Tinglysing i Norge har sin opprinnelse tilbake til vikingtiden, da viktige avtaler mellom to parter ble kunngjort muntlig på det lokale tinget (samlingsplassen). Hensikten med å lese opp avtalene på tingplassen var å ha vitner til å bekrefte avtalene. Etter hvert som samfunnsutviklingen fortsatte, kom behovet for å dokumentere avtalene skriftlig. Til å begynne med ble dette gjort ved at det ble engasjert skrivekyndige personer som kunne nedtegne de muntlige avtalene som ble inngått. Da det var viktig at nedtegnelsen av avtalene var riktig, måtte disse personene avlegge et løfte om upartiskhet og skriveførhet. På den måten oppsto begrepet «edsvoren skriver» om denne personen. Etter at det ble opprettet et register for fast eiendom (matrikkel), kunne avtaler knyttes til de enkelte eiendommene.
Tinglysing av en avtale er aldri noe vilkår for at den skal være gyldig og bindende mellom partene. Hensikten er å gi avtalen rettsvern overfor utenforstående (tredjemenn), dvs. at en som f.eks. kjøper en eiendom må respektere de rettigheter som er tinglyst selv om han ikke kjente til dem.
Hevd kan være et poeng, men det kan være vanskeligere å opparbeide hevd enn mange tror. Her må trolig kloakkeier ha vært overbevist om at han hadde rett til å legge sin kloakk over annen manns grunn, kanskje uten noen form for avtale. Det er ikke tilstrekkelig bare at kloakken har ligget der i mange år.
Her må trolig kloakkeier ha vært overbevist om at han hadde rett til å legge sin kloakk over annen manns grunn(...)
I utgangspunktet enig, men om eiendommen kanskje har skiftet eier siden kloakken opprinnelig ble lagt, og ny eier har vært i "god tro" i hevdstiden, så... Dette med hevd kan være et minefelt.
Minefelt. Her måtte ny kjøper av kloakken ha forsikret seg om at eier av grunnen var innforstått med at kloakken lå der og at kloakkeier hadde rett til det. Det er neppe oss gitt å ha noen klar mening om hevd her ut over at hevd er vanskelig å opparbeide.
Da foreslår jeg at du spør naboen om hva slags avtale han har gjort med tidligere eier av din tomt (kanskje har han en avtale å vise til. Kanskje har han bare tatt seg til rette). Og så tar du det derfra ...
Tinglysing av en avtale er aldri noe vilkår for at den skal være gyldig og bindende mellom partene. Hensikten er å gi avtalen rettsvern overfor utenforstående (tredjemenn), dvs. at en som f.eks. kjøper en eiendom må respektere de rettigheter som er tinglyst selv om han ikke kjente til dem.
Sier wikipedia. Så da så.
Dersom du ønsker å ha noe forhold til naboen så lønner det seg kanskje heller å ta en prat med de ?
Ikke vær så sikker på det... Reglene om hevd kan også komme inn i bildet her...
Her må trolig kloakkeier ha vært overbevist om at han hadde rett til å legge sin kloakk over annen manns grunn, kanskje uten noen form for avtale. Det er ikke tilstrekkelig bare at kloakken har ligget der i mange år.
I utgangspunktet enig, men om eiendommen kanskje har skiftet eier siden kloakken opprinnelig ble lagt, og ny eier har vært i "god tro" i hevdstiden, så... Dette med hevd kan være et minefelt.
Her måtte ny kjøper av kloakken ha forsikret seg om at eier av grunnen var innforstått med at kloakken lå der og at kloakkeier hadde rett til det.
Det er neppe oss gitt å ha noen klar mening om hevd her ut over at hevd er vanskelig å opparbeide.