Jeg skjønner ikke hvorfor man gnager videre på dette. Den negative troverdigheten "man ikke gjøre gjeldende rettigheter mot godtroende erververe som det ikke fantes opplysninger om i grunnboka" er absolutt og ikke en gang brukerne av byggebolig kan endre på det.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Gjelder dette selv om TS har fått papirer om avtalen? Han er jo da gjort kjent med avtalen, men har unnlatt å lese dokumentasjonen han har fått?
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Gjelder dette selv om TS har fått papirer om avtalen? Han er jo da gjort kjent med avtalen, men har unnlatt å lese dokumentasjonen han har fått?
Den negative troverdigheten "man ikke gjøre gjeldende rettigheter mot godtroende erververe som det ikke fantes opplysninger om i grunnboka" er absolutt.
Man overtar ikke avtaler andre har inngått. Skal det gjøre må det foreligge en aksept, enten i form av skriftlig avtale eller en tinglysning.
Vi har normalt ikke regler inne avtaleretten som tilsier at passivitet binder, selv om det innimellom kanskje.
I denne saken er det tinglysning som gjelder, uansett om man er uenig eller vil prøve å finne smutthull som ikke finnes.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Vet jeg drar opp igjen en gammel tråd her, men dette syntes jeg ikke kan bli stående usagt. For det er ikke et absolutt svar på dette, dessverre.
Dersom ny eier visste eller burde visst om avtalen, så kan avtalen gjelde videre. Dersom kjøper har blitt forelagt papirer på en slik avtale, tror jeg det kan diskuteres om den fortsatt gjelder eller ikke. Tror ikke ny eier uten videre kan bare oppheve avtalen, om han har godtatt avtalen ved kjøpet.
"Mer usikkert er det hvor servitutten ikke er tinglyst, for da oppstår spørsmålet om den nye eieren visste eller burde ha visst om at eiendommen var beheftet med en servitutt. Dersom den nye eieren ikke visste eller burde ha visst om dette, kan ny eier ha ekstingvert (utslukket) servitutten, og servitutten faller da bort. Dette er likevel gjenstand for en konkret skjønnsmessig vurdering. I et tilfelle hvor servitutten viser seg i form av en fast tilstelning, vil det imidlertid sjeldent bli spørsmål om ekstinksjon. Dersom for eksempel servitutthaver har rett til å ha nøst på den tjenende eiendom, skal det lite til før den nye eieren burde visst om at eiendommen var beheftet med en slik rett fordi nøstet er synlig ved befaring av eiendommen."
Det du skriv her er naturligvis heilt korrekt; den mest påståelige debattanten i tråden er lite nyansert, denne tråden er et av fleire eksempel på like einsidige absolutte påstander fra den sida.
I dette tilfelle kan hevd også være aktuelt; Hevdede rettigheter har rettsvern uten tinglysing ihht tinglysningsloven §21, 2.ledd.
Grunnboken har etter norsk rett ikkje full negativ troverdighet, bl.a. hevd og enkelt panterettigheter,
Hevd kan vel ikke komme inn her? Det foreligger jo en avtale, mao begge parter har visst hvor grensa går og at bringbærbuskene stod på naboens grunn.
Avtalen i seg selv synes å være en avtale mellom to personer. Vil den da kunne ligge som et servitutt på eiendommen, uansett hvem som visste hva, når? Ev om en «visste ved at dette lå skult ii en stor dokumenthaug?
Men det har vært noen merkelige parter her, hvis naboen skulle få lov å plukke bær på tomten min så hadde det nok aldri blitt noen skriftlig avtale. Så begge parter har vært litt merkelige. Men kan dere gå sammen om å plante noen fine bærbusker hos naboen så han heller kan få noe bær selv der. Ofte vil vriene personer kunne lures til å gå med på det en vil hvis en bruker litt positive virkemidler.
Hevd kan vel ikke komme inn her? Det foreligger jo en avtale, mao begge parter har visst hvor grensa går og at bringbærbuskene stod på naboens grunn.
Avtalen i seg selv synes å være en avtale mellom to personer. Vil den da kunne ligge som et servitutt på eiendommen, uansett hvem som visste hva, når? Ev om en «visste ved at dette lå skult ii en stor dokumenthaug?
Poenget med hevd er jo å sikre etablerte rettar & avtalar som ikkje er tinglyste. Det jo ingen tvil om at nabo har avtale og at det gjeld denne eigedommen, spørsmålet er jo om bruksretten kan gjerast gjeldande ovanfor for ny eigar da denne ikkje er part i avtalen. Nabo kan hevde ein bruksrett ja; nabo er i god aktsom tro til å bruke eigedommen, han har brukt den regelmessig(bær & plen er vedlikeholdt), da er det hevdstid som gjenstår.
TS kan med eit brev avbryte hevdopparbeidinga (da er ikkje nabo lengre i aktsom god tro), og da har nabo utspelet om å gjere avtalen gjeldande ovanfor ny eigar eller å få tinglyst bruksretten.
Tenk om dette hadde vore ein skjult avløpsleding som naboen hadde fått lagt over eigedommen med ein ikkje-tinglyst avtale (med gammal eigar), en slik rett hevder ein (ikkje synleg bruk er 50 år, ellers 20 år) og denne saka blir tilsvarende.
Men på ingen måte rett fram nei. Men å tru at grunnboka er fasit er like lite rett fram til tross for alle påståelige debattanter.
Tinglysningslova: § 21 andre ledd: "For andre lovbestemte rettigheter enn pant har tinglysing ingen betydning, hvor ikke annet er særlig bestemt. Det samme gjelder rettserverv ved hevd."
Enig i at hevd er et omfattende og vanskelig emne og rettens avgjørelser kan komme som en overraskelse begge veier.
Her har TS kjøpt en eiendom med et målebrev og ev ikke blitt opplyst om at en vesentlig del er «gitt bort til evig tid ved avtale eller opparbeidet hevd. Ved kjøpet fremstod hagen som hans pr målebrev. Dersom han ikke har bruksrett til egen hage og ikke ble opplyst om dette av selger eller via tinglysning, må dette ansees som en mangel ved eiendommen som kanskje kan forfølges. Jeg stiller meg uforstående til at en opparbeider hevd ved å låne litt av naboens villahage til egne bærbusker.
En minnelig ordning kunne være at en får fastslått at arealet eies av TS og kun er til låns så lenge det ikke kommer i veien for TS’ planer, at naboen kan dyrke sine bær og at han lar ungene plukke fra 1-2 utpekte busker. Avtalen utgår dersom TS selger eller bærdyrkingen opphører.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Den negative troverdigheten "man ikke gjøre gjeldende rettigheter mot godtroende erververe som det ikke fantes opplysninger om i grunnboka" er absolutt.
Man overtar ikke avtaler andre har inngått. Skal det gjøre må det foreligge en aksept, enten i form av skriftlig avtale eller en tinglysning.
Vi har normalt ikke regler inne avtaleretten som tilsier at passivitet binder, selv om det innimellom kanskje.
I denne saken er det tinglysning som gjelder, uansett om man er uenig eller vil prøve å finne smutthull som ikke finnes.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Dersom ny eier visste eller burde visst om avtalen, så kan avtalen gjelde videre. Dersom kjøper har blitt forelagt papirer på en slik avtale, tror jeg det kan diskuteres om den fortsatt gjelder eller ikke. Tror ikke ny eier uten videre kan bare oppheve avtalen, om han har godtatt avtalen ved kjøpet.
Kilde:
https://jussformidlingen.no/tjenester/rettslig-info/tingsrett/
"Mer usikkert er det hvor servitutten ikke er tinglyst, for da oppstår spørsmålet om den nye eieren visste eller burde ha visst om at eiendommen var beheftet med en servitutt. Dersom den nye eieren ikke visste eller burde ha visst om dette, kan ny eier ha ekstingvert (utslukket) servitutten, og servitutten faller da bort. Dette er likevel gjenstand for en konkret skjønnsmessig vurdering. I et tilfelle hvor servitutten viser seg i form av en fast tilstelning, vil det imidlertid sjeldent bli spørsmål om ekstinksjon. Dersom for eksempel servitutthaver har rett til å ha nøst på den tjenende eiendom, skal det lite til før den nye eieren burde visst om at eiendommen var beheftet med en slik rett fordi nøstet er synlig ved befaring av eiendommen."
I dette tilfelle kan hevd også være aktuelt;
Hevdede rettigheter har rettsvern uten tinglysing ihht tinglysningsloven §21, 2.ledd.
Grunnboken har etter norsk rett ikkje full negativ troverdighet, bl.a. hevd og enkelt panterettigheter,
Avtalen i seg selv synes å være en avtale mellom to personer. Vil den da kunne ligge som et servitutt på eiendommen, uansett hvem som visste hva, når? Ev om en «visste ved at dette lå skult ii en stor dokumenthaug?
Poenget med hevd er jo å sikre etablerte rettar & avtalar som ikkje er tinglyste.
Det jo ingen tvil om at nabo har avtale og at det gjeld denne eigedommen, spørsmålet er jo om bruksretten kan gjerast gjeldande ovanfor for ny eigar da denne ikkje er part i avtalen.
Nabo kan hevde ein bruksrett ja; nabo er i god aktsom tro til å bruke eigedommen, han har brukt den regelmessig(bær & plen er vedlikeholdt), da er det hevdstid som gjenstår.
TS kan med eit brev avbryte hevdopparbeidinga (da er ikkje nabo lengre i aktsom god tro), og da har nabo utspelet om å gjere avtalen gjeldande ovanfor ny eigar eller å få tinglyst bruksretten.
Tenk om dette hadde vore ein skjult avløpsleding som naboen hadde fått lagt over eigedommen med ein ikkje-tinglyst avtale (med gammal eigar), en slik rett hevder ein (ikkje synleg bruk er 50 år, ellers 20 år) og denne saka blir tilsvarende.
Men på ingen måte rett fram nei. Men å tru at grunnboka er fasit er like lite rett fram til tross for alle påståelige debattanter.
Tinglysningslova: § 21 andre ledd: "For andre lovbestemte rettigheter enn pant har tinglysing ingen betydning, hvor ikke annet er særlig bestemt. Det samme gjelder rettserverv ved hevd."
Her har TS kjøpt en eiendom med et målebrev og ev ikke blitt opplyst om at en vesentlig del er «gitt bort til evig tid ved avtale eller opparbeidet hevd. Ved kjøpet fremstod hagen som hans pr målebrev. Dersom han ikke har bruksrett til egen hage og ikke ble opplyst om dette av selger eller via tinglysning, må dette ansees som en mangel ved eiendommen som kanskje kan forfølges. Jeg stiller meg uforstående til at en opparbeider hevd ved å låne litt av naboens villahage til egne bærbusker.
En minnelig ordning kunne være at en får fastslått at arealet eies av TS og kun er til låns så lenge det ikke kommer i veien for TS’ planer, at naboen kan dyrke sine bær og at han lar ungene plukke fra 1-2 utpekte busker. Avtalen utgår dersom TS selger eller bærdyrkingen opphører.