6,934
9
0
Selge vannrettighet til fritidsbolig
14
0
Jeg har i dag brønn som forsyner mitt og en nabo sitt hus med vann. Naboen har ingen skriftlige rettigheter til vann fra brønnen, alle rettigheter ligger på mitt skjøte. Vannledningen går fra ett felleseie over naboens tomt og til meg.
En hytteeier ønsker og koble seg på brønnen, men det er dårlig trykk allerede for meg og min nabo. Slik jeg ser det så kan jeg selge han vannrett og putte alle pengene i min lomme. Men da må hytteeieren legge ut for forbedring av trykket/vannforsyning slik at jeg og naboen min ikke får problemer med vannforsyningen.
Det er også en til hytteeier som muligens ønsker og koble seg til.
Grunnen til at jeg vurderer å selge vannrettighet til brønnen er at jeg får gjort utbedringer på min 50 år gamle brønn og for fordelt utgiftene hvis det skulle skje noe.
Men jeg lurer på om jeg har rett til og selge vannrett siden det er bare jeg som har de skriftlige rettighetene, eller har naboen eierrett til brønnen?
En hytteeier ønsker og koble seg på brønnen, men det er dårlig trykk allerede for meg og min nabo. Slik jeg ser det så kan jeg selge han vannrett og putte alle pengene i min lomme. Men da må hytteeieren legge ut for forbedring av trykket/vannforsyning slik at jeg og naboen min ikke får problemer med vannforsyningen.
Det er også en til hytteeier som muligens ønsker og koble seg til.
Grunnen til at jeg vurderer å selge vannrettighet til brønnen er at jeg får gjort utbedringer på min 50 år gamle brønn og for fordelt utgiftene hvis det skulle skje noe.
Men jeg lurer på om jeg har rett til og selge vannrett siden det er bare jeg som har de skriftlige rettighetene, eller har naboen eierrett til brønnen?
Samtidig lage en avtale om fordeling av kost i fremtiden.
Kanskej det er mer verdt enn å tviholde på vannretten din?
Det er akkurat det jeg tenkte på. Min nabo har ikke lyst til å gjøre noe med vannforsyningen, men jeg vet det bare er snakk om tid før det trengs utbedring og da kan det være greit å fordele kostnadene på flere. Brønnen var bygd på midten av 60 tallet.
Jeg vet at naboen kan kreve utbedring av vannforsyningen når flere kobler seg på, men jeg er ikke sikker på at naboen kan kreve andel av påkoblingsavgiften som hytteeier må betale. De har ikke tinglyst rett på vann fra brønnen, men huset deres er gammelhuset fra gården som brønnen i utgangspunktet forsynte med vann. Mitt hus ble bygd 20 år etterpå å koblet på samme brønn (gjort noen små oppgraderinger av brønnen). Deretter ble naboens hus ble skilt ut fra gården uten brønnrettigheter.
Det er selvsagt slik at jeg ikke ønsker problemer med naboen, men jeg er litt usikker på hvilke rettigheter jeg og naboen har angående brønnen.
Jeg ønsker og utbedre vannforsyningen og fordele fremtidige kostnader men er usikker på om det er noe jeg kan bestemme selv eller har naboen lik brønnrett. Hvis så er vil jeg ikke ha noen mulighet for å få gjort noe med vannforsyningen siden de ikke ønsker å bruke penger eller tid på utbedringer.
Og det er jo slik at hvis jeg utbedrer vannforsyningen så slipper de jo å bruke ei krone på det selv. Det er hytteeieren som bekoster utbedring av vannforsyning slik han selv har tilbudt seg å gjøre det.
Naboen har selvsagt rett til å hente vann fra brønnen. Det jeg lurer på er om jeg kan gjøre utbedringer og selge vannrett uten at naboen har noen rett til å stoppe utbedringen eller kreve andel av solgt vannrett. Naboen vil få bedre vannforsyning enn det er i dag og mindre kostnader hvis det trengs utbedringer senere da vi er flere og dele kostnadene på.
Ja, ei hytte står for det meste tom, men hyttefolk i dag bruker MYE vann, og det er ikkje alle brønner som leverer uendelig med vann.
Du skriver at "alle rettigheter ligger på [ditt] skjøte". Hva legger du i dette?
Du skriver også at vannledningen går fra "felleseie" (som jeg antar er sameiegrunn), via naboens tomt og frem til deg. Da lurer jeg på hvor vannkilden (oppkommet/brønnen) befinner seg? På din tomt, på sameiegrunnen eller på en annens tomt?
Nei, det trenger ikke være en tinglyst eller hevdet rett.
Tidligere eier av nabohuset ønsket å skrive en kontrakt med meg som han kunne tinglyse siden det ikke stod noe i grunnboka hannes om vann/brønnrett.
I mi grunnbok ligger det en tinglyst erklering som ga tidligere eier av gården(min) tillatelse til å anlegge brønn i felles utmark til 4 andre grunneiere. Samt legge ned vannledning over deres eiendommer. Brønnen ble gravd på deres felles utmark og vannledningen går over en av deres eiendommer.
Hvis dette gjaldt større verdier, ville jeg råde deg til å kontakte advokat. For dette kan bli komplisert, bl.a. siden det foreligger flere rettsforhold:
1. Din rett overfor de 4 andre grunneierne til å bruke brønnen på felles mark;
2. Din nabos tilsvarende rett overfor dem;
3. Forholdet mellom deg og din nabo vedr. bruken av den samme brønnen.
Vil du la ytterligere parter bli tilkoblet brønnen, må dette både være rettmessig overfor grunneierne på "brønntomten" og overfor din nabo. Mht. førstnevnte er dette ikke gitt: At man har brønnrett, betyr ikke at man kan bruke brønnen så mye man vil. Det kan ha vært en forutsetning om at brønnen kun skulle være til eget bruk, slik at retten til å tilby tilkobling til andre i området ligger hos sameierne i fellesskap. Dette kan jo de ha økonomisk interesse av. Hva som her er tilfelle, kommer i all hovedsak an på hva som ble avtalt/forutsatt da brønnretten ble stiftet.
Så til naboen din: Naboen din har rett til å bruke brønnen; antagelig kan både han og du fritt selge/leie ut deres andeler til andre.
Men når det er snakk om å la andre koble seg til separat slik at den totale bruken økes? Her er spørsmålet om din nabos rett er begrenset til hans egen bruk, eller om den også omfatter rett til å være med i salg til tredjeparter.
Hvis du skal ha rett til i realiteten å selge nye tilkoblinger til brønnen, mens din nabo kun har rett til egen bruk, innebærer det at din brønnrett rangerer høyere enn naboens. Forholdet får karakter av at du eier brønnen og således fritt kan tilby tilkobling til naboer, mens naboen kun har en begrenset rett. Spørsmålet du må stille deg, er om det er noe grunnlag for en slik differensiering av rettighetene deres. Erklæringen du nevner kan her være relevant.
Er det ikke slikt grunnlag, synes situasjonen å være at dere har brønnrett på like fot. Den naturlige konsekvensen blir at retten til å selge nye tilkoblinger ligger i et slags sameie mellom dere (såfremt den som nevnt ikke ligger hos grunneierne på brønntomten). Dvs. at dere har lik rett til gevinstene ved dette.