6,130    7    3  

To eierseksjoner på en tomt, mer problemer enn vi hadde trodd..

 2     0
Vi kjøpte en enebolig i april som skal stå ferdig i februar nest år. 

Vi ønsket at utbygger skulle bygge en garasje mellom oss og huset som bygges ved siden av og informerte om dette på første møte vi hadde med utbygger, som var i 22 august. 

Vi deler tomt med denne naboen, så vår garasje ville blitt på vår felles tomt mellom husene, det er god plass her. 

Naboen, som kjøpte 18 august, fikk beskjed om vårt garasje ønske 31 august og signerte kontrakt 1 september, nekter nå oss å bygge. 

Han har dessverre loven på sin side fordi med et sameie på to seksjoner så må man være enig i alt. 

Hva kan vi gjøre? Dette kommer jo til å bli et umulig samarbeid dersom en hver ting skal bli vetoet av den andre parten. Later i alle fall ikke til et godt naboforhold. 

Naboen, uten å ha snakket med oss noen gang, har involvert en advokat. 
Vi kan ikke søke kommunen om å dele opp tomta, for det må være ønsket av begge parter. 
Vi kan ikke heve kjøpet, for det er det ikke grunnlag for. 
Vi ønsker ikke selge for da taper vi masse penger. 
Vi er tapt for ideer, men vi har ikke lyst til å bare gi oss. Punkt en fordi vi trenger garasjen - ikke til bil, det er carport, men i hovedsak som lagring av utemøbler på vinteren, da vi har tre verandaer. Punkt to fordi det er urettferdig at en part kan bestemme på slik måte over den andre og det nå føles som en prinsipp sak. Punkt tre fordi naboen gikk så hardt til verks med advokat uten i det hele tatt å ha en samtale med oss.

Garasjen ville, selv om de påstår det motsatte, ikke gjøre noe med utsikten ut av deres vinduer. Vinduene det er snakk om er tre små soverom nede, som nå har utsikt mot vår vegg - ikke noe annet, og det ene av vinduene ville fått utsikt til en ny litt nærmere vegg.. Den er tegnet av samme arkitekten som har tegnet husene og har laget til å passe godt inn. Huseier mener også at det vil 'fortone seg som en påklatting'. 

Er det noen her som har noen ideer om hva som kan gjøres? Er mekling neste steg? 
I et sameiet med kun to seksjoner kan man få inn en tredje nøytral stemme med stemmerett? 
Det virker så vanvittig feil at en seksjon i prinsippet alltid har vetorett.. 

Det er for oss en kunne, burde, skulle sak at vi ikke snakket med utbygger tidligere for vi planla å be om garasjen med en gang vi kjøpte. Hadde vi gjort det så hadde nabo visst om det på forhånd. Men den gang ei. 

Det føles helt umulig å skulle flytte inn ved siden av noen som skal være på denne måten. Det ødelegger helt gleden vi har hatt om å flytte til et helt nytt hus. Og ikke minst så ser vi svært lite frem til å måtte samarbeide med disse menneskene om ting i fremtiden. Her kommer garantert ingen av oss å få lov til å gjøre noe av den andre noen gang. Har en gang tidligere hatt en brysom nabo, og da var det et midlertidig problem da det var høy utskiftning i nabolaget. Dit vi flytter nå har vi, og sikkert også naboen, planer om å bli en årrekke. 

Hva ville du gjort?

   #1
 2,018     Strømmen     1
I nyere tid bygges det en del boliger der eierformen er gjort via seksjonering,
noen ganger er uteareal tinglyst, med bruksrett, og andre ganger overlates det
100% til beboerne å regulere dette ved å opprette et sameie, med regler og
forordninger.. normalt så går dette veldig greit, andre ganger låser det seg helt.
I mitt nabolag ble det på 50 og 60 talet bygget en del firemannsboliger, som var
helt like bra begynnelsen, noen er sameier, og noen er borettslag tilknyttet BORI.
Felles for mange av de er at de har "vokst" i bredde og lengde, og det forundrer
meg at der noen ønsker å bygge på første etasje, så blir de enig med de i andre
etasje, om at de også vil bygge på, eller at de vil ha en stor altan oppå...
På denne tråden får vi ikke høre den andre part, kun slik TS fremstiller det, og
kanskje har han rett, at naboen er vanskelig, som kommer valsende med advokat
før han en gang har hørt om saken...
Men du spør om hva vi ville ha gjort... jeg ville prøvd å se det litt fra naboens side,
kan han også bygge seg en garasje på samme måten, eller blir det vanskelig... er
hus plassert slik at selv om naboen har mulighet, så må han bygge der han hadde
tenkt å ha hage... osv...
Naboforhold blir ofte ugreie når en av partene gjør et initiativ for å gjøre en endring,
og den andre ikke er enig, og det TS må tenke på er at det er han som har startet
dette... hadde han ikke gjort dette, så hadde ikke naboforholdet blitt vanskelig..
Dersom dere ikke enes, prøv å spør naboen om du kan plassere garasjen annerledes,
eller endre på arkitektur, la naboen få lov å være med å bestemme, det er i alle fall
psykologisk riktig... lykke til...
Signatur
   #2
 5,337     Tromsø     2
Vi deler tomt med denne naboen, så vår garasje ville blitt på vår felles tomt mellom husene, det er god plass her.
[...]
Punkt to fordi det er urettferdig at en part kan bestemme på slik måte over den andre og det nå føles som en prinsipp sak. Punkt tre fordi naboen gikk så hardt til verks med advokat uten i det hele tatt å ha en samtale med oss.

Du skriver det er god plass, men er det rettferdig at dere kan disponere denne delen av tomta uten naboens samtykke? Om dere lykkes med det, så er dere en part som bestemmer over den andre. Det er like urettferdig satt fra naboens synspunkt.

Dere oppfatter det som at naboen har gått "hardt til verks" fordi han bruker advokat? Så sant advokaten og hans brev er saklig, kan bruk av advokat tvertimot oppfattes som en forsiktig framgangsmåte: Man bruker fagfolk til å argumentere, i stedet for selv å risikere å trå feil og skape et dårlig naboforhold.

Råd: Skaff dere advokat selv. Advokater er flinke til å kommunisere med advokater.
Legg fram et forslag som gavner begge parter, f.eks. slik at begge får garasje eller en ekstra utebod for hagemøbler.

Og råd til andre som ikke har kjøpt ennå: Kjøp ikke enebolig eller loddrett delt tomannsbolig uten at hver av boligene har hver sin tomt med eget bruksnummer. Helst også med tomter utformet slik eller husene plassert slik at ingen trenger veirett over naboens tomt for å komme til sin egen.
Signatur
  (trådstarter)
   #3
 2     0
I sameie vedtektene så står det at 'Den enkelte sameier disponerer en naturlig del av tomta rundt hver bygning som er avgrenset av en forstøtningsmur mellom boligene.' Vi har god plass til å bygge garasje på vår del, som er mellom husene, og de kunne fint bygget en på andre siden av huset sitt, der de har tilsvarende stor plass til det. Det er parkeringsplasser der fra før.

Og jeg er helt enig i rådet ditt! Dette var noe vi ikke tok i betraktning da utbygger forsikret oss om at det ikke hadde noen praktisk betydning for oss annet enn at vi må ha et årsmøte en gang i året og være i 'styret'.

Vi har kommet frem til ved hjelp av advokat at vi skal sende et brev til de og be om forståelse, og spørre om de ønsker å benytte seg av å sette sine hagemøbler der, dersom de vil tillate oss å bygge den. Vi skal som sagt ikke bruke den som garasje, og det antar vi at de ikke er klar over. De har antagelig ikke noe sted å sette sine utemøbler de heller. Det er verken kjeller eller loft. Det er en sportsbod til hvert hus på 6 kvm, som de har på utsiden av sin carport, så de har mye større carport enn oss da vår bod er inni carporten grunnet et fjell bak huset vårt og et behov på passasje til lekeplassen der, som forøvrig er på vår del av tomta og kan disponeres av hele feltet.
   #4
 1,806     Trondheim     0
Har du lest Lov om sameie?

Alternativt kunne denne vært til anvendelse for din del?

Oppløysing.

§ 15.Etter varsel med rimeleg frist har kvar av sameigarane rett til å få sameiga oppløyst.
Kan tingen ikkje delast utan skade, skal han seljast gjennom namsmyndighetene etter reglane i tvangsfullbyrdelseslova så langt dei høver. Under elles like vilkår har ein sameigar førerett til å få sitt bod godteke. Gjev to eller fleire sameigarar like bod, og ingen av dei byd høgare, gjeld § 11 andre stykket tilsvarande dersom dei vil halda fram som sameigarar. Vil dei ikkje halde fram som sameigarar, skal det bodet som fyrst vart gjeve, godtakast. Svarar dei like boda til den høgste prisen tingen kan overtakast for, skal likevel tingretten ved lutkast eller på annan måte avgjere kva for bod som skal godtakast.
Krav om tvangssal kan fullførast utan at det ligg føre dom eller anna tvangsgrunnlag for oppløysing, når det ikkje er gjort motmæle mot kravet eller motmælet klårt er grunnlaust. Avgjerda høyrer under tingretten og skal takast i orskurd som kan ankast.
Kongen kan gjeva nærare føresegner om oppløysing og fullføring av krav om oppløysing.
Paragrafen her gjeld ikkje grunn som ligg i sameige mellom bruk.
   #5
 35     Drøbak     0
Jeg er advokat og jobber med eiendomssaker. Tvister i små sameier, og da særlig med to seksjoner, er meget vanlig fordi det ikke kan fattes flertallsvedtak. Konsensus er krevende.

Uteområdene er normalt definert som fellesarealer og slike disposisjoner krever da i utgangspunktet enighet mellom seksjonseierne.

Var vedtektene vedlagt ifm kjøp? I utgangspunktet må vedtektene vedtas av sameierne for å bli bindende, men om forslaget fra entreprenøren var fremlagt før kjøpet kan man anse det som en vedtakelse når det gjelder spørsmålet om eksklusiv bruksrett til omkringliggende hage frem til støttemur.

Problemstillingen for deres del er om det ligger innenfor den eksklusive disposisjonsretten å føre opp en garasje. Om dette ikke er særlig hjemlet i vedtektene, noe det sjelden er, er nok svaret dessverre nei, se eierseksjonsloven § 30 andre ledd. Flertallskravene gjelder nok selv om den aktuelle delen av fellesarealet er underlagt eksklusiv bruksrett.

En myk tilnærming med noen incentiver for naboen til å si ja er nok derfor den beste måten å forsøke å løse problemet, og dere trenger en dyktig advokat om det skal lykkes. Jeg hadde vurdert å heller invitere motparten til en kaffe på tomta og slå av en prat for å se om det finnes noen muligheter for en løsning, evt ved at de får noe som er viktig for dem - gjerde, hekk eller annet som de ønsker og som dere kan bekoste.

Funker ikke det må man sjekke om det kan utledes saklighetskrav for den andre seksjonseierens nektelse etter eierseksjonsloven, og vurdere om det er en sak som kan nå frem i domstolene. Kommer dere dit er det på tide å ringe en dyktig advokat - ikke en hvilken som helst advokat som jobber med alle områder og som skal lese eierseksjonsloven for første gang.

Sjekk om dere får tegnet forsikring med rettshjelpsdekning på huset, evt vent med å starte en skriftlig prosess til dere har overtatt - forsikringen dekker advokatutgifter på 80 eller 100' mot egenandel på 4000 + 20 % av overskytende. Forsikringen må ha trådt i kraft før det har oppstått tvist, altså at et krav er fremsatt og avvist. Rettshjelpsdekningen er grei å ha om det skulle bli advokatmat av saken.

Signatur
   #6
 1,806     Trondheim     0
Gode innspill du kommer med.
Som advokat.. Hva skal til for å gjennomføre §15 ?
Hva er konsekvensen av oppløsning? blir dette automatisk deling?
   #7
 35     Drøbak     0
Sameielovens gjelder generelt for tingsrettslige sameier, altså hvor to eller flere personer eier ting eller eiendom sammen. Eierseksjonsloven er en spesiallov for varig bruksdeling av fast eiendom med egen matrikkelenhet for hver seksjon. Den generelle oppløsningsbestemmelsen i sameieloven kan nok ikke benyttes for ensidig opphevelse av seksjonering.
Signatur