904    5    0  

Hevd/bruksrett

BJM
 1     0
Hyttenabo har tinglyst rett til sti/vei til hytta si på annen manns grunn, men velger å benytte seg av å gå på en sti som ligger på vår eiendom, siden dette er mer lettvint for dem. Kan de virkelig kreve bruksrett til stien på vår eiendom (de har gjort dette mer enn 20 år) når de har tinglyste rettigheter en annen plass? Hva skjer når vi fjerner stien, kan de da forlange å lage ny sti på vær eiendom?






   #1
 24,668     Akershus     0
Kan jeg ikke tenke meg. Det er en utbredt missforståelse at en opparbeider hevd og bruksrett kun ved å bruke en ting. En skal også ha vært i «aktiv god tro . Med tinglyst rett et annet sted, har en kjent til tinglysning, hatt adkomst og det er mindre sannsynlig at en i 20+ ar vært i aktiv god tro om at en har noen rettigheter over deres tomt.

Det sagt, er dette generende? En hytte ble solgt og kjøperen fikk spørsmål om stien over tomta. Dette har i alle år vært gangveien til ca 20 hytter: «Ikke noe problem, bare hyggelig å hilse på folk . Etter endel år ble hytta solgt igjen. Denne gangen tok ny hytteeier bryet med å bygge opp en mindre underbygging i naturstein og flyttet stien ca 10m til siden. Formelt kunne han kanskje ha pålagt de 20 å rydde seg ny vei, men valgte denne løsningen trolig for husfreden. Innsatsen var uansett beskjeden og alle er fornøyde.
En annen hyttenabo har gammel gangsti over et hjørne av tomta. Det er på baksiden av hans hytte. Plantet et bar furuer og dett var dett, stien brukes og av og til møtes vi til en prat.

I ditt tilfelle, kan naboen fortsette å gå? Kan dere ev akseptere at vedkommende går på et litt annet sted på deres tomt?
Signatur
HSt
   #2
 36,582     Lillestrøm kommune     0
Tomt er kanskje å definere som utmark også så da trenger de kanskje ikke hevd heller

Vi har på familiehytte noen naboer som går over vår tomt, men de spurte jo for 30-40år siden om det var ok. Nye eiere har kommet til som har overtatt den samme retten. I dette tilfellet har de også en mye lengre vei de kan bruke.
   #3
 24,668     Akershus     0
Utmark er jo et poeng, men allemannsretten forutsetter da at det ikke er til genanse, vanligvis definert som svært god avstand til (bolig)hus. Da er dette sjelden noe problem.

At naboen spurte om å få gå over en gitt tomt viser jo at de var klar over at dette var annen manns tomt og de vil trolig ikke opparbeide hevd eller bruksrett isolert sett. Så spørs det hva som ble avtalt, om dette var skriftlig og om tillatelsen var personlig eller for enhver senere brukere av eiendommen.

Det kan være greit å ha rettighetene i orden, men det kan óg være hyggelig å være grei med naboene.
Signatur
   #5
 3,587     0
allemannsretten forutsetter da at det ikke er til genanse, vanligvis definert som svært god avstand til (bolig)hus. Da er dette sjelden noe problem.

Det er vel ganske stor forskjell på hytte og bolighus her. Om en tilfeldig fjellvandrer stryker forbi hytta i fjellheimen, så nær at han kan stryke hånda over veggene, kan det umulig sies å "være til sjenanse". Man går ikke i stor bue utenom ei hytte - tvert om! Man går bortil for å se om det er noen der som man kan slå av en prat med!

Det er vel også hundreårig tradisjon for at om det ikke er noen på hytta, kan man gjerne sette seg på trammen for å spise nistepakken, hente vann i olla osv. - selvfølgelig under forutsetning at man ikke legger igjen søppel etter seg.

Selvsagt er det grenser her også. Hvis eieren av hytta i lia ovenfor hver eneste helg sleper et følge med to bjeffende hunder to tre hylende unger fram og tilbake rett forbi hyttedøra di, kanskje til og med hevder at han kan kjøre snøscooteren sin rett forbi hushjørnet ditt fordi det er "varetransport", både når de kommer på fredag og når de skal ned i bygda for å kjøpe helgekos på lørdag... Sånt ville være langt over i "sjenanse"-land.

Etter gammel norsk tradisjon er vel landskapet rundt hytta, ganske tett inntil, å betrakte på linje med en allmenning, uansett hvem som har skjøte på grunnen. Tidligere satte man pris på at noen strøk forbi og slo av en liten prat! (For en humoristisk litterær beskrivelse av akkurat det: Les Hans E. Kinck: Den nye kapellanen)