8,729
18
0
Seksjonering, tinglysning, avtaler, hva gjelder?
144
Norge
0
Dette er i utgangspunktet ikke noen konflikt, men tenkte det passet her likevel.
Jeg har kjøpt en hageleilighet, eller en del av en tomannsbolig om du vil. Det er nederste etasjen i et hus med 3 etasjer. Jeg kjøpte av de som nå bor i de øverste to etasjene, altså den andre seksjonen. Da jeg kjøpte, fikk jeg med en del papirer. Blant annet papirene fra da den delen jeg kjøpte ble seksjonert ut. Såvidt jeg kan forstå fra tegningene så er en bod som de som bor oppe bruker, en del av min seksjon, ihvertfall tilhørte den min seksjon da seksjoneringen ble gjort. Jeg har ikke noen papirer som viser at seksjoneringen er endret på eller at noe ny deling er tinglyst eller noe sånt. Da jeg kjøpte var det ikke noe spørsmål for da visste jeg ikke noe om hvordan seksjoneringen så ut.
Det er etter seksjoneringen, men før jeg kjøpte, bygget en veldig enkel bod under verandaen til de oppe, som fulgte med delen av huset som jeg kjøpte. Det er blikktak og enkel kledning og en enkel hjemmesnekret "dør". Rett på bakken, taket er ikke tett, døren er skral. Mens boden som ifølge seksjoneringen hører til min seksjon er en del av huset, isolert, ordentlig dør med lås osv.
Et annet papir som jeg fikk sier noe om en avtale som er gjort mellom tidligere eiere. Dette er eiere før både meg og de som nå eier øverste del av huset. Denne avtalen sier noe om endring av parkeringsplasser og hvem som har ansvar for vedlikehold av hva på utsiden av huset. Denne avtalen sier at én av parkeringsplassene som de oppe forbeholder seg selv, skal disponeres av min seksjon. Dette er ikke noe som er tinglyst såvidt jeg vet, men en avtale mellom to tidligere eiere. Denne avtalen sier også noe om et gjerde som er satt opp, som gjør at boden som egentlig tilhørte min seksjon havner på de oppe "sin side". Det kan godt hende det er gjort en avtale mellom tidligere eiere i forbindelse med at dette gjerdet ble satt opp, og den nyeste boden ble gjerne bygget samtidig som dette også. Men avtalen sier ikke noe om bodene, kun hvem som skal male hvilken side av gjerdet og fordeling av parkeringsplasser.
Noen som har greie på dette, eller har noen tanker om hva som faktisk gjelder her? Eier jeg den "første" boden, så lenge ikke noe annet er tinglyst? Har det noe å si hva som ble sagt og ikke sagt på visning eller hva som var oppført i salgsoppgaven? Gjelder avtalen om parkeringsplassene fortsatt eller gjaldt den kun for de tidligere eierne? Jeg er ikke ute etter å lage noen konflikt, jeg er bare nysgjerrig på hva som gjelder sånn rent juridisk. Jeg skal spørre naboen oppe om hva de tenker og vet, men jeg har litt lyst å vite hva lover og regler sier også.
Jeg har kjøpt en hageleilighet, eller en del av en tomannsbolig om du vil. Det er nederste etasjen i et hus med 3 etasjer. Jeg kjøpte av de som nå bor i de øverste to etasjene, altså den andre seksjonen. Da jeg kjøpte, fikk jeg med en del papirer. Blant annet papirene fra da den delen jeg kjøpte ble seksjonert ut. Såvidt jeg kan forstå fra tegningene så er en bod som de som bor oppe bruker, en del av min seksjon, ihvertfall tilhørte den min seksjon da seksjoneringen ble gjort. Jeg har ikke noen papirer som viser at seksjoneringen er endret på eller at noe ny deling er tinglyst eller noe sånt. Da jeg kjøpte var det ikke noe spørsmål for da visste jeg ikke noe om hvordan seksjoneringen så ut.
Det er etter seksjoneringen, men før jeg kjøpte, bygget en veldig enkel bod under verandaen til de oppe, som fulgte med delen av huset som jeg kjøpte. Det er blikktak og enkel kledning og en enkel hjemmesnekret "dør". Rett på bakken, taket er ikke tett, døren er skral. Mens boden som ifølge seksjoneringen hører til min seksjon er en del av huset, isolert, ordentlig dør med lås osv.
Et annet papir som jeg fikk sier noe om en avtale som er gjort mellom tidligere eiere. Dette er eiere før både meg og de som nå eier øverste del av huset. Denne avtalen sier noe om endring av parkeringsplasser og hvem som har ansvar for vedlikehold av hva på utsiden av huset. Denne avtalen sier at én av parkeringsplassene som de oppe forbeholder seg selv, skal disponeres av min seksjon. Dette er ikke noe som er tinglyst såvidt jeg vet, men en avtale mellom to tidligere eiere. Denne avtalen sier også noe om et gjerde som er satt opp, som gjør at boden som egentlig tilhørte min seksjon havner på de oppe "sin side". Det kan godt hende det er gjort en avtale mellom tidligere eiere i forbindelse med at dette gjerdet ble satt opp, og den nyeste boden ble gjerne bygget samtidig som dette også. Men avtalen sier ikke noe om bodene, kun hvem som skal male hvilken side av gjerdet og fordeling av parkeringsplasser.
Noen som har greie på dette, eller har noen tanker om hva som faktisk gjelder her? Eier jeg den "første" boden, så lenge ikke noe annet er tinglyst? Har det noe å si hva som ble sagt og ikke sagt på visning eller hva som var oppført i salgsoppgaven? Gjelder avtalen om parkeringsplassene fortsatt eller gjaldt den kun for de tidligere eierne? Jeg er ikke ute etter å lage noen konflikt, jeg er bare nysgjerrig på hva som gjelder sånn rent juridisk. Jeg skal spørre naboen oppe om hva de tenker og vet, men jeg har litt lyst å vite hva lover og regler sier også.
Hvis boden er tinglyst på deg, og du ikke har avtalt noe annet, kan vel du kreve den.
Din seksjon gjelder derfor for hele den biten som ble definert ved seksjoneringen, dersom intet annet er tinglyst.
Disclaimer: er ikke jurist, men er rimelig sikker på dette.
Men det er også noe som heter "lov om boligsameier", som sier at et sameie skal ha generalforsamling og styre og at det kan gjøres vedtekter for sameiet. Disse vedtektene følger vel sameiet og ikke personer..? Jeg har ikke tinglyst hvilken del av tomten som tilhører min seksjon. Men det står i vedtektene for sameiet. Men hvis det ikke holdes offisielle møter og medlemmene skriver under på skriftlige vedtekter så synes jeg det burde kunne trekkes i tvil om det er gjort noen vedtak i det hele tatt. Når ingenting er vedtatt og man bare har latt det skure så får man problemer senere.
Jeg tenker også at seksjonering, og eventuelt andre ting som er tinglyst er hva som gjelder. En avtale mellom to midlertidige eiere bør vel sees på mer som en personlig avtale om bruk, og ikke noe som følger eiendommen til evig tid. Hvis man ønsker slike endringer så bør det vel formaliseres på en ordentlig måte.
Jeg tar jo et solid forbehold om eventuelle endringer som jeg ikke vet om. Er det noen måte jeg kan undersøke hva som faktisk er tinglyst på eiendommen? Kontakte kommunen? Jeg syns ikke situasjonen er spesielt trivelig. Jeg har ikke lyst å lage noen konflikt. Men hvis det er sånn at jeg faktisk eier dette, båden boden naboen bruker, og en bit av tomten, så må vi nesten finne ut av det. Hvordan blir det ved et eventuelt salg seinere? Kan de selge deler av min eiendom hvis de skal selge sin seksjon? Hva sier jeg til en eventuell kjøper hvis jeg skal selge, om at deler av eiendommen er lagt beslag på av naboen, uten god grunn til hvorfor?
Jeg fikk til svar av naboen at tidligere avtaler ikke gjelder, og at det står i prospektet og ble avtalt ved overtagelse at ting er som de er nå. Det blir en slags avtale om endring av bruken da? Salget ble gjort privat, med bistand fra advokat for selve overtakelsen. Det var ikke noe ordentlig prospekt utover annonsen på finn.no, såvidt jeg kan huske. Og jeg er rimelig sikker på at dette ikke gikk klart frem der, utover at det er oppramset at det fantes utvendig bod og 2 parkeringsplasser (det jeg har nå er vel mer 1,5 plass enn 2). Kanskje det finnes noe i kjøpskontrakten? Må sjekke det. Men jeg visste ingenting om at dette var del av min seksjon, og at vi avtalte at de kunne "få det av meg", for å sette det på spissen. Hvis dette inngikk i papirene ved overtagelsen, så har jeg i så fall glemt det og ikke forstått det der og da. Får ta en titt om det finnes noe der.
Og uansett, hvis det skulle finnes en avtale et sted her, så blir vel det en avtale på samme linje med avtalen om parkeringsplasser som var inngått mellom tidligere eiere, som nå ikke gjelder lenger? Og en eventuell ny avtale vil kunne bli gjort ikke gyldig på samme måte?
Prøv http://www.seeiendom.no/ > søk opp adresse - mer informasjon og ubekreftet grunnboksutskrift.
I tillegg er det mulig å bestille innsyn i bygningsmappa fea kommunen - enten gjennom infoland.no eller ved å kontakte kommunen ved arkivet.
Tomannsboliger med flere eiere plikter å ha et sameie, men det er ikke krav om registering i brønnøysundsregisteret. Sameiet plikter å se til at bygningsmassen er forsvarlig forsikret og har et gjensidig ansvar for felles bygningsdeler, og du finner eierbrøken i grunnbokutskriften som nevnt over.
Selve seksjoneringen står det ikke noe detaljert om. Er det vanlig eller uvanlig at eiendommen er formelt delt opp i seksjoneringen og ikke bare fordelt i sameievedtekter? Kommer kanskje an på hva slags bolig og eiendom det er snakk om? I vårt tilfelle så er det en ganske naturlig oppdeling egentlig med høydeforskjell på eiendommen omtrent midt på kortsidene av huset. Bortsett fra at naboen nå har en bod og en del av eiendommen som ligger i min "etasje" for å si det sånn.
Vi har felles utvendig forsikring, men ikke noen avtale om fordeling av vedlikehold, i og med at avtalen som fantes som blant annet omhandlet dette ikke lenger er gyldig ifølge naboen (inngått mellom tidligere eiere).
Ser du har rett, det er også rettskraftige dommer på dette. Se f.eks http://www.aftenposten.no/bolig/Tomannsbolig-kan-bli-et-mareritt-6710716.html
"Ville bruke hele hagen
En fersk dom fra Oslo tingrett viser hvor langt konfliktnivået kan nå.
Her har uenigheter om bruksrett til fellesareal fått en av eierne til å saksøke den andre.
Saksøkerne bor i første etasje i en tomannsbolig i Oslo, og ønsket å benytte seg av hele den felles hagen, og ikke bare en halvpart slik det forelå en avtale om mellom tidligere eiere.
De mente eierne i andre etasje hadde fått tildelt en mer gunstig hageflekk enn dem selv.
Beboerne i annen etasje ville ikke godta dette, og viste til at avtalen var bindende. De mente hagefordelingen var noe de la stor vekt på ved boligkjøpet.
Retten mente at avtalen inngått av de tidligere eierne var bindende, og tydelig vedlagt i salgsprospektet til boligen.
Saksøkerne i første etasje tapte dermed saken, og må ut med 170.000 kroner i saksomkostninger."