I vinter kjøpte vi ei hytte (helt til venstre på bildet) som vi ønsker å bruke året rundt. Denne har en tinglyst veirett over gårdseiendommen. Det ligger også ei hytte like ved, som vi tror bruker veien bare en sjelden gang på sommeren.



I vinterferien spurte vi om grunneieren kunne brøyte veien helt opp. Det gjorde han. Noe som kostet nærmere 1500 kr, siden han brukte litt over ei time på jobben. Etterpå klaget han over at traktoren var for stor til å brøyte veien. Han har en eldre, faktisk litt mindre traktor, så det er nok heller veien som er for liten/gjengrodd.

Dette reiser en rekke spørsmål:

1. Det er vi alene som skal betale for brøyting fra gården og opp? Om vi kjøper brøyting fra andre eller investerer i en snøfreser. Vil vi da måtte ta alle kostnadene? Grunneieren har intet ansvar for å holde veien åpen?

Vi tenker nå på å få et veilag på fote. Nabohytta kommer nok til å ønske minimalt vedlikehold og brøyting. Det samme med grunneieren, ihvertfall fra gården og opp.

2. Betyr det at vi må besørge alt av vedlikehold av den øverste veibiten selv?

Veien har tapt seg i vinter siden det ligger et tykt jordlag på topp. Jeg har begynt å grave vekk topplaget på de verste strekkene og lagt duk og pukk over. Alt for hånd (ikke spør hvorfor). Til neste økt har jeg spurt om grunneieren kunne være behjelpelig med å skrape vekk jorda i svingen rett ovenfor låven. Det hadde han ikke tid til. Det er da snakk om et lett tilgjengelig strekke på 10-15 meter. Han la til følgende: "Vi kjøre aldrig i bil op til låven, så vi har ikke nogen stor interesse i at holde den i noget bedre stand end den er nu."

3. I hva slags stand kan vi kreve å ha veien? Hva om de to andre enhetene bare stemmer oss ned i veilaget?

Jeg er for øyeblikket arbeidsledig, men om det ordner seg med økonomien, kommer jeg bare til å "peise på" med utbedringer, men det går ikke i dag. Derfor ønsker jeg å få avklart hvilke rettigheter vi har.

Et siste problem er svingen rett etter gårdsplassen, ved redskapsskjulet. Den er veldig krapp, og er i realiteten formet som en s på grunn av plena foran redskapsskjulet. Når vi da kommer opp den lange bakken fra hovedveien, og skal videre opp svingen som er enda brattere igjen, blir det vanskelig å holde farten oppe når det er isete underlag. Jeg måtte prøve mange ganger for å komme meg opp gjennom svingen der i vinterferien.

4. Kan vi på grunn av dette kreve at svingen rettes ut foran redskapsskjulet, altså at det spises av plena slik at vi kan kjøre med høy nok hastighet rett opp mot svingen?