Har bare erfaring med Nibe Fighter 100P som er litt dyrere.
Har brukt den i ca 7 år nå. Godt fornøyd.

Viktig å tenke over om du har passelig med oppvarmet avtrekksluft.. Jeg trekker ut fra 4 plasser..

Og så kjører jeg utlufta rett ut til utedelen på L/L pumpa.

Slik får jeg utnytta den bra..

Corak Sunday, November 11, 2012

Viktig å tenke over om du har passelig med oppvarmet avtrekksluft.. Jeg trekker ut fra 4 plasser..

Og så kjører jeg utlufta rett ut til utedelen på L/L pumpa.

Slik får jeg utnytta den bra..

...............uten at den iser ned?

sarslars Sunday, November 11, 2012

Noen som har erfaring med dette......?

Er vel egentlig en vanlig avtekksvarmepumpe. Tror jeg ville satset på noe som leverte varme til huset, ikke bare til vvb.

dkt850 Sunday, November 11, 2012

Corak Sunday, November 11, 2012

Viktig å tenke over om du har passelig med oppvarmet avtrekksluft.. Jeg trekker ut fra 4 plasser..

Og så kjører jeg utlufta rett ut til utedelen på L/L pumpa.

Slik får jeg utnytta den bra..

...............uten at den iser ned?

Har ikke merket noe til ekstra nedising. Tror tempen er for høy til det. Tror en dl av fukten forsvinner i avtrekkspumpa.

Har brukt en tilsvarende luft/vann varmepumpe fra Wee Trading til å holde varme i hytta vår ved sjøen på Vestlandet.  Under en stor oppgraderingen av kåken for tre år siden fikk vi isolert skikkelig, lagt inn avtrekk fra alle rom, satt inn vinduer med lufteventiler over alt og etablert vannbåren varme (med individuell temperaturstyring) i alle rom.

Varmepumpe og tank er i en og samme enhet og jeg har seriekoblet tanken med ytterkammeret i en Ozo EP300 dobbeltmantlet bereder ved hjelp av en en egen sirkulasjonspumpe som tusler og går på laveste effekt.  Kaldtvannet inn til forbrukskammeret i den dobbeltmantlede blir forvarmet igjennom en 10m kobbelspiral i varmepumpa sin tank.

Settemperaturen for vannet i varmepumpekammeret er 40C, men i tillegg har jeg satt varmekolbene i ytterkammeret på den dobbelmantlede til ca 30C slik at den hjelper til i den kaldeste delen av året. I praksis begynner varmekolben å slå inn først når utetempen nærmer seg 3-5C.

Erfaringene så langt er at anlegget holder jevnt temperatur på 21C i hele hytta (115m2) vår og høst med et snittforbruk på elektrisk effekt på 1 - 1.2kW. I tillegg sikrer systemet at luften blir byttet ut flere ganger om dagen slik at når vi kommer dit så er både luften frisk og fin og tempen behagelig.

Når utetempen kryper under null på vinterstid så er rimeligvis varmekolben i mer vigør og da koster det mer fra det elektriske. Likevel, om vi har en måned per år med minusgrader så er merkostnaden til elkraft for denne måneden ikke all verden.

På sommerstid så er effektforbruket for hele kåken svært lavt og vi setter da gjerne settempen for varmepumpetanken til 55C (max).  Om da ti-tolv mennesker dusjer etter hverandre så får alle sammen godt og varmt vann.

Vi er strålende fornøyd med oppsettet og komforten og driftsøkonomien dette gir oss.  Noen vil nok være litt bekymret for den kalde luften som kommer inn igjennom ventilene på vinterstid, men vi opplever dette ikke som noe problem da der er så pass mange vinduer å fordele trekken på.

Nå står vi foran et ditto oppgradering av vårt femti år gamle bolighus, også på Vestlandet, og vurderer å bruke tilsvarende løsning der, muligens med et tillegg av et par solfangere....

Fornøyd familie. 

Hvordan har dere sikret hytta og alt vannutstyret mot frostskade ved strømutfall når dere ikke er der?

Risikoen for dyr frostskade og dermed potensielt sprengning av vannrør i gulv (og da spesielt i betonggulv) er vel kanskje den største bekymringen for et slik anlegg, og en må være forberedt på å sette inn tiltak dersom forholdene tilsier at slikt kan være i ferd med å skje.

Om strømmen skulle være borte i ukevis i en kuldeperiode har vi selvsagt et problem. Nå ligger hytta i siviliserte omgivelser der det også ligger bolighus i relativ nærhet så jeg anser det som lite sannsynlig at strømmen vil være borte mer enn en dag eller to i verste fall.

En annen faktor som spiller inn er beliggenheten.  På kysten her vest er det sjelden vintrene er lange og kalde, men det hender jo år om annet at en får kontinuerlig kuldegrader fem-seks uker i strekk.  I slike perioder sørger vi for å ta turen til hytta jevnt og trutt, og om vi selv skulle være forhindret så har vi familie i nærheten av hytta som kan ta en sjekk.

Okkesom, nå i vinterhalvåret har vi satt på termostatstyrte elektriske ovner i hyttas 'kjerne' som skal sikre at det ikke blir kuldegrader inne om vannsirkulasjonen i varmeanlegget skulle stoppe pga en eller annen feil på anlegget. Vi hadde innkjøring av varmesystemet, med tilhørende stopp, igjennom kuldevinteren 2010/11 da det var under 10 kalde i lengre tid og erfaringene fra dengang viser at en 2kW elektrisk ovn på egenhånd klarer å holde bygningen over 5C i alle rom.

Et annen mekanisme som virker til vår fordel er varmemagasineringen i selve bygningskonstruksjonen.  For ca. halvparten av gulvarealet som varmes opp ligger varmerørene i betong (fordelt på tre varmesløyfer) og holder jevn 25-27C lunk i bortimot 7m3 av sorten, alt på oppsiden av 15cm markisolasjon uten kuldebroer.  Det tar litt tid for denne mengden betong å kjøle seg ned og så lenge vannsirkulasjonen går så vil dette også være med å jevne ut temperaturfallet i resten av bygningen.

I tillegg har vi gode naboer i nærheten som følger med på om utelyset på hytta er på når det er mørkt ute.  Om det uteblir en kveld så kan det være et tegn på at f.eks. hovedsikring har slått ut. Skulle jeg få beskjed om at lyset ikke står på en kveld så er det bare å hive seg i bilen og kjøre de to-tre timene det tar å komme seg dit.

Det hele koker nok ned til at en må være årvåken ift kulde og eventuelle kraftforsyningsproblemer i området, og at en må være forberedt på å 'rykke ut' dersom ting skjer. 

Men, alt i alt så ligger det alltid en liten bekymring for disse problemene og lurker i bakhodet. Det neste jeg nå kommer til å gjøre er derfor å anskaffe en sånn liten monitorboks m/batteribackup som sender meg en sms om der er strøm i stikkontaktene og samtidig rapporterer innetemperaturen.