Rart, for i retningslinjer for bebyggelse i Norge, står det at boligtomt
ikke skal utskilles dersom det ikke er sikret veirett... mitt spørsmål er
derfor hvordan denne tomten er utskilt uten at det er sikret veirett...
En av grunnene til at dette er gjort, er at man ikke skal komme opp
i situasjoner som denne, der grunneier i ettertid kommer med
urimelige krav for veirett...

Sameieres innskudd på vei samt f.eks. vedlikehold siste 5år (evt. lengre hvis verdiøkende vedlikehehold er utført). Kapitalisert til d.d.

Tilføres veisameiet (og ikke tilbakebetales til de "gamle" eierne)

Det står i skjøtet mellom den ( dette er et hovedbruk som ikke har noen bustadenheter ) som har veirett og nabo som har lagt veien at fremtidige parseller skal ha bruksrett til veien. I dette tilfellet er det ikke grunneier som kommer med kravet, men nabo som la veien over hovedbruk for mer enn 30 år siden. Nabo har ikke veirett men en bruksrett slik som eg har fått. Eg hadde hatt forståelse for nabo dersom dette var en ny vei med asfalt, men dette er per dags dato en kjerrevei.

Da forstår jeg, du har veirett, men naboen har opparbeidet vei, som han
vil du skal være med å spleise på...
Tilby som du sier en oppgradering av veien, samt utvidelse til 3 meter,
og eventuelt kjøre på noen lass med frest asfalt... det burde holde...

Du har jo fått bruksrett på veien, så jeg skjønner ikke at du skulle være pliktig til å betale noe som helst. Det han som har bygd veilegemet krever er hinsidig en hver fornuft for en gammel smal og slitt vei. Men for å være rimelig med nabo og være villig til å inngå et kompromiss, så er jeg enig med siste forslag fra Elby. Asfalt er svinedyrt hvis man skal få det gjort skikkelig (av fagfolk og ikke sånne irske svindlere).

Takk for tilbakemeldinger. Er også usikker på om eg er pliktig til å betale noe som helst da eg har fått bruksrett av veiretthaver og har fått løyve til å bygge. Nabo henviser til vegloven § 53 og innpåkjøp, men der står det ikke om dette gjelder til de som har veirett eller om det er til eier av veglegemet. Uansett så har eg fått til et drøftingsmøte med veirettinnehaver, nabo og oss selv for å prøve å finne en løsning

En privat vei skal ha et veistyre, i prinsippet har da ikke "grunneier" noen mer å si en andre. På vei til hyttefelt er det selvfølgelig naturlig at de som kommer til senere betaler sine 30 eller 50k (begge tenkte tall) som de andre har betalt for å opparbeide veien samt alle store verdiøkende utlegg de har hatt siden. (f.eks. hos oss ca 30k ekstra for asfalt). Fordelen ved at dette betales til veistyre er at ingen får profitt på dette ut over at vedlikeholdskostnadene evt. kan reduseres i en periode.

Nå kjenner ikke vi alle detaljer her. Imidlertid, at TS har fått "veirett", innebærer ikke at han har fått andel i eksisterende vei(legeme), bare at han av grunneier har fått rett til å ordne seg slik at han kan komme seg frem til sin eiendom. Mest nærliggende og trolig underforstått, kan han kjøpe seg inn i eksisterende vei. Hvorfor skulle andre sponse hans vei?

Hehe, dette lukter det jordskiftesak av lang vei. Å måtte betale 100000kr pluss å asfaltere veien i 3 meters bredde. 120kvm med asfalt til 200kr kvm blir heftig for 50% andel i veien. Er han sikret bruksrett så kan han kun pålegges å ruste denne opp til den standard som er forventet at veien skal være. Dvs grusvei. Er den 2 meter brei så er den det.

Om det skal asfalteres, så må den kostnaden fordeles mellom alle brukerene/rettighetshaverene/medlemmene i veilaget, ut fra "same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen". (veiloven §53)

"Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar.

Det som i første ledd er fastsatt om vedlikehaldet av vegen, skal på same vilkår gjelde også for utbetring av privat vei." (asfaltering=utbedring, etter mitt syn.)

Reglene om vederlag for bruksrett til eksisterende vei står i §55: " Veglaget kan òg fastsette vederlaget for bruksrett til veg som alt ligg der. "

Min personlige vurdering er at det vederlaget bør settes til "innpåkjøperens" andel (og den andelen fastsettes "etter samme høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen") av hva det ville kostet å bygge tilsvarende vei, med den standard som eksisterer i dag (altså ikke-asfaltert; eventuell påkostning til asfaltering skrev jeg om i første avsnitt). Alternativt, tilsvarende andel av de opprinnelige byggekostnadene, korrigert for inflasjon. (bruker man konsumprisen for entreprenørtjenester, eller hva det nå kalles hos SSB, så bør de to utregningene samsvare ganske bra..)

Dette vederlaget betales til veilaget (som skal ha et styre, organisasjonsnummer og bankkonto -om det ikke finnes, så bør det opprettes...), og skal ikke fordeles mellom de opprinnelige rettighetshaverene/veibyggerene.