4,942    6    1  

Veirett med en vri.

 3     0
Hei

Vi har en privat vei til huset som vi deler med to naboer. Vi har første avkjørsel som er ca etter 50m, neste nabo 5m etter oss og siste nabo har 100 meter etter vår avkjøring, det er der veien ender. Det er to grunneiere der veien går. Første 50M har en grunneier som ikke har nytte av eiendom, da det er en resterende bit fra en gård etter utskilling av tomtene vi eier. og de resterende 100 er det vår næreste nabo som eier.

Problemet har vi med naboen på enden, hun mener hun eier veien siden det var hun som var første bosetter og derfor anla veien. Er det i hele tatt mulig? Det eksisterer et dokument hvor det står "nabo 3s vei bygget og bekostet av nabo 3"

Nabo 3 er av den vanskelige sorten som de siste 15 årene har laget ufred årlig med alle andre naboene, bortsett fra oss. Det vil si, til nå. De er også de eldste i nabolaget, så fred blir det likevel innen 10 år, men vi vil gjerne ha dette på stell før.

All brøyting og strøing etter 2005 er det jeg og nabo 2 som har stått for, tidligere var det nabo 2 og til tider min far. Det har også vært noen sesonger hvor det har vært innleid.(98-99). Vi står også for kantklippingen. Deres bidrag på veien har vel ikke eksistert siden 96. De siste årene har de til tider brukt snøfreser selv på den 90 meter hvor det kun er han som er bruker.

Det jeg lurer på er:
Det er ikke ett veilag på den biten av veien. . Nabo 3 forteller at det er over hennes lik at det skal opprettes ett veilag. Vi vil gjerne ikke vente så lenge som nevnt tidligere.

Hva gjør man nå?



   #1
 2,820     0
At den innerste, og eldste, eiendommen/tomta/boligen opprinnelig bygde veien, og "eier" denne (selve veilegemet, og råderetten over det), selv om den går over annen manns eiendom(mer), er fullt mulig. Paralellen har du i kommunale veier, hvor kommunen opparbeider og eier veien, mens tomtegrensene ofte går midt i veien, altså at kommunal vei ligger på private tomter. (Mulig det gjøres på annen måte i nyere prosjekter, men slik praksis har i alle fall vært helt vanlig tidligere.)

Det har imidlertid ingen innvirkning på vedlikeholdsspørsmålet, men kan få andre ubehagelige implikasjoner: Selv om man har tinglyst veirett over en eiendom hvor noen andre har bygd vei allerede, så har man ikke nødvendigvis uten videre rett til å bruke den eksisterende veien uten å "kjøpe seg inn" i veien/veilaget (med mindre en tidligere eier allerede har gjort det, naturligvis). Se §53, 3. ledd:
Skjønnet kan fastsette at vederlag for bruksrett til veg som alt ligg der, skal omfatte ein forholdsmessig part av utgiftene til anlegg og vedlikehald av vegen.


"Veirett", juridisk sett, betyr minst like ofte "rett til å bygge vei (for egen regning) over annen manns eiendom", som "bruksrett til eksisterende vei".

For å vende tilbake til hovedproblemet: Når dere ikke blir "samde om korleis plikta til vedlikehald eller utbetring skal fordelast", ref. veglova §54 3.ledd og §55 2.ledd, så er det rettslig skjønn som er neste skritt.  Se veglova §60.
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1963-06-21-23#%C2%A760


  (trådstarter)
   #2
 3     0
Burde vel opplyst om at vi har kjøpt oss inn i veien lik nabo 2. Det eksisterer som sagt ikke noe veilag.

Både jeg og nabo 2 har byttet ut masser på deler av veien etter funn av røtter, masse fra fjellrensk(jord,sand,sten) som fyllmasse og deler av bærelag. Dette oppdaget vi etter vi la stikkrenner gjennom veien. Litt av en bekostet vei kan man si : - )

Da er det vel bare å vente..


   #3
 2,820     0

Burde vel opplyst om at vi har kjøpt oss inn i veien lik nabo 2.

Da er i alle fall noe som kunne vært et potensielt problem ute av veien. Da er det som sagt rettslig skjønn som eventuelt blir neste skritt i saken...
  (trådstarter)
   #4
 3     0
Etter at jeg nå har fått tilgang til skjøtet til nabo 3 ser jeg nå at nabo 3 kun har veirett.
De kjøpte en eiendom av gården og fikk med det også mulighet til å opparbeide seg vei fram til eksisterende vei som gikk til de andre naboene(går en annen privat vei hvor det er veilag som denne veien går inn på.)

Når vi skulle inn på veien etter bygging, var det til grunneier vi betalte for veiretten og dermed også fikk en avtale mellom grunneier og "vår" eiendom som ble tinglyst. Den avtalen som er tinglyst mellom de tre eiendommene i ettertid er visst noe som bare ble valgt å gjøre fordi de ikke orket mer spetakkel fra vestkanten. Den var da kun mellom de tre naboene, da er det vel ikke mulig siden grunneier var utelatt?

I vår avtale med grunneier står det at grunneier ikke har noe imot at veien over hans tomt blir opprustet med bedre standard, om vår eiendom ble knyttet til og vidre opprusting av vei i ettertid var også greit, men det måtte gjøres i enighet med grunneier.

Det betyr vel at hvis jeg vil gjøre noe med den biten av veien vi bruker trenger jeg kun å ta det opp med grunneieren vi har avtale med ? I den andre avtalen som er tinglyst mellom de oss naboene står det at vi har vedlikeholdsansvar på den biten og.

Høres dette rett ut ?
   #5
 5,569     1

Det er ikke ett veilag på den biten av veien. . Nabo 3 forteller at det er over hennes lik at det skal opprettes ett veilag.


Hvis jeg tolker loven rett så har dere allerede et veilag. Dere har bare ikke møter. Se §55. Loven sier ingenting om noens lik.
   #6
 183     Bergen     0
Hei, fant denne diskusjonen etter søkning på veirett. Har muligens en lignende sak på gang.

Kan du si noe om hvordan denne saken har gått?
Signatur