1,123
31
1
Bremsebelegget delte seg fra metallplaten på Berlingo 1.4
352
Hordaland
0
Hørte dunkelyder ved bremsing og fikk svampe følelse i bremsepedslen. Det var etter at jeg kjørte ned fra Gullbotn (300 m høyde.) med fullt lass. Bremset på girene men det er ikke mye retardasjon i en liten bensinmotor. Bremseklossen på yttersiden var delt og anti vibra platen svidd Må man la være å ligge i 80 nedover bakkene. Jeg trodde god fart bør gi god kjøling på bremsene. Tar jeg feil eller bør jeg reklamere på den knekte bremseklossen?
Belegget burde allikevel ikke løsne på grunn av det, med mindre det har vært helt ekstremt varmt.
Klokkene ringer litt når han kjører ned brattebakken med full henger og en liten Berlingo. Det er mye energi som skal overføres (mgh => 0.5mv2). Man må bruke gir og motor aktivt, spesielt med små motorer. Fart kjøler ikke trommelbremser spesielt godt. Så du bør absolutt få ned farten. Som du ser av ligningen, vil du hente ut mer energi med kvadratet av farten og dette skal altså ut i ren varme. Det er betydelige mengder.
Bremsebelegg løsner pga varme og/eller rust. Står bilen parkert over lenger tid med håndbrekk på, så vil det ruste fast i trommel. Da er det mange som "jukker" bilen i gang og dette kan skade bremsebelegget. Hva vet vi egentlig om historikken?
Vil påstå dette ikke dekkes av garanti. Dette må nok bilfører betale og muligens legge om kjørestil hvis det er rom for å bremse mer på motor ned brattebakken.
For å løfte noe opp trengs energi. Når det senkes ned igjen, frigjøres denne energien igjen, i ditt tilfelle som varme.
Jo fortere man kjører nedover, jo fortere frigjøres energi. Kjører du ned en 300 meter lang bakke på 10 sekunder i stedet for 20, så frigjøres dobbelt så mye energi per tidsenhet.
Energien som frigjøres finner vi i stor grad igjen som varme i bremseklosser/bremsebelegg og bremseskive/bremsetrommel.
Jo mer tyngde man har, jo fortere må energien frigjøres. Veier bilen (for eksempel med lass) to tonn, blir det dobbelt så mye energi som frigjøres som om bilen (for eksempel uten lass) veier ett tonn.
Newton lærte oss at hastigheten på varmetransport i et materiale avhenger av blant annet av temperaturgradienten i materialet. For å få dobbelt så rask varmetransport trenger man også dobbelt så store temperaturforskjeller.
Varmen skal bort fra bremseklosser/bremseskive i to etapper: Den skal til overflaten på materialet i bremsesystemet (ved varmeledning) og den skal fra materialet over til lufta og bort (ved stråling og konveksjon). Hverken varmeledningen eller strålingen øker ved høyere hastighet. Man får mer konveksjon ved høyere hastighet, men det er ikke på langt nær nok til å oppveie for den økende varmemengden som skal transporteres bort.
Det er en grunn til at bremsene på en Ferrari er annerledes dimensjonert enn bremsene på en Trabant. På noen biler ser man også store luftinntak til bremsesystemet, og at bremseskivene har huller i seg for å forbedre varmetransporten ytterligere. Det er større hastigheter og større tyngder involvert. Kjører man en Berlingo må man ikke kjøre som om man har Ferrari-bremser.
Det er en grunn til at det i endel unnabakker er lavere fartsgrense enn ellers.
Det er en grunn til at før noen unnabakker står det eksplisitt at man skal geare ned.
Det er en grunn til at man lærer om nedgearing og lavere hastighet i bakker på kjøreskolene.
Det vil være snodig om noen skulle kunne reklamere på bremseklosser som er ødelagt på grunn av uvettig kjøring.
Vær glad for at det ikke skjedde noe alvorlig uhell!
Denne type kjøring er ikke denne typen bilberegnet for, tenker da på fart/ vekt og unnabakke........ Så selvsagt må eier dekke utgifterselv....
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
En varebil som ikke er beregnet for å kjøre med last? Så lenge ikke bilen er overlastet(at det ikke overskrider totalvekt/akselvekt) så skal det ikke være noe problem med en bakke på 300 meter. Hvis man bremser hele veien ned så vil nok bremsene bli varme, men det skal de tåle. Selv om det er de er "billigste" typen bremser som gjerne er på bilene med små bensinmotorer.
Hvor gammel er bilen?
Han har ikke nevnt noen ting om henger. Han skreiv "fullt lass". Ville tolket dette somfulllastet bil.
Mente faktisk kombinasjon som TS beskriver......
80 km i timen, full last og unnabakke.............bruk av både motorbrems og vanlig tyder på at farta kanskje har vært i overkant?
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Fra teorien så har jeg antatt at luftkjølingen av bremsene foran øker lik som med luftmotstanden, dvs med kvadratet av hastigheten. Da bør kjølingen øke like mye som bremseenergien øker. For å finne ut om det stemmer, monterer jeg en temperatursensor på bremseklossen.
Jeg bør vel ikke nevne hvor jeg har kjøpt klossene til bremsene på forhjulene, billige altså og de var nye i august ifjor. Omtrent ikke slitt da dette skjedde.
Det kom ikke som noen stor overraskelse, enkelte har nok allerede tippet det.
Det er ikke første gang, og helt sikkert ikke siste gang, bremser fra Biltema svikter, selv om det i dette tilfellet også var delvis sjåførens skyld.
Man får gjerne det man betaler for.
Denne bakken er det helt normalt å begynne i cirka 60 på toppen, trille nedover i tredje gir og bremse litt når en er i rundt 80.
Det er noen svinger på strekningen der en gjerne bremser litt i tillegg.
Nedstigningen er på cirka 1,5 km med ingen bremsebehov den siste milen før denne.
Tåler ikke bremsene dette mener jeg de aldri skulle vert i salg.
Personlig blir jeg ikke overrasket om det viser seg at belegget er løsnet på grunn av rust mellom metall og belegg, og ikke på grunn av lim som har smeltet.
Det er tross alt ikke Måbødalen det er snakk om.
Praktisk sett vil øverste delen av kaliperen gli lett mens nederste del er treg og ikke følger bevegelsene. Klossene vil da få varmgang mest på nederste del. Det kan forklare at bruddet i bremsebelegget var usymetrisk.
Gummihylsen er en ca 1,5 mm tykk og ca 1 cm lang hysle som tres inn på glidde bolten på et nedfrest felt. Hva skjer med gummihylsen når kalipperen blir varm? Utvider den seg og glidebolten blir enda tregere? Har dere sett tilsvarende løsning som fungerer så dårlig på andre bilmerker?
Hva WV egentlig byttet er jeg ikke sikker på.
Jeg tok det som et hint om at glidebolter skal sjekkes minst ved hvert dekkskift. Klosser er nok ikke ment å slites skjevt.
Som nevnt er varmeledning og varmestråling IKKE avhengig av hastigheten; det gjelder bare konveksjon. Alle tre metoder for forflytting av varme er vesentlige her. Antagelsen din er en smule tvilsom.
For å få relevante data må du da borre deg inn i godset. Måler du på overflaten vil du få et tall som avviker vesentlig fra hva temperaturen er lenger inn. Du har varmetransport mot utsiden, altså må det være en temperaturgradient, altså må temperaturen inni godset være høyere enn på utsiden. Bremseklossene går ikke i stykker på grunn av overflatetemperaturen.
Det blir litt som å måle vindhastighet med en vindmåler montert helt ned på bakken, eller å måle strømningshastighet i en elv med en sensor montert helt inne ved elvebredden. Begge vil selvsagt måle noe ned mot null, selv om det er kuling oppe i lufta og flom i elva.
Ser at det er bred enighet om det her selv om feilen kan ha vært en annen, men det her skjer ikke med kvalitetsbremser uansett hvilket merke det skulle være.
For å sette det på spissen, var det virkelig verdt det å spare de kronene? Spar heller penger på bildeler som ikke bidrar til å holde bilen på veien eller stopper den.
God natt
forteller oss at bremseskivene ikke får en økt kjøling med kvadratet av hastigheten som jeg har trodd i alle år. Det er bare noen få prosent økt kjøling fra 90 til 140km/t og da skjønner vi at forskjellen er enda mindre mellom f eks 50 og 80 km/t.
Forskjellen på energibehovet fra 60-80-90-100 er mye større enn folk tror. Spørsmålet er hvor fort man må kjøre før det er snillere for bremsene enn feks 60...
Disse faktorene er ikke store (forutsatt at lager og bremser fungerer som de skal), men jeg vil tippe at de oppveier for den økte kjølingen av økt fartsvind.