Jeg mener at du med veirett har rett til fri vei uten ubehaget ved å mase på naboen. At de stanser for av og pålessing er greit, men fast parkering midt i veien synes ikke jeg er bra nok.
Helt klart. Dette er jo sammenlignbart med å sperre vei med bom som rettighetshaveren ikke får nøkkel til, men må vente på at "tjeneren" (som i tjenende eiendom, ref. servituttloven etc) skal åpne den ved hvert enkelt behov, og det er absolutt ikke (etter mitt syn) innafor. Går det en vei (som andre enn du selv har veirett til...) over din eiendom, så kan du faktisk ikke (selv om det er du som eier grunnen veilegemet ligger på) sperre den (mer eller mindre langvarig; for å ta analogien til offentlige trafikkregler, så vil jeg, som deg, si at stans er innafor, parkering ikke) etter eget forgodtbefinnende, selv ikke om du lover å flytte deg ved behov.
Er det ikke mulig med dialog, ville jeg begynt med å parkere bak nabo og låst bilen. Neste gang han skal ut, har du veeeeeldig god tid til å finne nøkler, eller er opptatt med måltid e.l. Nytter ikke det, så gå en lang tur mens bilen din parkerer hans inne.
Jeg har hatt lignende forhold her jeg bor, nabo parkerte nederst i vår felles bakke når han ikke kom opp grunnet snøforhold, noe vi som regel greide fint, med litt fart. Han lagde plass så vi så vidt kunne smyge forbi, men uten fart kunne ikke vi heller forsere bakken. Det endte med at jeg skrev en skaderapport og ba han underskrive på at all skyld var hans i tilfelle vi skled inn i hans bil. Fra den dagen opphørte den slags parkering.
Spørsmålet mitt består likevel, er det noen som kjenner til rettighetene våre her? Vi har tinglyst avtale om veirett, kan nabo da parkere i veien med det argument at de flytter seg på forespørsel?
I henhold til servituttloven § 2 kan verken dere eller naboen benytte veiretten på en slik måte at bruken er en urimelig eller unødvendig ulempe for den andre parten. Hva som er urimelig vil være en en skjønnsmessig vurdering men jeg mener at slik du beskriver problemet er det et ganske klart brudd på denne retten.
Her har du jo muligheten til å sperre inne alle sammen ved å parkere bilen din i innkjørselen når du kommer hjem og naboen sperrer veien. Stopp i innkjørselen og skynd deg inn i huset ditt før de rekker å komme ut. Da får du snudd problemstillingen på hode og kanskje de skjønner tegningen.
Spørsmålet mitt består likevel, er det noen som kjenner til rettighetene våre her? Vi har tinglyst avtale om veirett, kan nabo da parkere i veien med det argument at de flytter seg på forespørsel?
I henhold til servituttloven § 2 kan verken dere eller naboen benytte veiretten på en slik måte at bruken er en urimelig eller unødvendig ulempe for den andre parten. Hva som er urimelig vil være en en skjønnsmessig vurdering men jeg mener at slik du beskriver problemet er det et ganske klart brudd på denne retten.
Takk for din henvisning til servituttloven, denne er fin for meg å henvise til, skulle vi måtte ty til mer dialog ved dette problemet.
Her har du jo muligheten til å sperre inne alle sammen ved å parkere bilen din i innkjørselen når du kommer hjem og naboen sperrer veien. Stopp i innkjørselen og skynd deg inn i huset ditt før de rekker å komme ut. Da får du snudd problemstillingen på hode og kanskje de skjønner tegningen.
Dette har så absolutt vært vurdert, per nå så kan det virke som at budskapet etter vår forrige dialog har sunket noe inn, da vi ikke har hatt en hendelse på noen dager.
Takker forøvrig alle for tilbakemeldinger og innspill.
Helt klart. Dette er jo sammenlignbart med å sperre vei med bom som rettighetshaveren ikke får nøkkel til, men må vente på at "tjeneren" (som i tjenende eiendom, ref. servituttloven etc) skal åpne den ved hvert enkelt behov, og det er absolutt ikke (etter mitt syn) innafor. Går det en vei (som andre enn du selv har veirett til...) over din eiendom, så kan du faktisk ikke (selv om det er du som eier grunnen veilegemet ligger på) sperre den (mer eller mindre langvarig; for å ta analogien til offentlige trafikkregler, så vil jeg, som deg, si at stans er innafor, parkering ikke) etter eget forgodtbefinnende, selv ikke om du lover å flytte deg ved behov.
Jeg har hatt lignende forhold her jeg bor, nabo parkerte nederst i vår felles bakke når han ikke kom opp grunnet snøforhold, noe vi som regel greide fint, med litt fart. Han lagde plass så vi så vidt kunne smyge forbi, men uten fart kunne ikke vi heller forsere bakken. Det endte med at jeg skrev en skaderapport og ba han underskrive på at all skyld var hans i tilfelle vi skled inn i hans bil. Fra den dagen opphørte den slags parkering.
I henhold til servituttloven § 2 kan verken dere eller naboen benytte veiretten på en slik måte at bruken er en urimelig eller unødvendig ulempe for den andre parten. Hva som er urimelig vil være en en skjønnsmessig vurdering men jeg mener at slik du beskriver problemet er det et ganske klart brudd på denne retten.
Har bodd her noen år nå, og det ble med den ene gangen😂😂
Takk for din henvisning til servituttloven, denne er fin for meg å henvise til, skulle vi måtte ty til mer dialog ved dette problemet.
Dette har så absolutt vært vurdert, per nå så kan det virke som at budskapet etter vår forrige dialog har sunket noe inn, da vi ikke har hatt en hendelse på noen dager.
Takker forøvrig alle for tilbakemeldinger og innspill.