysingar som fører fram.
Du skriv lengre ned at dere bruker 8000 kWh i vv., så bare her kan dere spare kr. 3000 pr. år på forvarming av forbruksvatn.
Noko til oppvarming og her kan vp. kanskje halde grunnvarme 70-80% av året tipper eg med de radiatorene dere har, så sper dere på med l/l vp. , vedfyr og ein elkassett når det er på det kaldeste.
Når l/l vp. tar kvelden skifter dere den ut eller bygger den om til ein viftekonvektor.
Spørsmålet da blir om el kassetten jeg skal sette inn er litt drøy, med tanke på at det følger med 3 kw patron fra Jula.
Den jeg skal ha er en ren 12 kw kassett som ikke går i kjele.
Men det er vel kanskje greit?
Så kan jeg hente høytemp hvis jeg virkelig en dag skulle trenge det?
Så viss prisen er fornuftig hadde eg gjort det ja.
Kva er ca. varmebehiov i huset midt på vinteren, har du rekna på det?
Ja, poenget mitt er at ved sanntids forvarming av vv fra vp på 6 kw så vil forvarming øke temp til 20-25 grader på vann som går inn i bereder. Derifra og opp blir det elkolbe varming. Dersom vp jobber mot et volum med vann, enten gjennom varmeveksler eller mot tank med spiral så vil vp kunne forvarme til 40 grader iallefall for dusj. Det vil si dobbelt bidrag til vv fra vp.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Se også om du kan gjøre noe med isolering av rør (spesiellt på tur siden), samt øke sirkulasjonshastighet så mye som mulig.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Dobbelt vert nok ikkje, men for større volum vert det betre ja.
For mindre volum er antar eg at forskjellen er tilnærma null.
For vanlig bruk vil eg anta at forskjellen knapt er målbar.