Han kan ikke nekte vei, da dette er en tinglyst servitutt, men ja det forsøkes å legge diverse hindringer for veien også. Her har jeg det juridiske på det tørre så det er nå greit nok, det skal nok ordne seg.
Er veiretten gammel? Husk at den "oppdateres" i takt med samfunnet. En veibredde definert for hest og kjerre i en 100 år gammel veirett kan omtolkes til en bredde for bil i dag. Det var en avsporing, uansett, jeg foreslår at du snakker med e-verket, eventuelt kommunen, om dette. Det kan umulig være første gang slike problemer oppstår i det aktuelle området? Finnes det alternative traseer for strømledningen?
Normalt vil jeg si at det er "legitimt" å nekte for inngrep på sin egen eiendom når inngrepet forringer verdien av eiendommen eller representerer andre former for risiko. På vår egen hytte skal vi i vinter legge inn vann/avløp tilkoblet det kommunale nettet. Opprinnelig skulle traseen gå over naboens eiendom (korteste vei), men han ombestemte seg og vil ikke tillate dette likevel. Selv om den aktuelle eiendommen er ubebodd, og selv om ledningen ville ligge helt i eiendomsgrensen. Årsaken var at ledningen legges grunt (bare fjell med litt gress på) og han anser risikoen for ledningsbrudd som høy(ere). Huset hans ligger like nedenfor, og det ville nok blitt bløtt i kjelleren hans dersom det skulle skje.
Dette forårsaker en betydelig merkostnad for oss, da vi må velge en mindre optimal og lengre trase. Men vi kan jo ikke krangle på det. Naboen gjør det ikke for å være "vanskelig", og jeg syntes oppriktig synd på han - han mannet seg opp i over en uke for å fortelle oss den dårlige nyheten...
Hei Nabo kan ikke nekte deg strøm selv om det er hytte. Kraftselskapet har konsesjon som innebærer at de har leveringsplikt. Naboen kan komme med ytringer om hvor trassen skal gå. Du skal ikke betale for ekstraomkostninger som strøm leverandør har med ekspropriasjon eller liknende. Strømselskapet vil i ettertid kreve nabo for sine ekstrautgifter med ekspropriasjon. Hvis nabo hadde vært tilkoplet strøm på sin eiendom så ville leverandøren stenge strømmen til han. Strøm leverandør eier ledning etterpå men du vil antagelig få anleggsbidrag på utgiftene på selve ledningen grøft eller luftspenn evt. oppgradering av trafo. Dette ordner seg sikkert, men bruk lovverket som ligger med.
Hei Nabo kan ikke nekte deg strøm selv om det er hytte.
Har ikke lest vedlegget, men hvis det er riktig hvordan kan da folk si at det skulle blitt månelyst hvis man gjorde noe på dems tomt eller at det er hytte og dermed ikke er krav til strøm?
Poenget mitt var at det ikke er leveringsplikt av strøm til hytter, logisk nok.
Så da kan de ikke benytte sin fremføringsrett siden det ikke er leveringskrav til hytter? Standardavtelen omtaler jo private forbrukere som (husholdning/hytter) og da må man jo gå ut fra at hvis de kan levere til ei hytte så kan ikke en vrang nabo stoppe det.
Hei Nabo kan ikke nekte deg strøm selv om det er hytte. Kraftselskapet har konsesjon som innebærer at de har leveringsplikt. Naboen kan komme med ytringer om hvor trassen skal gå. Du skal ikke betale for ekstraomkostninger som strøm leverandør har med ekspropriasjon eller liknende. Strømselskapet vil i ettertid kreve nabo for sine ekstrautgifter med ekspropriasjon. Hvis nabo hadde vært tilkoplet strøm på sin eiendom så ville leverandøren stenge strømmen til han. Strøm leverandør eier ledning etterpå men du vil antagelig få anleggsbidrag på utgiftene på selve ledningen grøft eller luftspenn evt. oppgradering av trafo. Dette ordner seg sikkert, men bruk lovverket som ligger med.
Takk for det vedlegget! Så lenge kraftselskapets avtale samsvarer med den standardavtalen, så burde jo saken være grei. Naboen er "installasjonseier" hos kraftlaget jf. §3-4. Usikkerhetsmomentet jeg sitter igjen med er om han må være installasjonseier på den aktuelle eiendom, eller om det holder at han er installasjonseier hos kraftlaget, altså kunde generelt.
Poenget mitt var at det ikke er leveringsplikt av strøm til hytter, logisk nok.
Dette hjemler du i?
Det er energiloven §3-3 som hjemler leveringsplikten. Den sier at "Den som gis områdekonsesjon etter § 3-2 skal levere elektrisk energi til abonnentene innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for."
Forarbeidene til energilovforskriften (Ot.prp. nr 43 (1989-90) presiserer leveringsplikten nærmere. Der kan man lese at "Leveringsplikten innebærer en plikt for fordelingsverket å la abonnenten knytte seg til fordelingsnettet og til å levere energi til forbrukerne innenfor det området som plikten gjelder for".
Av dette kan man konkludere at leveringsplikten er generell, og det er ikke noen avgrensning i forhold til hva slags bygningstype som ønskes tilknyttet.
Normalt vil jeg si at det er "legitimt" å nekte for inngrep på sin egen eiendom når inngrepet forringer verdien av eiendommen eller representerer andre former for risiko. På vår egen hytte skal vi i vinter legge inn vann/avløp tilkoblet det kommunale nettet. Opprinnelig skulle traseen gå over naboens eiendom (korteste vei), men han ombestemte seg og vil ikke tillate dette likevel. Selv om den aktuelle eiendommen er ubebodd, og selv om ledningen ville ligge helt i eiendomsgrensen. Årsaken var at ledningen legges grunt (bare fjell med litt gress på) og han anser risikoen for ledningsbrudd som høy(ere). Huset hans ligger like nedenfor, og det ville nok blitt bløtt i kjelleren hans dersom det skulle skje.
Dette forårsaker en betydelig merkostnad for oss, da vi må velge en mindre optimal og lengre trase. Men vi kan jo ikke krangle på det. Naboen gjør det ikke for å være "vanskelig", og jeg syntes oppriktig synd på han - han mannet seg opp i over en uke for å fortelle oss den dårlige nyheten...
Tror ikke det nødvendigvis er en regel. Det kommer vel an på områder der hytten ligger?
Nabo kan ikke nekte deg strøm selv om det er hytte. Kraftselskapet har konsesjon som innebærer at de har leveringsplikt. Naboen kan komme med ytringer om hvor trassen skal gå. Du skal ikke betale for ekstraomkostninger som strøm leverandør har med ekspropriasjon eller liknende. Strømselskapet vil i ettertid kreve nabo for sine ekstrautgifter med ekspropriasjon. Hvis nabo hadde vært tilkoplet strøm på sin eiendom så ville leverandøren stenge strømmen til han. Strøm leverandør eier ledning etterpå men du vil antagelig få anleggsbidrag på utgiftene på selve ledningen grøft eller luftspenn evt. oppgradering av trafo. Dette ordner seg sikkert, men bruk lovverket som ligger med.
Nett_Tilknytning_Standardavtalene_lesetilgang-1.pdf
Har ikke lest vedlegget, men hvis det er riktig hvordan kan da folk si at det skulle blitt månelyst hvis man gjorde noe på dems tomt eller at det er hytte og dermed ikke er krav til strøm?
Så da kan de ikke benytte sin fremføringsrett siden det ikke er leveringskrav til hytter? Standardavtelen omtaler jo private forbrukere som (husholdning/hytter) og da må man jo gå ut fra at hvis de kan levere til ei hytte så kan ikke en vrang nabo stoppe det.
Takk for det vedlegget! Så lenge kraftselskapets avtale samsvarer med den standardavtalen, så burde jo saken være grei. Naboen er "installasjonseier" hos kraftlaget jf. §3-4. Usikkerhetsmomentet jeg sitter igjen med er om han må være installasjonseier på den aktuelle eiendom, eller om det holder at han er installasjonseier hos kraftlaget, altså kunde generelt.
Dette hjemler du i?
Det er energiloven §3-3 som hjemler leveringsplikten. Den sier at "Den som gis områdekonsesjon etter § 3-2 skal levere elektrisk energi til abonnentene innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for."
Forarbeidene til energilovforskriften (Ot.prp. nr 43 (1989-90) presiserer leveringsplikten nærmere. Der kan man lese at "Leveringsplikten innebærer en plikt for fordelingsverket å la abonnenten knytte seg til fordelingsnettet og til å levere energi til forbrukerne innenfor det området som plikten gjelder for".
Av dette kan man konkludere at leveringsplikten er generell, og det er ikke noen avgrensning i forhold til hva slags bygningstype som ønskes tilknyttet.