Drikkevannsregelverket - som er lex specialis her - legger hovedansvaret for sikring av en vannkilde (om den er stor eller liten) på kildens eier. Det er også et forbud mot å forurense drikkevannskilder, men vannverkseieren (om det så er en brønn for 1 hytte) har plikt til å sikre kilden sin. Mangler enhver form for sikring er det vannverkseieren som har hovedansvaret. I et området med hyttebebyggelse er det påregnelig at naboer har dårlige kloakkløsninger, inklusive ulovlige utslipp.
Hvilket ansvar er størst? Det å ikke forurense, eller det å sikre?
Hvilket ansvar er størst? Det å ikke forurense, eller det å sikre?
Dette må avveies i hvert tilfelle. Min erfaring er at vannverkseieren tillegges hovedansvaret dersom han ikke har gjort noe som helst for å sikre vannkilden sin. Ser man på Veilederen til drikkevannsforskriften § 4 står det bl.a. at:
Bruken av offentlig fastsatt forbud etter drikkevannsforskriften § 4 må vurderes mot andre virkemidler. For eksempel har eier av vannforsyningssystem visse plikter med hensyn til beskyttelse av kilden(e). Denne plikten fremgår av drikkevannsforskriften § 14 første ledd. Disse pliktene vil vannverkseier kunne oppfylle bl.a. gjennom utøvelse av eiendomsrett, inngåelse av avtaler eller ekspropriasjon. Offentlig forbud etter § 4 vil bl.a. kunne være aktuelt i tilfeller der vannverkseiers eller andres eiendomsrett ikke gir hjemmel for nødvendige beskyttelsestiltak, og avtale ikke kan inngås. Dersom grunneiere ikke frivillig vil avstå rettigheter eller grunn, vil vannverkseier kunne søke om rett til å ekspropriere dette.
hjelper ikke å sikre brønnen hvis naboen stikker overløpsrør nedi brønnen (skrevet på kanten)
Nei, naboen kan ikke gjøre dette på din eiendom. Men på sin egendom kan han holde på som han vil (innenfor rammene av forurensingsloven) så lenge du ikke har sikret deg rettigheter til vannkilden.
hva hvis alle slipper ut kloakken ned i jonsvatnet (som er drikkevann til trondheim by)
jeg har ikke noe skyld i det. Trondheim by må sikre vannet sitt mener jeg
Jeg kjenner ikke til det vannverket, men dersom vannkilden ikke er sikret må vannverket ha rensesystmer som kan uskadeliggjøre enhver påregnelig forurensingskilde. Typisk tillates det ikke hytteutbygging i slike områder, og eksisterende hytter må ha tette kloakksystemer. I tillegg må vannverket rense som om noen faktisk slipper møkka si ut i vannet. På fagspråket kalles det "doble hygieniske barrierer".
Man har plikt til å beskytte vannkilden sin. Det blir vel noe at det samme som med strøm; man skal vel ha et anlegg som ikke blir farlig selv om naboen har en jordfeil?
Kanskje overraskende, men foreskriftene tar faktisk ikke hensyn til naboens jordfeil.
Kanskje ikke direkte, men NEKen og intensjonen bak forskriften gjør at man skal sikre seg mot naboens jordfeil.
Mener på at det er jordingshånboka at det står rett ut at NEK ikke tar hensyn til naboens jordfeil, men jeg er enig i at foreskriften sier at det skal være "trygt og greit" og det blir det jo også med dagens installasjonspraksis.
Hvilket ansvar er størst? Det å ikke forurense, eller det å sikre?
Dette må avveies i hvert tilfelle. Min erfaring er at vannverkseieren tillegges hovedansvaret dersom han ikke har gjort noe som helst for å sikre vannkilden sin. Ser man på Veilederen til drikkevannsforskriften § 4 står det bl.a. at:
Bruken av offentlig fastsatt forbud etter drikkevannsforskriften § 4 må vurderes mot andre virkemidler. For eksempel har eier av vannforsyningssystem visse plikter med hensyn til beskyttelse av kilden(e). Denne plikten fremgår av drikkevannsforskriften § 14 første ledd. Disse pliktene vil vannverkseier kunne oppfylle bl.a. gjennom utøvelse av eiendomsrett, inngåelse av avtaler eller ekspropriasjon. Offentlig forbud etter § 4 vil bl.a. kunne være aktuelt i tilfeller der vannverkseiers eller andres eiendomsrett ikke gir hjemmel for nødvendige beskyttelsestiltak, og avtale ikke kan inngås. Dersom grunneiere ikke frivillig vil avstå rettigheter eller grunn, vil vannverkseier kunne søke om rett til å ekspropriere dette.
Det viser seg ofte at fornuften ikke strekker til i domstolenene, men som en annen nevner så lurer jeg på hvordan man skal sikre seg mot at folk med viten og vilje tømmer gift rett i brønnen? For jeg vil si at det er rett i brønnen selv om man snakker om fire meter, som du selv sier så er dette ingenting. Jeg hadde anmeldt forholdet med en gang, og spedd på med mediene. Jeg kan strekke meg langt for naboen, men det finnes grenser. Idioter som dette ønsker jeg lengst mulig vekk.
Hvis naboen heller ut kloakk rett ved siden av en brønn han vet er i bruk til og med etter å ha fått pålegg om å rette opp i dette er han i mine øyne ikke ved sine fulle fem. Slike mennesker skal man være ytterst forsiktig med. Antar dette er på landet og da er det vel ikke usannsynlig at haglen står bak døren. I en slik situasjon blir en diskusjon om rettslige krav og rettigheter dessverre av underordnet betydning. Anse fyren som ikke tilregnelig. det er det tryggeste.
Nå er ikke jeg jurist, men etter å ha skummet litt i den forskriften med veiledning Forstår jeg ikke helt hvordan Blazius får det til å bli nærmest ene og alene eiers ansvar å sørge for at vannet ikke forurenses...
I §4 står det jo helt klar at det er forbudt å forurense drikkevannskilder. Et utvalgt sitat fra veiledningen: "Forbudet i første ledd retter seg mot enhver. Det vil blant andre si grunneiere i vanntilsigsområdet, bruksrettshavere, tomtefestere, ansvarlige for, eller de som utøver, virksomheter, samt allmennheten for øvrig. Forbudet etter § 4 første ledd håndheves av det offentlige."
Et annet sitat rundt eiers plikter: "For eksempel har eier av vannforsyningssystem visse plikter med hensyn til beskyttelse av kilden(e). Denne plikten fremgår av drikkevannsforskriften § 14 første ledd. Disse pliktene vil vannverkseier kunne oppfylle bl.a. gjennom utøvelse av eiendomsrett, inngåelse av avtaler eller ekspropriasjon. Offentlig forbud etter § 4 vil bl.a. kunne være aktuelt i tilfeller der vannverkseiers eller andres eiendomsrett ikke gir hjemmel for nødvendige beskyttelsestiltak, og avtale ikke kan inngås"
Og tilslutt et sitat fra §14 angående risikovurderinger for eier: "Kontrollmuligheter: Vannverkets muligheter til å begrense ulovlig aktivitet, for eksempel ulovlig installering av vannklosett i hytter."
Trådstarter har slik jeg leser dette oppfylt sine plikter ved å avdekke ulovlige forhold på nabotomten, og anmeldt dette til myndighetene (Politi/kommune/mattilsynet), samt informert naboen. Private vannkilder som kun forsyner egen husholdning er ikke godkjenningspliktige, det stilles da ikke samme krav til hygieniske barrierer feks (ref veiledningen til §.
Jeg kan ikke forstå forskriften på noen annen måte enn at vannverkseier plikter å kontrollere at ikke drikkevannet forurenses, og når forurensing oppdages melde dette videre til myndighetene. Det er ikke eiers ansvar å sikre at det er fysisk umulig å forurense vannkilden (noe som er vanskelig om ikke umulig å gjennomføre for private brønner).
Hvilket ansvar er størst? Det å ikke forurense, eller det å sikre?
Dette må avveies i hvert tilfelle. Min erfaring er at vannverkseieren tillegges hovedansvaret dersom han ikke har gjort noe som helst for å sikre vannkilden sin. Ser man på Veilederen til drikkevannsforskriften § 4 står det bl.a. at:
har man vitner på dette er saken klar.
hjelper ikke å sikre brønnen hvis naboen stikker overløpsrør nedi brønnen (skrevet på kanten)
hva hvis alle slipper ut kloakken ned i jonsvatnet (som er drikkevann til trondheim by)
jeg har ikke noe skyld i det. Trondheim by må sikre vannet sitt mener jeg
Veilederen til drikkevannsforskriften § 4
Nei, naboen kan ikke gjøre dette på din eiendom. Men på sin egendom kan han holde på som han vil (innenfor rammene av forurensingsloven) så lenge du ikke har sikret deg rettigheter til vannkilden.
Jeg kjenner ikke til det vannverket, men dersom vannkilden ikke er sikret må vannverket ha rensesystmer som kan uskadeliggjøre enhver påregnelig forurensingskilde. Typisk tillates det ikke hytteutbygging i slike områder, og eksisterende hytter må ha tette kloakksystemer. I tillegg må vannverket rense som om noen faktisk slipper møkka si ut i vannet. På fagspråket kalles det "doble hygieniske barrierer".
Mener på at det er jordingshånboka at det står rett ut at NEK ikke tar hensyn til naboens jordfeil, men jeg er enig i at foreskriften sier at det skal være "trygt og greit" og det blir det jo også med dagens installasjonspraksis.
Det viser seg ofte at fornuften ikke strekker til i domstolenene, men som en annen nevner så lurer jeg på hvordan man skal sikre seg mot at folk med viten og vilje tømmer gift rett i brønnen? For jeg vil si at det er rett i brønnen selv om man snakker om fire meter, som du selv sier så er dette ingenting. Jeg hadde anmeldt forholdet med en gang, og spedd på med mediene. Jeg kan strekke meg langt for naboen, men det finnes grenser. Idioter som dette ønsker jeg lengst mulig vekk.
I §4 står det jo helt klar at det er forbudt å forurense drikkevannskilder. Et utvalgt sitat fra veiledningen:
"Forbudet i første ledd retter seg mot enhver. Det vil blant andre si grunneiere i vanntilsigsområdet,
bruksrettshavere, tomtefestere, ansvarlige for, eller de som utøver, virksomheter, samt
allmennheten for øvrig.
Forbudet etter § 4 første ledd håndheves av det offentlige."
Et annet sitat rundt eiers plikter:
"For eksempel har eier av vannforsyningssystem visse plikter med hensyn til beskyttelse
av kilden(e). Denne plikten fremgår av drikkevannsforskriften § 14 første ledd. Disse
pliktene vil vannverkseier kunne oppfylle bl.a. gjennom utøvelse av eiendomsrett, inngåelse
av avtaler eller ekspropriasjon. Offentlig forbud etter § 4 vil bl.a. kunne være aktuelt i tilfeller
der vannverkseiers eller andres eiendomsrett ikke gir hjemmel for nødvendige beskyttelsestiltak,
og avtale ikke kan inngås"
Og tilslutt et sitat fra §14 angående risikovurderinger for eier:
"Kontrollmuligheter: Vannverkets muligheter til å begrense
ulovlig aktivitet, for eksempel ulovlig installering av
vannklosett i hytter."
Trådstarter har slik jeg leser dette oppfylt sine plikter ved å avdekke ulovlige forhold på nabotomten, og anmeldt dette til myndighetene (Politi/kommune/mattilsynet), samt informert naboen. Private vannkilder som kun forsyner egen husholdning er ikke godkjenningspliktige, det stilles da ikke samme krav til hygieniske barrierer feks (ref veiledningen til §
Jeg kan ikke forstå forskriften på noen annen måte enn at vannverkseier plikter å kontrollere at ikke drikkevannet forurenses, og når forurensing oppdages melde dette videre til myndighetene. Det er ikke eiers ansvar å sikre at det er fysisk umulig å forurense vannkilden (noe som er vanskelig om ikke umulig å gjennomføre for private brønner).
Puh, ble langt dette innlegget... ;)