14,747
9
4
Veirett over naboens eiendom.. sti eller kjørbar vei?
17
3
Vi har en tomt vi skal bygge hus på hvor kommunen nettopp har gitt dispensasjon. Tomten var opprinnelig en hyttetomt, men siden det ikke er lov å bygge hytte i Bergen kommune lenger får vi bygge hus.
For å komme til tomten er eneste mulighet over naboens tomt. I skjøtet vårt fra 1964 står følgende:
"Parsellen har rett til å bruke hovedbrukets vei frem fra offentlig vei, frem til reguleringsveien, videre har parsellen rett til å bruke reguleringsveien, det som ligger på hovedbruket, frem til parsellens grense, mot å delta forholdsmessig i opparbeidelsen og vedlikeholdet av reguleringsveien".
Så er spørsmålet: hva betyr dette? Vi har en veirett, men naboen mener veiretten kun er i form av en STI. Det står ingenting om bredde på vei i skjøtet, men vi tolker det derfor dithen at det er kjørbar vei, ettersom hele veien opp alle hus og hyttetomter i feltet + til vår tomt (som ligger helt i enden), er bilvei. Naboen har også kjørbar bilvei til sin tomt (enda det er en hytte). Naboen mener at på gamle kart er "veien" stipulert som STI, men det er også gjeldene for veien frem til hans hytte. Og HAN har vei. Vil ikke ordlyden "vei" da tolkes som det som definneres som vei med dagens bredde? Og har vi fått tillatelse til å bygge et hus der er det vel naturlig med kjørbar vei? Det ironiske med alt er at naboen faktisk har plassert hytten sin rett over der som "veien" er stipulert over til vår tomt. Han nekter å finne noen alternativ trassè, og hevder hardnakket at vi kun har rett på en sti... Denne foreslår han kan gå på nedsiden av tomten, som er en stupbratt skrent og ikke fremkommelig i det hele tatt...
Noen som vet hvem som har rett her??
For å komme til tomten er eneste mulighet over naboens tomt. I skjøtet vårt fra 1964 står følgende:
"Parsellen har rett til å bruke hovedbrukets vei frem fra offentlig vei, frem til reguleringsveien, videre har parsellen rett til å bruke reguleringsveien, det som ligger på hovedbruket, frem til parsellens grense, mot å delta forholdsmessig i opparbeidelsen og vedlikeholdet av reguleringsveien".
Så er spørsmålet: hva betyr dette? Vi har en veirett, men naboen mener veiretten kun er i form av en STI. Det står ingenting om bredde på vei i skjøtet, men vi tolker det derfor dithen at det er kjørbar vei, ettersom hele veien opp alle hus og hyttetomter i feltet + til vår tomt (som ligger helt i enden), er bilvei. Naboen har også kjørbar bilvei til sin tomt (enda det er en hytte). Naboen mener at på gamle kart er "veien" stipulert som STI, men det er også gjeldene for veien frem til hans hytte. Og HAN har vei. Vil ikke ordlyden "vei" da tolkes som det som definneres som vei med dagens bredde? Og har vi fått tillatelse til å bygge et hus der er det vel naturlig med kjørbar vei? Det ironiske med alt er at naboen faktisk har plassert hytten sin rett over der som "veien" er stipulert over til vår tomt. Han nekter å finne noen alternativ trassè, og hevder hardnakket at vi kun har rett på en sti... Denne foreslår han kan gå på nedsiden av tomten, som er en stupbratt skrent og ikke fremkommelig i det hele tatt...
Noen som vet hvem som har rett her??
Dispensasjon: Innebærer det at dere har fått tillatelse til å bygge hus, eller bare at dere får lov til å søke om å bygge helårsbolig på noe som tidligere er regulert til tomt for fritidsbolig?
Reguleringsvei: Hva er det, en vei regulert i en tidligere reguleringsplan? Det nevnes at den ligger på "hovedbruket", vil det si at den ikke går over naboens hyttetomt, eller at naboens hyttetomt ikke var skilt ut da dette ble skrevet?
Har han fått byggetillatelse midt i en trase regulert til vei, eller er hytta oppført ulovlig eller feilplassert i forhold til byggetillatelse?
Eller at dere misforstår hvor det var ment at veien er stipulert? Det vil forklare at beskrivelsen fra 1964 refererer til hovedbruket og ikke nevner ei hyttetomt.
Generelt:
I slike saker er det kommunen som har myndighet etter plan og bygningsloven, og godkjenner byggesøknad og evt. reguleringsplan, som må inneholde plan for adkomst og parkering. Dersom dere skal få (eller har fått?) byggetillatelse må dette være på plass. Kommunen kan gi avslag på søknad om byggetillatelse dersom det ikke finnes en brukbar veiløsning, eller de kan ekspropriere grunn dersom det er nødvendig for å sikre en tilstrekkelig adkomst.
Naboen kan protestere, men det skal ikke tas til følge dersom samfunnets nytte av tiltaket (ny bolig) er større enn naboens ulempe. Naboen kan anke til Fylkesmannen om han mener kommunen gjør feil.
Dere bør snakke med kommunen om dette. Samt løsninger for vann og kloakk, strøm og internett før dere bruker mye tid og penger på å utarbedie en byggesøknad..
Enig, snakk med kommunen.
Finnes det alternative traseer over naboens tomt for bilvei som teoretisk kan brukes, uten for mye ulempe for naboen?
Kan hende "Rett til vei", endrer innhold over tid, men her er vel en helhetsvurdering som må inn i hvert tilfelle. At det finnes flere/mange hytter i området som har vei i dag kan kanskje indikere at bilvei er rett forståelse i vår tid?
I denne saken kan det virke som om det er rett til bilvei, men hva er det de har regulert, og hvorfor har smartingen hytte på det som kan virke som regulert vei. Finnes det regplan og kart?
Det gjelder kun for traktorvei / kjerrevei.
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Hadde retten vært fra 1864 hadde du hatt en dårlig sak. I 1964 er det naturlig at vei betyr vei...
På det overnevnte kartet er det tegnet inn bilvei frem til en felles parkeringsplass (ca. 150-200 meter fra vår tomt). Herfra er det stipulert stier til tomtene rundt. Den dag i dag fortsetter veien (BILVEI) fra parkeringen, da til 6-7 hus og hytter. Dette mener jo vi styrker vår sak mtp å ha rett på å bygge bilvei..
Om naboen har fått tillatelse til å bygge hytte der som veitraseen var regnet opp, er uviss. Dette må vi sjekke opp i. Kommunen vil ikke blandes inn i slike veispørsmål, vi får beskjed om at det er av privatrettslig karakter og at vi må ordne opp oss imellom.
Vi har tenkt ut en alternativ trasse over naboens tomt for å komme til vår (uten å rive hytten som står der). Å legge veien der vi tenkte vil ikke medføre noen ulempe slik vi ser det, naboen vil ikke kunne se veien fra hytten sin. Problemet er at naboen har skilt ut en tomt i midten som den bygde hytten nå står på (der som veien skulle gått). Vi tenkte veien over en plen som ligger der i dag. Man vil kunne se veien fra denne hytten.. Men igjen, dette er jo ikke den midterste hytten sin tomt. Vi ser derimot ikke hvilken verdi naboklageren har av en gressflekk/plen som ligger vedsidenav nabo hytten og ikke er naturlig for dem å bruke.. Svaret vi får på dette er at plenen har "sentimental verdi" siden far til naboen laget denne i sin tid fordi han elsket å spille fotball..." Komplisert sak, vanskelig å forklare...
Vi har ingen andre muligheter for veitrasse slik vi ser det. Det er svært bratt og vi MÅ over nabotomten for å komme oss til vår tomt... Knauser, fjell og hytter/hus gjør det til at det vil bli store inngrep å legge veien på andre måter. Å ta litt av det ytterste partiet på en flatt plen mener vi da er rimelig.. Alternativt måtte vi ha sprengt oss gjennom fjell og veien ville nok blitt 200-300 meter lenger og MYE dyrere (noe vi ikke ser på som noe løsning).
Vi har fått dispensasjon til å bygge enebolig på tomten, men nabo har nettopp klaget. Dette pga veispørsmålet. Dette er ikke et spørsmål som tas opp i dispensasjonssaker, men det vil likevel kunne forlenge saksbehandlingstiden vår med opp til 3 år. Dette fordi klagen uansett må innom fylkesmannen. Vi har prøvd å få naboen til bordet for diskusjoner uten hell:( Han mener hardnakket at vi kun har rett på en sti..
Kort sagt:
Hold kommunen utenfor. De er tredjepart og har ikke noe med denne saken å gjøre.
Skjøtet oppgir at "reguleringsveien" skal gå frem til "parsellens grense", og du skriver at "reguleringsveien" alt er bygget (som bilvei). Samtidig skriver du om ulike traseer. Er spørsmålet ditt om du kan ta den eksisterende veien i bruk eller om du kan anlegge en ny vei over naboens grunn frem til din tomt? Hvorfor går ikke reguleringsveien helt frem til grensen?
Det kan være forholdsvis enkelt å argumentere for at du har rett til å benytte eksisterende "reguleringsvei", men jeg ser ikke umiddelbart hvordan skjøtet ditt kan gi deg noen rett til å anlegge en egen vei fra denne og frem til din tomt. Det måtte i tilfelle være fordi man forutsatte at reguleringsveien skulle gå frem til din tomt, slik skjøtet sier; så har man i ettertid lagt den i en noe annen trasé slik at den ikke går helt frem. Da kan man argumentere med at den opprinnelige rett til kjørevei helt frem til grensen er i behold. (Man kan nok argumentere imot dette også.)