Skulle stått veistyre, dere skal ha dette, men hvis du velger å ta alle utgifter på veien selv (vedlikehold) og de andre brukerne er fornøyd så er det kanskje ikke så farlig men skal dere fordele vedlikeholdskostnader på alle veiretter så er vel veistyre en plikt
Hva tenker du å gjøre med den gamle veien? Frese den opp og gjøre den om til åker? Hvis du har tenkt å la den bli liggende (f.eks. til eget bruk) og bare fortelle hytteeierene at de skal bruke nyveien, får du ikke hindret annen "tilfeldig" gangtrafikk på den gamle veien.
Å få folk til å velge en annen vei enn den de alltid har brukt kan være vanskelig. For litterært interesserte anbefales novellen "Den nye kapellanen" av Hans E. Kinck. (Teksten finnes på Den nye kapellanen, men formatteringen er håpløs!)
Hva tenker du å gjøre med den gamle veien? Frese den opp og gjøre den om til åker? Hvis du har tenkt å la den bli liggende (f.eks. til eget bruk) og bare fortelle hytteeierene at de skal bruke nyveien, får du ikke hindret annen "tilfeldig" gangtrafikk på den gamle veien.
Å få folk til å velge en annen vei enn den de alltid har brukt kan være vanskelig. For litterært interesserte anbefales novellen "Den nye kapellanen" av Hans E. Kinck. (Teksten finnes på Den nye kapellanen, men formatteringen er håpløs!)
Da blir tomten gjerdet inn med port fra adkomstvei. Og der det var utgang fra tune, blir steng med plen og gjerde.
Veien rundt blir liggende helt inntil orginalen ved innkjørsel før den går i lang bue rundt. Veien blir på 135 meter.
Må jo si det er merkelig at alle hyttefolk har gjerdet inn tomta si. Nulle gjennomgang. Og andre bolighuset. Mens bruket og grunneier av alt dette må ha folk oppå tomta...
Målte opp.. er 13.46 meter fra husvegg(terrasse)til vei. Det er sjenerende i mine øyne...
Skulle likt å se et kart som viser hus, innmark, utmark, gammel vei og planlagt ny vei!
Hvis gammelveien fortsatt er en rimelig vei for fotgjengere å komme seg til et utmarksområde, får du ikke tatt fra dem den retten ved å sette opp ei grind. Det har vært tusenvis av grinder i jordbruksdistrikter for å holde husdyr på rett eiendom (den gang de fikk lov til å forlate fjøset ...); folk har gått gjennom dem i uminnelige tider.
Du må selvsagt lukke grinda når du har passert, men om noen gjør det, og fortsetter til utmarka, hva har du da tenkt å gjøre? Politianmelde dem for å gå på en vei som krysser innmark? Neppe noen god idé. Gå ut på terassen hver gang du ser noen komme på veien og slenge skjellord til dem? Det vil neppe gjøre deg særlig populær i nabolaget.
Jeg tolker "13.46 meter fra husvegg(terrasse)til vei" som 13,46 meter fra ytterste kant av terassen bort til ytterste grøftekant av veien. (Går det virkelig an å måle avstanden til en vei med én centimeters nøyaktighet? Det er altså ikke tretten og en halv meter, ikke tretten meter og førtifem centimeter, men tretten og førtiseks! Her er nøyaktigheten imponerende!)
Gå rundt i typiske boligstrøk og se hvilken avstand det er mellom ytterkanten av veien og ytterkant av terassen: Under tretten og en halv meter er svært så vanlig. Jeg tar ikke bryet her og nå med å gå ut for å måle med centimeter-nøyaktighet avstanden fra min terasse til boliggata; det er betydelig under tretten og en halv meter. Jeg ville aldri fått medhold i å nekte folk å gå nedover boliggata fordi det var til sjenanse for meg på terassen.
I dette strøket er jeg grunneier ut til midten av veien (i andre boligstrøk kan veien være kommunal grunn), men hvem som eier grunnen betyr ingenting for graden av sjenanse. At din vei er privat gjør ikke at du kan hevde deg mer sjenert enn om veien var offentlig. Hvis din vei ble ekspropriert av staten for å sikre allmennheten adgang til et stort utmarksområde uten annen tilgjengelighet, da ville du ikke bli mindre sjenert av at eieforholdet ble endret. Å si at jeg ikke kan påberope meg å bli sjenert fordi min boliggate fungerer som en offentlig vei, men at fordi du eier veien kan du påberope deg å være sjenert, selv om avstanden er betydelig større og har ikke vilkårlig motorisert ferdsel på veien, det holder ikke.
Hvis jeg føler meg sjenert kan jeg plante en to meter høy hekk mot fortauskanten. Eller jeg kan sette opp en leskjerm når jeg legger meg til solbruning på terassen. Eller noe sånn. Så lenge loven faktisk gir folk rett til å gå på denne veien (liksom de har rett til å ferdes i boliggata forbi min terasse) bør du forholde deg til det, framfor å forsøke å bekjempe lovene.
Naturligvis: Om du tar kostnaden med å anlegge 135 meter ny vei (jeg antar hytteeierne forventer at den er helårs-framkommelig med bil - langt mer enn et kutråkk!) og frese bort den gamle veien, og at nyveien gir like god tilgang til utmarksområdene som gamleveien, da får du det som du vil. Men til hvilken kostnad!
Du får det til å høres ut som om du har flyttet på landet for isolere deg fullstendig, eller best mulig, fra andre mennesker rundt deg. At du ikke ønsker å se noe av livet rundt deg - det er 'sjenerende'.
Les 'Den nye kapellanen' som jeg refererte til: For folkene på den lille fjellgården er det stikk motsatt: Det er så viktig at ferdafolk skal komme forbi dem og slå av en prat at det får fatale konsekvenser. Kinck setter det svært på spissen, men for mange er det slik at når du kommer deg ut av byen, enten det er på fjelltur, eller fisketur, eller du møter andre hundeeiere når du lufter din egen, eller du ser folkene på nabohytta ankomme: Du går ikke rett forbi med blikket stramt framover. Du hilser, slår av en kort (eller lengre, om du har tid) prat. Er avstanden for stor, vil du ihvertfall vinke og smile, kanskje du kauker en "Skitt fiske!"-hilsen om den som passerer har med seg fiskeutstyr.
Jeg forstår at du ikke er slik. Likevel vil du bo "på landet", der naboer som hovedregel har mye mer sosial kontakt med hverandre enn i byen. Du gir inntrykk av at du sosialt sett hadde passet bedre i en sjette-etasje leilighet i en storby-blokk med svært god lydisolasjon mot naboene.
Skulle likt å se et kart som viser hus, innmark, utmark, gammel vei og planlagt ny vei!
Hvis gammelveien fortsatt er en rimelig vei for fotgjengere å komme seg til et utmarksområde, får du ikke tatt fra dem den retten ved å sette opp ei grind. Det har vært tusenvis av grinder i jordbruksdistrikter for å holde husdyr på rett eiendom (den gang de fikk lov til å forlate fjøset ...); folk har gått gjennom dem i uminnelige tider.
Du må selvsagt lukke grinda når du har passert, men om noen gjør det, og fortsetter til utmarka, hva har du da tenkt å gjøre? Politianmelde dem for å gå på en vei som krysser innmark? Neppe noen god idé. Gå ut på terassen hver gang du ser noen komme på veien og slenge skjellord til dem? Det vil neppe gjøre deg særlig populær i nabolaget.
Jeg tolker "13.46 meter fra husvegg(terrasse)til vei" som 13,46 meter fra ytterste kant av terassen bort til ytterste grøftekant av veien. (Går det virkelig an å måle avstanden til en vei med én centimeters nøyaktighet? Det er altså ikke tretten og en halv meter, ikke tretten meter og førtifem centimeter, men tretten og førtiseks! Her er nøyaktigheten imponerende!)
Gå rundt i typiske boligstrøk og se hvilken avstand det er mellom ytterkanten av veien og ytterkant av terassen: Under tretten og en halv meter er svært så vanlig. Jeg tar ikke bryet her og nå med å gå ut for å måle med centimeter-nøyaktighet avstanden fra min terasse til boliggata; det er betydelig under tretten og en halv meter. Jeg ville aldri fått medhold i å nekte folk å gå nedover boliggata fordi det var til sjenanse for meg på terassen.
I dette strøket er jeg grunneier ut til midten av veien (i andre boligstrøk kan veien være kommunal grunn), men hvem som eier grunnen betyr ingenting for graden av sjenanse. At din vei er privat gjør ikke at du kan hevde deg mer sjenert enn om veien var offentlig. Hvis din vei ble ekspropriert av staten for å sikre allmennheten adgang til et stort utmarksområde uten annen tilgjengelighet, da ville du ikke bli mindre sjenert av at eieforholdet ble endret. Å si at jeg ikke kan påberope meg å bli sjenert fordi min boliggate fungerer som en offentlig vei, men at fordi du eier veien kan du påberope deg å være sjenert, selv om avstanden er betydelig større og har ikke vilkårlig motorisert ferdsel på veien, det holder ikke.
Hvis jeg føler meg sjenert kan jeg plante en to meter høy hekk mot fortauskanten. Eller jeg kan sette opp en leskjerm når jeg legger meg til solbruning på terassen. Eller noe sånn. Så lenge loven faktisk gir folk rett til å gå på denne veien (liksom de har rett til å ferdes i boliggata forbi min terasse) bør du forholde deg til det, framfor å forsøke å bekjempe lovene.
Naturligvis: Om du tar kostnaden med å anlegge 135 meter ny vei (jeg antar hytteeierne forventer at den er helårs-framkommelig med bil - langt mer enn et kutråkk!) og frese bort den gamle veien, og at nyveien gir like god tilgang til utmarksområdene som gamleveien, da får du det som du vil. Men til hvilken kostnad!
Du får det til å høres ut som om du har flyttet på landet for isolere deg fullstendig, eller best mulig, fra andre mennesker rundt deg. At du ikke ønsker å se noe av livet rundt deg - det er 'sjenerende'.
Les 'Den nye kapellanen' som jeg refererte til: For folkene på den lille fjellgården er det stikk motsatt: Det er så viktig at ferdafolk skal komme forbi dem og slå av en prat at det får fatale konsekvenser. Kinck setter det svært på spissen, men for mange er det slik at når du kommer deg ut av byen, enten det er på fjelltur, eller fisketur, eller du møter andre hundeeiere når du lufter din egen, eller du ser folkene på nabohytta ankomme: Du går ikke rett forbi med blikket stramt framover. Du hilser, slår av en kort (eller lengre, om du har tid) prat. Er avstanden for stor, vil du ihvertfall vinke og smile, kanskje du kauker en "Skitt fiske!"-hilsen om den som passerer har med seg fiskeutstyr.
Jeg forstår at du ikke er slik. Likevel vil du bo "på landet", der naboer som hovedregel har mye mer sosial kontakt med hverandre enn i byen. Du gir inntrykk av at du sosialt sett hadde passet bedre i en sjette-etasje leilighet i en storby-blokk med svært god lydisolasjon mot naboene.
Tror du skulle sett hvordan veien og eiendommer er lagt opp, før du kommer med konklusjoner... Sosial som fy jeg. Og elsker og stå å skravle med folk. Å jeg elsker å sitte ute og se ut fra terrassen min utover vannet mitt. Gjerne med matbit å hele familien samlet. Men liker særdeles lite at folk glor, eller tar seg friheten av og gå opp til oss for å slå av en prat mens vi har gjester etc. samt de som går forbi med hund, lar bikkja si drite og pisse på gresset mitt, spesielt da jeg sitter og spiser maten min.
Problemet er ikke at jeg ikke liker folk. Problemet er at folk eier ikke sosiale antenner eller oppdragelse og tar seg til rette for dem tror alt er allemannsrett.
Samme som en av hytte naboene. Jeg hadde nettopp fylt på jord på gresset å sådd. Bilen min var på verksted og jeg hjemme. Da snudde han bil og henger på ny sådde gresset. Unnskyldningen var, jeg trodde det ikke var noen hjemme jeg.
Nå kjenner jeg ikke deg, men utifra alt du skriver, ville jeg plassert deg i båsen for de jeg beskriver over her.
Burde vært allemannsrett over eiendommen din og oppå plenen din. Kanskje etter noen år ville du også forandret syn på enkelte ting.
Tror du skulle sett hvordan veien og eiendommer er lagt opp, før du kommer med konklusjoner...
Det er nettopp det jeg etterspør når jeg skriver
Skulle likt å se et kart som viser hus, innmark, utmark, gammel vei og planlagt ny vei!
Oppfordringen står fortsatt ved lag.
Du bør ellers prøve å holde tungen i rett munn når du argumenterer i denne saken: Anerkjenn først at allmennheten har lovbestemt rett til å gå på veien din, uansett om du liker det eller ikke.
Dernest: At en person har tatt seg til rette et helt annet sted, på din nysådde plen, er en helt annen sak! Du kan ikke bruke det som argument for å sette til side lovbestemte rettigheter på veien din!
Ingen påstår at det er greit at en halv-fremmed bilist kjører på din nysådde plen. Du står i din fulle rett til å reagere på det. Men din reaksjon kan ikke bestå i å sette til side allemannsretten på veien.
Vi får håpe at huset ditt ikke har noen dør mot nyveien. Det kunne jo hende at en bekjent stoppet ved huset ditt, gikk opp til døra og banket på, og du måtte svare "Beklager, det passer litt dårlig. Vi har gjester nå." For det er vanskelig å si for en som er "sosialt som fy" og "elsker å skravle med folk". Da er det bedre å innrette seg - og veiene - slik at man kan være fullstendig fri for noen som stryker forbi, og vil stikke innom for et "Hei!" i forbifarten.
Et minne fra barndommen, da vi var på sommerferie på min fars hjemsted. Via en slektning kom det et diskret spørsmål, om det var noe uoppgjort mellom min far og hans onkel Olav? Nei, det var det da ikke! Men Olav hadde sett min far gå forbi på veien forleden dag, uten å stikke innom! Hva skyldtes det?
Jeg ser at du også spør om råd om denne nyveien i et par andre tråder. Du vil tydeligvis ha den som landbruksvei - det er antagelig eneste mulighet i et lnf-område. Googler du litt om kravene, ser du at det er ditt ansvar å demonstrere at minst halve bruken av nyveien vil være knyttet til jordbruk / skogbruk. Særlig når veien skal legges gjennom dyrka mark - selv om jorda der er skrinn - kan det bli vanskelig å få gjennomslag, når du allere har en vei som åpenbart fungerer tilstrekkelig for gårdsdriftens del. Det kunne være vanskelig nok på "ordninær" dyrkamark. At det er i lnf-område gjør det ihvertfall ikke lettere.
Men om du klarer (svært tvilsomt!) å overbevise fylkeslandbruksstyret om at denne nyveien er så viktig for din gårdsdrift at du bare må ha den: Dere må stadig ha et veilag for å styre vedlikehold og den slags. Og da nytter det ikke å komme med at det bare er hytteeierene som bruker den, og de må ta vedlikeholdskostnadene selv! Har du hevdet da du bygde veien at minst halve bruken er din gårdsdrift, da kan du ikke laste mer enn halvdelen av kostnadene over til fordeling på de andre. Antagelig må du ta mer enn halvdelen, siden landbruksmaskiner belaster veien ganske mye mer enn en lett personbil.
Men ikke glem det: Kom med et kartutsnitt som viser "hvordan veien og eiendommer er lagt opp", slik at vi får bedre forståelse for hvorfor den lovbestemte allemannsretten børsettes til side, hvorfor det bør tillates nedbygging av dyrka mark, og hvorfor LNF-vernet bør settes til side.
Får heller legge om veien langt bak huset. Problemet løst.
Og kvaliteten på veien bør være slik at vedlikeholdskostnad ikke øker. Og så må dere opprette velstyrte
Det er helt flatt. Så det er vell den eneste og beste løsning på å styre allmennrettet vekk fra huset.
Velstyre, nødvendig eller bare praktisk
Å få folk til å velge en annen vei enn den de alltid har brukt kan være vanskelig. For litterært interesserte anbefales novellen "Den nye kapellanen" av Hans E. Kinck. (Teksten finnes på Den nye kapellanen, men formatteringen er håpløs!)
Da blir tomten gjerdet inn med port fra adkomstvei. Og der det var utgang fra tune, blir steng med plen og gjerde.
Veien rundt blir liggende helt inntil orginalen ved innkjørsel før den går i lang bue rundt. Veien blir på 135 meter.
Må jo si det er merkelig at alle hyttefolk har gjerdet inn tomta si. Nulle gjennomgang. Og andre bolighuset. Mens bruket og grunneier av alt dette må ha folk oppå tomta...
Målte opp.. er 13.46 meter fra husvegg(terrasse)til vei. Det er sjenerende i mine øyne...
Hvis gammelveien fortsatt er en rimelig vei for fotgjengere å komme seg til et utmarksområde, får du ikke tatt fra dem den retten ved å sette opp ei grind. Det har vært tusenvis av grinder i jordbruksdistrikter for å holde husdyr på rett eiendom (den gang de fikk lov til å forlate fjøset ...); folk har gått gjennom dem i uminnelige tider.
Du må selvsagt lukke grinda når du har passert, men om noen gjør det, og fortsetter til utmarka, hva har du da tenkt å gjøre? Politianmelde dem for å gå på en vei som krysser innmark? Neppe noen god idé. Gå ut på terassen hver gang du ser noen komme på veien og slenge skjellord til dem? Det vil neppe gjøre deg særlig populær i nabolaget.
Jeg tolker "13.46 meter fra husvegg(terrasse)til vei" som 13,46 meter fra ytterste kant av terassen bort til ytterste grøftekant av veien. (Går det virkelig an å måle avstanden til en vei med én centimeters nøyaktighet? Det er altså ikke tretten og en halv meter, ikke tretten meter og førtifem centimeter, men tretten og førtiseks! Her er nøyaktigheten imponerende!)
Gå rundt i typiske boligstrøk og se hvilken avstand det er mellom ytterkanten av veien og ytterkant av terassen: Under tretten og en halv meter er svært så vanlig. Jeg tar ikke bryet her og nå med å gå ut for å måle med centimeter-nøyaktighet avstanden fra min terasse til boliggata; det er betydelig under tretten og en halv meter. Jeg ville aldri fått medhold i å nekte folk å gå nedover boliggata fordi det var til sjenanse for meg på terassen.
I dette strøket er jeg grunneier ut til midten av veien (i andre boligstrøk kan veien være kommunal grunn), men hvem som eier grunnen betyr ingenting for graden av sjenanse. At din vei er privat gjør ikke at du kan hevde deg mer sjenert enn om veien var offentlig. Hvis din vei ble ekspropriert av staten for å sikre allmennheten adgang til et stort utmarksområde uten annen tilgjengelighet, da ville du ikke bli mindre sjenert av at eieforholdet ble endret. Å si at jeg ikke kan påberope meg å bli sjenert fordi min boliggate fungerer som en offentlig vei, men at fordi du eier veien kan du påberope deg å være sjenert, selv om avstanden er betydelig større og har ikke vilkårlig motorisert ferdsel på veien, det holder ikke.
Hvis jeg føler meg sjenert kan jeg plante en to meter høy hekk mot fortauskanten. Eller jeg kan sette opp en leskjerm når jeg legger meg til solbruning på terassen. Eller noe sånn. Så lenge loven faktisk gir folk rett til å gå på denne veien (liksom de har rett til å ferdes i boliggata forbi min terasse) bør du forholde deg til det, framfor å forsøke å bekjempe lovene.
Naturligvis: Om du tar kostnaden med å anlegge 135 meter ny vei (jeg antar hytteeierne forventer at den er helårs-framkommelig med bil - langt mer enn et kutråkk!) og frese bort den gamle veien, og at nyveien gir like god tilgang til utmarksområdene som gamleveien, da får du det som du vil. Men til hvilken kostnad!
Du får det til å høres ut som om du har flyttet på landet for isolere deg fullstendig, eller best mulig, fra andre mennesker rundt deg. At du ikke ønsker å se noe av livet rundt deg - det er 'sjenerende'.
Les 'Den nye kapellanen' som jeg refererte til: For folkene på den lille fjellgården er det stikk motsatt: Det er så viktig at ferdafolk skal komme forbi dem og slå av en prat at det får fatale konsekvenser. Kinck setter det svært på spissen, men for mange er det slik at når du kommer deg ut av byen, enten det er på fjelltur, eller fisketur, eller du møter andre hundeeiere når du lufter din egen, eller du ser folkene på nabohytta ankomme: Du går ikke rett forbi med blikket stramt framover. Du hilser, slår av en kort (eller lengre, om du har tid) prat. Er avstanden for stor, vil du ihvertfall vinke og smile, kanskje du kauker en "Skitt fiske!"-hilsen om den som passerer har med seg fiskeutstyr.
Jeg forstår at du ikke er slik. Likevel vil du bo "på landet", der naboer som hovedregel har mye mer sosial kontakt med hverandre enn i byen. Du gir inntrykk av at du sosialt sett hadde passet bedre i en sjette-etasje leilighet i en storby-blokk med svært god lydisolasjon mot naboene.
Tror du skulle sett hvordan veien og eiendommer er lagt opp, før du kommer med konklusjoner...
Sosial som fy jeg. Og elsker og stå å skravle med folk.
Å jeg elsker å sitte ute og se ut fra terrassen min utover vannet mitt. Gjerne med matbit å hele familien samlet. Men liker særdeles lite at folk glor, eller tar seg friheten av og gå opp til oss for å slå av en prat mens vi har gjester etc. samt de som går forbi med hund, lar bikkja si drite og pisse på gresset mitt, spesielt da jeg sitter og spiser maten min.
Problemet er ikke at jeg ikke liker folk. Problemet er at folk eier ikke sosiale antenner eller oppdragelse og tar seg til rette for dem tror alt er allemannsrett.
Samme som en av hytte naboene. Jeg hadde nettopp fylt på jord på gresset å sådd. Bilen min var på verksted og jeg hjemme. Da snudde han bil og henger på ny sådde gresset. Unnskyldningen var, jeg trodde det ikke var noen hjemme jeg.
Nå kjenner jeg ikke deg, men utifra alt du skriver, ville jeg plassert deg i båsen for de jeg beskriver over her.
Burde vært allemannsrett over eiendommen din og oppå plenen din. Kanskje etter noen år ville du også forandret syn på enkelte ting.
Det er nettopp det jeg etterspør når jeg skriver
Skulle likt å se et kart som viser hus, innmark, utmark, gammel vei og planlagt ny vei!
Oppfordringen står fortsatt ved lag.
Du bør ellers prøve å holde tungen i rett munn når du argumenterer i denne saken: Anerkjenn først at allmennheten har lovbestemt rett til å gå på veien din, uansett om du liker det eller ikke.
Dernest: At en person har tatt seg til rette et helt annet sted, på din nysådde plen, er en helt annen sak! Du kan ikke bruke det som argument for å sette til side lovbestemte rettigheter på veien din!
Ingen påstår at det er greit at en halv-fremmed bilist kjører på din nysådde plen. Du står i din fulle rett til å reagere på det. Men din reaksjon kan ikke bestå i å sette til side allemannsretten på veien.
Vi får håpe at huset ditt ikke har noen dør mot nyveien. Det kunne jo hende at en bekjent stoppet ved huset ditt, gikk opp til døra og banket på, og du måtte svare "Beklager, det passer litt dårlig. Vi har gjester nå." For det er vanskelig å si for en som er "sosialt som fy" og "elsker å skravle med folk". Da er det bedre å innrette seg - og veiene - slik at man kan være fullstendig fri for noen som stryker forbi, og vil stikke innom for et "Hei!" i forbifarten.
Et minne fra barndommen, da vi var på sommerferie på min fars hjemsted. Via en slektning kom det et diskret spørsmål, om det var noe uoppgjort mellom min far og hans onkel Olav? Nei, det var det da ikke! Men Olav hadde sett min far gå forbi på veien forleden dag, uten å stikke innom! Hva skyldtes det?
Jeg ser at du også spør om råd om denne nyveien i et par andre tråder. Du vil tydeligvis ha den som landbruksvei - det er antagelig eneste mulighet i et lnf-område. Googler du litt om kravene, ser du at det er ditt ansvar å demonstrere at minst halve bruken av nyveien vil være knyttet til jordbruk / skogbruk. Særlig når veien skal legges gjennom dyrka mark - selv om jorda der er skrinn - kan det bli vanskelig å få gjennomslag, når du allere har en vei som åpenbart fungerer tilstrekkelig for gårdsdriftens del. Det kunne være vanskelig nok på "ordninær" dyrkamark. At det er i lnf-område gjør det ihvertfall ikke lettere.
Men om du klarer (svært tvilsomt!) å overbevise fylkeslandbruksstyret om at denne nyveien er så viktig for din gårdsdrift at du bare må ha den: Dere må stadig ha et veilag for å styre vedlikehold og den slags. Og da nytter det ikke å komme med at det bare er hytteeierene som bruker den, og de må ta vedlikeholdskostnadene selv! Har du hevdet da du bygde veien at minst halve bruken er din gårdsdrift, da kan du ikke laste mer enn halvdelen av kostnadene over til fordeling på de andre. Antagelig må du ta mer enn halvdelen, siden landbruksmaskiner belaster veien ganske mye mer enn en lett personbil.
Men ikke glem det: Kom med et kartutsnitt som viser "hvordan veien og eiendommer er lagt opp", slik at vi får bedre forståelse for hvorfor den lovbestemte allemannsretten børsettes til side, hvorfor det bør tillates nedbygging av dyrka mark, og hvorfor LNF-vernet bør settes til side.