En måte å tenke på dempningsfaktor er å forestille seg forsterkerens evne til å kontrollere høyttaleren. En god forsterker med høy dempningsfaktor klarer å styre høyttaleren mer nøyaktig. Ved å bruke liten dimensjon på kabel, innfører man en serieimpedans som gjør at dempningsfaktoren synker og forsterkeren evner dårligere å kontrollere høyttaleren.
Noen påpeker at den ohmske forskjellen mellom 2,5 og 4 mm^2 er veldig liten, men i en transient, f.eks. under impulsslaget fra en basstromme er det mye energi (=strømmer) som leveres fra forsterkeren et lite øyeblikk. Å ha god dimensjon på kabel er alltid bra og resulterer i god kontroll av høyttalerene.
Jeg er ingen kabelfantast, så jeg er ikke sikker på om hvor stor reell forskjell det er mellom 2,5 og 4mm^2 over 20m. Kabler har også andre egenskaper, som induktans og kapsitans og jeg er usikker på hvor mye dette påvirker et audio oppsett. Likeledes er jeg usikker på forskjellene mellom PN og dedikert høyttalerkabel.
Mange profesjonelle installasjoner bruker 2,5-4-6 mm^2 PN. Og høyttalerkabel på scene varierer ofte mellom 2,5 og 4 mm^2 - og her er det ofte lengre strekk enn TS spør om.
Nå nevner jo trådstarter noe om "sonene" i sitt første innlegg; så dette får meg umiddelbart til å tenke på "multiroom." Her er det så mange eventualiteter inne i bildet, sånn rent lydmessig, at jeg tror NEPPE valget av kabel vil være utslagsgivende på sluttresultatet.
Men for all del, det kan jo føles feil med Biltema kabel dersom man har handlet de dyreste høyttalerene på Klubben. (Nå er det jo mange fantaster som påstår at man får bedre lyd om man bytter ut "apparatkabelen" til forsterkeren også. Dette til tross for at det fortsatt er den samme billige PN'en som ligger i veggen ned til sikringsskapet. Og veien videre derfra og ut tør jeg ikke engang gå videre inn på...)
Men for all del, det kan jo føles feil med Biltema kabel dersom man har handlet de dyreste høyttalerene på Klubben. (Nå er det jo mange fantaster som påstår at man får bedre lyd om man bytter ut "apparatkabelen" til forsterkeren også. Dette til tross for at det fortsatt er den samme billige PN'en som ligger i veggen ned til sikringsskapet. Og veien videre derfra og ut tør jeg ikke engang gå videre inn på...)
For ikke å snakke om det 0.035mm tykke kobberlaget inni forsterkeren som kalles et kretskort... (Kanskje 0.07mm dersom de våger å spandere det på seg)
En måte å tenke på dempningsfaktor er å forestille seg forsterkerens evne til å kontrollere høyttaleren. En god forsterker med høy dempningsfaktor klarer å styre høyttaleren mer nøyaktig. Ved å bruke liten dimensjon på kabel, innfører man en serieimpedans som gjør at dempningsfaktoren synker og forsterkeren evner dårligere å kontrollere høyttaleren.
Noen påpeker at den ohmske forskjellen mellom 2,5 og 4 mm^2 er veldig liten, men i en transient, f.eks. under impulsslaget fra en basstromme er det mye energi (=strømmer) som leveres fra forsterkeren et lite øyeblikk. Å ha god dimensjon på kabel er alltid bra og resulterer i god kontroll av høyttalerene.
Jeg er ingen kabelfantast, så jeg er ikke sikker på om hvor stor reell forskjell det er mellom 2,5 og 4mm^2 over 20m. Kabler har også andre egenskaper, som induktans og kapsitans og jeg er usikker på hvor mye dette påvirker et audio oppsett. Likeledes er jeg usikker på forskjellene mellom PN og dedikert høyttalerkabel.
Mange profesjonelle installasjoner bruker 2,5-4-6 mm^2 PN. Og høyttalerkabel på scene varierer ofte mellom 2,5 og 4 mm^2 - og her er det ofte lengre strekk enn TS spør om.
Hmm. Svarer på ingenting, bare forvirrer :)
Motstanden i kabelen vil bare endre frekvensresponsen om høyttaleren ikke har konstant impedans. Det er det nesten ingen høyttalere som har dog, men de har såpass høy impedans at responsen blir minimalt endret med en greit dimensjonert kabel. Du skal dra ett lite stykke før man trenger mer enn 2.5 kvmm. (den høye interne motstanden er forøvrig en av grunnen til at rørforsterkere er dårlige)
Litt usikker på om jeg skjønner hva du mener. Transformatoren på utgangen er for å få utgangsimpedansen ned. Nettopp for å redusere problemet du nevner.
Motstanden i kabelen vil bare endre frekvensresponsen om høyttaleren ikke har konstant impedans. Det er det nesten ingen høyttalere som har dog, men de har såpass høy impedans at responsen blir minimalt endret med en greit dimensjonert kabel. Du skal dra ett lite stykke før man trenger mer enn 2.5 kvmm. (den høye interne motstanden er forøvrig en av grunnen til at rørforsterkere er dårlige)
+1
Kabelbransjen er jo befengt med mye mumbo-jumbo som kanskje har sitt oppspring i manglende teknisk forståelse i salgsapparatet (noen av faktorene kan være særdeles teknisk), misforståelser eller rett og slett å skryte opp produktet for å forsvare en kabel til 3000 kr/m. Jeg ser at det ikke alltid er like lett å være (ukvalifisert) kjøper i en slik setting.
På ett eller annet tidspunkt her går dette i fra å være en du-får-hva-du-betaler-for til å bli en design-ting. Det er jo slikt med all typer luksus (bil, hus, kunst, båter) at prisen ikke representerer teknisk verdi eller den mengde arbeid som lagt ned i det.
I den lave enden av prisskalaen er gjerne pris og funksjon/ytelse koblet sammen. Når jeg skal kjøpe noe så foretrekker jeg ofte å legge meg i knekkpunktet hvor prisen begynner å stige mer enn teknisk verdi. Da får man noe som har bra kvalitet, men som ikke er avskrekkelig dyrt.
Noen påpeker at den ohmske forskjellen mellom 2,5 og 4 mm^2 er veldig liten, men i en transient, f.eks. under impulsslaget fra en basstromme er det mye energi (=strømmer) som leveres fra forsterkeren et lite øyeblikk. Å ha god dimensjon på kabel er alltid bra og resulterer i god kontroll av høyttalerene.
Jeg er ingen kabelfantast, så jeg er ikke sikker på om hvor stor reell forskjell det er mellom 2,5 og 4mm^2 over 20m. Kabler har også andre egenskaper, som induktans og kapsitans og jeg er usikker på hvor mye dette påvirker et audio oppsett. Likeledes er jeg usikker på forskjellene mellom PN og dedikert høyttalerkabel.
Mange profesjonelle installasjoner bruker 2,5-4-6 mm^2 PN. Og høyttalerkabel på scene varierer ofte mellom 2,5 og 4 mm^2 - og her er det ofte lengre strekk enn TS spør om.
Hmm. Svarer på ingenting, bare forvirrer
Men for all del, det kan jo føles feil med Biltema kabel dersom man har handlet de dyreste høyttalerene på Klubben. (Nå er det jo mange fantaster som påstår at man får bedre lyd om man bytter ut "apparatkabelen" til forsterkeren også. Dette til tross for at det fortsatt er den samme billige PN'en som ligger i veggen ned til sikringsskapet. Og veien videre derfra og ut tør jeg ikke engang gå videre inn på...)
For ikke å snakke om det 0.035mm tykke kobberlaget inni forsterkeren som kalles et kretskort... (Kanskje 0.07mm dersom de våger å spandere det på seg)
Motstanden i kabelen vil bare endre frekvensresponsen om høyttaleren ikke har konstant impedans. Det er det nesten ingen høyttalere som har dog, men de har såpass høy impedans at responsen blir minimalt endret med en greit dimensjonert kabel. Du skal dra ett lite stykke før man trenger mer enn 2.5 kvmm. (den høye interne motstanden er forøvrig en av grunnen til at rørforsterkere er dårlige)
Jeg ser ikke hvordan en transformatorer ordner problemet jeg nevnte? Såvidt meg bekjent er dette behovet en del av årsaken til dette problemet?
+1
Kabelbransjen er jo befengt med mye mumbo-jumbo som kanskje har sitt oppspring i manglende teknisk forståelse i salgsapparatet (noen av faktorene kan være særdeles teknisk), misforståelser eller rett og slett å skryte opp produktet for å forsvare en kabel til 3000 kr/m. Jeg ser at det ikke alltid er like lett å være (ukvalifisert) kjøper i en slik setting.
På ett eller annet tidspunkt her går dette i fra å være en du-får-hva-du-betaler-for til å bli en design-ting. Det er jo slikt med all typer luksus (bil, hus, kunst, båter) at prisen ikke representerer teknisk verdi eller den mengde arbeid som lagt ned i det.
I den lave enden av prisskalaen er gjerne pris og funksjon/ytelse koblet sammen. Når jeg skal kjøpe noe så foretrekker jeg ofte å legge meg i knekkpunktet hvor prisen begynner å stige mer enn teknisk verdi. Da får man noe som har bra kvalitet, men som ikke er avskrekkelig dyrt.