Vil tro det kommer an på hva som er avtalt når de lagde veien på din eiendom. Hvis det ikke finnes noen avtale, og de ikke har kjøpt en 3m stripe av din eiendom for å lage veien, og de prøver å nekte deg å bruke den, ville jeg svart med at hvis de ønsker å hindre deg i å bruke deres vei, må de flytte den vekk fra din eiendom.
Hvis du skal bruke den forholdsmessig mye vil det være naturlig at du også bidrar med vedlikeholdet av veien. Men om du bruker den mindre enn en gjennomsnittlig hytte, ville jeg sagt at ditt bidrag til fellesskapet er eiendommen.

På hytteområdet vårt så har bonden (som eier grunnen) 2 veiretter og han betaler sin andel av fellesutgiftene på veien gitt disse 2 andelene. Det skal være et veistyre for alle private veier. Jeg kan ikke se at det burde være noe problem at TS får en slik rett, har hytteeierne betalt mye for opparbeidelse så kan det jo hende at de ønsker litt tilskudd, men dette kan sikkert grunneier kanskje gi i naturalia også (arbeid eller tilsyn e.l.)

Som HSt er inne på så har dere da en felles privat vei. Den delen av veien som er felles er da tilgjengelig for alle.

I følge loven utgjør da de som bor langs veien et veilag som kan velge ett veistyre. Dere deler på utgiftene til vedlikehold, brøyting osv. Normalt pleier man å løse det slik at alle betaler likt, men men kan også dele betalingen ut fra hvor mye av veien man bruker hvis dette er veldig skjevt fordelt. Etter loven kan betaling også gjøres opp vha "naturalia", dvs at en vedlikeholder veien.

Ingenting i loven tilsier at noen kan nekte andre medlemmer å benytte den delen av veien som er felles. Men om man kun betaler ut fra hvor mye av veien man bruker så ser jeg et teoretisk poeng i at man bør begrense bruken av resten av veien siden man ikke betaler for vedlikehold av denne.

Men så lenge veien ikke er bommet så er den en del av det ordinære veinettet og tilgjengelig for alle, også folk som ikke bor der. Men dere kan altså sette opp bom for å forhindre akkurat det.

Så ingen kan nekte deg å bruke veien men om du ikke betaler for vedlikehold osv eller deltar i dette på annen måte så ville jeg begrenset bruken mest mulig.

Tingen er at jeg vurderer å skille ut flere tomter, å derfor lurer på hvodan det løses med veien. Det er ikke spesifisert annet i skjøtene en at de har veirett.
Jeg er ute etter hvordan det er rent juridisk, vil vite vilke lover og regler som gjelder før jeg kontakter naboene. Slik at jeg vet hva jeg har å forholde meg til.

I en slik sak har du også to begreper:

- grunn til vei, og
- selve veilegemet.

I dette tilfellet, før du selv bruker veien, så eier du grunnen, men har ikke andel i veilegemet og derfor ikke bruksrett til dette. Du må ev kjøpe deg inn i veilegemet og betale din del av driftsutgiftene.

(Amatør med magefølelse 

Kan du henvise til noe lovverk om dette?

Når ditt formål er å skille ut flere tomter bør du gjøre en avtale med veilaget om at de får noen kr for hver tomt som selges. Slitasjen på veien vil øke, men det vil også bli flere om å vedlikeholde den. I sum vil nok de faste utgiftene for eksisterende hytter gå ned, og følgelig bør de være interessert i å gjøre det beste for de nye tomtene. Det kan f.eks. løses ved at de som skal bygge pålegges å gruse veien på nytt etter endt bygging, ettersom trafikken i forbindelse med byggingen sikkert medfører noen skader på veien, og veien sikkert har endel hull allerede i dag.

Du har veirett med mindre du har gitt de andre en eksklusiv veirett. Det er det neppe gitt. Er det laget noen avtale? Det er vel tinglyst noe på din eiendom.

RM Saturday, September 8, 2012

Kan du henvise til noe lovverk om dette?

Veglova, http://lovdata.no/all/hl-19630621-023.html , særleg §54 og §55.

Merk at det vert skilt mellom vegen og eigedomen under vegen.
Dersom du var med på å bygge (eller kosta) vegen - og evt. seinare har vore med på vedlikehaldet, må du sikkert reknast med som medeigar i vegen. (Vegretten må vere ein del av hyttettomtene du selde og er neppe noko bidrag til sjølve vegen.)
Dersom ikkje, har du ingen rettar til denne vegen. 

Nye brukarar (nye hytter) må kjøpe seg inn i veglaget. Dersom dei noverande veg-eigarane absolutt ikkje vil ha fleire med,
kan du i ytterste konsekvens gå til retten (rettsleg skjønn).  Men du finn sikkert ei ordning med veg-eigarane.

for ordens skuld: eg er ikkje jurist....

Det er tinglyst veirett på hyttetomtene.