mange måter å løse dette på, èn måte vil være å subbe et 14/10 rør og få blåst G4 i den.
ikke kjøp egen kabel, liten sjangs for at noen går god for den. og den bør ligge beskytta og TÅLE å ligge i vann.
G4 koster svært lite for entreprenøren forøvrig
men, som sagt, andre vil kunne ha andre løsninger, men JEG (basert på mange års erfaring med feilretting av TN Coax/fiber) ville subba et 14/10 rør i ditt 50mm rør
Fiberen i rør er ca 4 mm, litt stiv. Røret er rommelig for fiberen, men heller ikke mer.
Teknikken er st ved fordelingsskapet setter på et T-stykke. Fra siden sette på trykkluft. Fiberen tres inn i den rette delen. Til å brgynne med med blåsten imot. En trer videre og luftstrømmen i den andre retningen begynner å trekke fiberen med seg. Helleligheten med teknikken er at fiberen flagrer nær friksjonsløst fremover i røret. Her var det ca 80 meter fra matingen og fiberen kom utt omtrent som fra en vannslange.
Ditt 50 mm rør har neppe de samme egenskapene, her blir fiberen liggende rød i røret mens vinden blåser forbi. En er avhengig av å trekke fiberen inn,
(Mine observasjoner her, jeg er ikke fibermann)
dine observasjoner ikke er ikke HELT rett
Fiber som telenor i dag spekker til dette er Draka G4, denne er mer enn 4mm dia som den gamle hexatronic kabelen _var_ (ikke helt 4mm, men nesten
det blåses som regel med 2 typer blåsemaskiner, enten en liten håndholdt maskin som går på batteri og en liten bensinkompressor som lufttilførsel
eller en større maskin som benytter seg enten av 48v strømkilde eller hydraulikk (tror ikke så mange bruker hydraulikkmaskiner på dropfiber i 14/10 rør)
lufta går kun èn veg, og det er fra blåsemaskin og utover mot endepunkt. man tilsetter smøremiddel/jetting-lube i røret. deretter en lite svampebit som man drar i vegen før man starter å mate kabel (renser rør innvendig samt smører røret)
også bare durer man på til man er framme.
egentlig en "simpel" prosess, men også svært genial
Slenger ved et lite bilde fra tidligere i vinter, da jeg dreiv å blåste kabel på et felt her på østlandet. denne maskina bruker 48v strømkilde og en diger kaeser dieselkompressor som leverer helt ustyrlige mengder luft
luft tilførsel inn på maskina er til venstre i bildet, rett neden for styringspanelet.
dette var da en avsporing av tråden (som ikke er uvanlig her :) ), men det gir da et lite innblikk i hvordan det gjøres. i mange tilfeller om strekket er kort og uten svinger kan man ofte bare dytte inn kabel også. er en relativt stiv FRP strekkavlaster inni kabel. så har ræva bøyredius
At det her ble brukt T-stykke og en alvorlig stor kompressor, slept etter en bil vet jeg, sto og så på fordi jeg var nysgjerrig på hvordan blåsing av fiber foregikk. De hevdet å kunne blåse minst 600 m om det ikke var for mye bend. Husker ikke om fiberen ble matet inn for hånd direkte fra kveil eller om det var en matemaskin, trolig det siste.
Har nå snakket med Telenor,var vist ikke så lett som jeg trodde helt til jeg sa at jeg ikke hadde noe abonnement
jeg bor ikke i huset,så jeg har ikke noen abonnement på fiber enda. Jeg kunne bestille fiber abonnement hos Telenor,så måtte jeg betale et etableringsgebyr 2000 krone + 719 kr mnd (100 Mbps/100 Mbps)
Jeg glemte å spørre om fiberrør,om det var noe jeg måtte skaffe.(trenger 140 meter)
Hvis jeg skulle flytte eller legge om fiberkabelen til naboen (naboen har fiber fra nextgentel) så måtte jeg kontakte OneCo Networks eller Eltel Networks.
Skal snakke med nextgentel og hører om dei har et tilbud til meg,vil jo ha det billigste som mulig.
Bekjent i Trondheim fikk instalasjon til 10 000 for fiber, rør lå på feil side av gate var beskjeden. Problemet er når "begge" var enige om hva kosten skulle være, både Telenor og Telia. Her var det av de første stedene hvor fastlinjer ble koblet ut slik at DSL forbindelse forsvant.
Bekjent i Trondheim fikk instalasjon til 10 000 for fiber, rør lå på feil side av gate var beskjeden. Problemet er når "begge" var enige om hva kosten skulle være, både Telenor og Telia. Her var det av de første stedene hvor fastlinjer ble koblet ut slik at DSL forbindelse forsvant.
Vel, om operatørenes selvkost er langt over 10k så er det ikke så rart om prisen til kunden også blir høy?
Nei men en fikk trolig lav eller ingen instalasjonspris evt første gangen siden de da var mere intressert i kunder. Telenor fikk ikke oppdraget her siden det var de som la ned kobberkabel de benyttet tidligere til ADSL. Dette var i villa område i Trondheim og de gravde selv ned på egen tomt.
Slenger ved et lite bilde fra tidligere i vinter, da jeg dreiv å blåste kabel på et felt her på østlandet.
Siden du tydeligvis er i bransjen: Tillater du et nært beslektet spørsmål - kanskje du kan svare på stående fot?
Da jeg for en del år siden fikk lagt inn fiber, var hastigheten 30 Mbps. Så gikk den opp til 50; det skrøt de av. Det gikk opp til 100, og ble også gjort et nummer av, men da det gikk opp til 150 Mbps hørte jeg ingenting - jeg bare så på målingene (og tidsforbruket for store nedlastinger) at hastigheten var ytterligere øket (og den er mer enn nok for meg!)
Jeg aner ikke hvor mange abonnent-fibre som ender opp i samme konsentrator-boks i vårt strøk. Men hva er typisk hastighet ut fra den - oppover, mot ISPen? Nå har vi femdoblet hastigheten. Antagelig har antallet tilkoblinger øket; de la ned trekkrør til samtlige hus i gata, også de som ikke var interessert for en god del år siden. Det har ikke vært graving siden den gang.
Enn så lenge ser det ut til at jeg alltid oppnår 150 Mbps hastighet, så lenge nettstedene jeg kontakter følger opp. Men hvis samtlige abonnenter i gata startet gigantoverføringer samtidig, hvor mye kapasitet er det trolig at vi har på deling på fiberen fra konsentratoren og videre til ISPen?
(Svaret inneholder sikkert et antall "Det kommer an på...", men kan det sies noe om hva som er "typisk"?
Jeg vet ikke helt om hva Telenor løsningen fører til men den er nok ikke like gal som i kabel TV tids alderen med koaks. Men Altibox leverer 500Mbit/s som standard hvis en har med TV. Problemet blir at hastihetene begynner å bli såpass store at evt avvik ikke alltid er like lette å finne.
Slenger ved et lite bilde fra tidligere i vinter, da jeg dreiv å blåste kabel på et felt her på østlandet.
Siden du tydeligvis er i bransjen: Tillater du et nært beslektet spørsmål - kanskje du kan svare på stående fot?
(Svaret inneholder sikkert et antall "Det kommer an på...", men kan det sies noe om hva som er "typisk"?
Kapasiteten overselges til de grader..
jeg aner ikke hvilken løsning du har, men TN bygger i dag kun G-pon fiber. og der deler hver OLT port på sentral inntil 64 abbonenter. enten via èn 64 splitter eller 2 stk 32 splittere (sitter da en 2veis splitter mellom OLT port og disse 2 splitterne da), men funksjonen er den samme. det er forøvrig 16 porter i ett OLT kort, og det kan bestykkes inntil 16 kort i èn OLT så da kan man gange opp. det jeg ikke er helt sikker på er kapasitet inn på OLT, _tror_ det er i de fleste teilfeller 10G. som da deles ut mellom alle kunder.
andre levrandører bygger gjerne p2p-nett (punkt til punkt) og skrytter voldsomt av at "du ikke deler fiberlinje med noen andre".. hvilken jo er sant fram til nærmeste sentral/node. derfra kan det like gjerne kun være 1gig link inn til hovedsentral..
ikke kjøp egen kabel, liten sjangs for at noen går god for den. og den bør ligge beskytta og TÅLE å ligge i vann.
G4 koster svært lite for entreprenøren forøvrig
men, som sagt, andre vil kunne ha andre løsninger, men JEG (basert på mange års erfaring med feilretting av TN Coax/fiber) ville subba et 14/10 rør i ditt 50mm rør
dine observasjoner ikke er ikke HELT rett
Fiber som telenor i dag spekker til dette er Draka G4, denne er mer enn 4mm dia som den gamle hexatronic kabelen _var_ (ikke helt 4mm, men nesten
det blåses som regel med 2 typer blåsemaskiner, enten en liten håndholdt maskin som går på batteri og en liten bensinkompressor som lufttilførsel
eller en større maskin som benytter seg enten av 48v strømkilde eller hydraulikk (tror ikke så mange bruker hydraulikkmaskiner på dropfiber i 14/10 rør)
lufta går kun èn veg, og det er fra blåsemaskin og utover mot endepunkt. man tilsetter smøremiddel/jetting-lube i røret. deretter en lite svampebit som man drar i vegen før man starter å mate kabel (renser rør innvendig samt smører røret)
også bare durer man på til man er framme.
egentlig en "simpel" prosess, men også svært genial
Slenger ved et lite bilde fra tidligere i vinter, da jeg dreiv å blåste kabel på et felt her på østlandet. denne maskina bruker 48v strømkilde og en diger kaeser dieselkompressor som leverer helt ustyrlige mengder luft
luft tilførsel inn på maskina er til venstre i bildet, rett neden for styringspanelet.
dette var da en avsporing av tråden (som ikke er uvanlig her :) ), men det gir da et lite innblikk i hvordan det gjøres. i mange tilfeller om strekket er kort og uten svinger kan man ofte bare dytte inn kabel også. er en relativt stiv FRP strekkavlaster inni kabel. så har ræva bøyredius
At det her ble brukt T-stykke og en alvorlig stor kompressor, slept etter en bil vet jeg, sto og så på fordi jeg var nysgjerrig på hvordan blåsing av fiber foregikk. De hevdet å kunne blåse minst 600 m om det ikke var for mye bend. Husker ikke om fiberen ble matet inn for hånd direkte fra kveil eller om det var en matemaskin, trolig det siste.
jeg bor ikke i huset,så jeg har ikke noen abonnement på fiber enda.
Jeg kunne bestille fiber abonnement hos Telenor,så måtte jeg betale et etableringsgebyr 2000 krone + 719 kr mnd (100 Mbps/100 Mbps)
Jeg glemte å spørre om fiberrør,om det var noe jeg måtte skaffe.(trenger 140 meter)
Hvis jeg skulle flytte eller legge om fiberkabelen til naboen (naboen har fiber fra nextgentel)
så måtte jeg kontakte OneCo Networks eller Eltel Networks.
Skal snakke med nextgentel og hører om dei har et tilbud til meg,vil jo ha det billigste som mulig.
Vel, om operatørenes selvkost er langt over 10k så er det ikke så rart om prisen til kunden også blir høy?
Siden du tydeligvis er i bransjen: Tillater du et nært beslektet spørsmål - kanskje du kan svare på stående fot?
Da jeg for en del år siden fikk lagt inn fiber, var hastigheten 30 Mbps. Så gikk den opp til 50; det skrøt de av. Det gikk opp til 100, og ble også gjort et nummer av, men da det gikk opp til 150 Mbps hørte jeg ingenting - jeg bare så på målingene (og tidsforbruket for store nedlastinger) at hastigheten var ytterligere øket (og den er mer enn nok for meg!)
Jeg aner ikke hvor mange abonnent-fibre som ender opp i samme konsentrator-boks i vårt strøk. Men hva er typisk hastighet ut fra den - oppover, mot ISPen? Nå har vi femdoblet hastigheten. Antagelig har antallet tilkoblinger øket; de la ned trekkrør til samtlige hus i gata, også de som ikke var interessert for en god del år siden. Det har ikke vært graving siden den gang.
Enn så lenge ser det ut til at jeg alltid oppnår 150 Mbps hastighet, så lenge nettstedene jeg kontakter følger opp. Men hvis samtlige abonnenter i gata startet gigantoverføringer samtidig, hvor mye kapasitet er det trolig at vi har på deling på fiberen fra konsentratoren og videre til ISPen?
(Svaret inneholder sikkert et antall "Det kommer an på...", men kan det sies noe om hva som er "typisk"?
Kapasiteten overselges til de grader..
jeg aner ikke hvilken løsning du har, men TN bygger i dag kun G-pon fiber. og der deler hver OLT port på sentral inntil 64 abbonenter. enten via èn 64 splitter eller 2 stk 32 splittere (sitter da en 2veis splitter mellom OLT port og disse 2 splitterne da), men funksjonen er den samme. det er forøvrig 16 porter i ett OLT kort, og det kan bestykkes inntil 16 kort i èn OLT
andre levrandører bygger gjerne p2p-nett (punkt til punkt) og skrytter voldsomt av at "du ikke deler fiberlinje med noen andre".. hvilken jo er sant fram til nærmeste sentral/node. derfra kan det like gjerne kun være 1gig link inn til hovedsentral..