Biltilsynet bruker "kjettingjekk" i felt:

En innretning med en kjetting til å feste i tilhengerkroken. En annen som festes i draget. Imellom er en stang/hevarm/"spett". Med dette trekkes draget sammen. Mens testeren holder stramt, får du ordre om å kjøre frem. Hjulene skal kunne bringes til låsing på ren asfalt.

Trolig gjør de det samme på bremsetest i hallen, men da kan de sjekke virkningen på hvert hjul på bremsetesteren.

Går jo an å teste med litt last, med og uten bremsestaget tilkoblet. Mulig du kjenner forskjell, men det blir jo uansett bare en kvalitativ test.

Jekkemetoden hørtes fornuftig ut. Det bør jo kunne gjennomføres med et par jekkestropper. Trengs det noen måling på hvor hardt det skal jekkes før låsing inntreffer?
Man kan kanskje også sjekke bremsebalanse ved å stramme jekkestroppen ett og ett hakk og se om begge hjulene blokkerer omtrent på samme hakket?

Standard bremsetest for henger er å kjøre frem, ca 30 km/t, og bremse bestemt. Man kjenner godt når (og om) bremsen på hengeren slår inn.

Men mulig du tenkte litt mer avansert testing enn vanlig daglig kontroll?

Hengeren skal ut på lang tur med mye last i sommer. Vil gjerne sjekke at ting er ok i forkant - litt grundigere enn det jeg gjør for den årlige turen med hageavfall. Litt upraktisk å innse behovet for bremserep like etter toppen av en fjellovergang med full last.

Når jeg tok hengerlappen fikk jeg beskjed om at bremsene skulle testes ved å dra på brekket(på hengern) og prøve å kjøre framover. Brekket aktiverer det samme staget som påløpet, og testen er derfor god nok. Dette ifølge både kjørelærer og sensor.

Dette, sammen med at man sjekker at draget enkelt trykkes inn(f.eks rygge opp en bakke), burde være godt nok.

Kjørelærer og sensorer sover litt på sørlandet

Når en drar på håndbrekket så er dette et mye større drag enn fra kompresjonen av kulekoblingen så det er nok mulig å ha ok håndbrekk uten å ha bremsevirkning ved normal kjøring. Ellers er det ryggeautomatikk som demper bremsevirkning når hjulene ruller bakover, ellers måtte du ha hatt en innretning for utkobling av påløpsbremsen for å kunne rygge... Dvs hva bremse effekten er ved rygging avhenger av hvor godt/dårlig dette er justert. Synes det var svar over her som kan brukes som test.

De gjør vel ikke det? Test av brems ved å trekke til håndbrekk og kjøre frem, test av bevegelse i bremsedraget ved å rygge?

Dog, forekommer meg at det er litt forskjellige koblinger mellom drag, brekk og bremsestamg mellom de enkelte babrikatene.

Kompresjon av draget er kanskje den beste testen, mens kjørelærer kommer like etter?

Dere får løpe ut å se Håndbrekket trekker jo fantastisk mye i staget og ryggeautimatikken står beskrevet hos Tysse. Det er jo en strammemekanisme på staget som justerer inn stagets lengde til påløpsbremsens kompresjon. (Pga den ekstra bevegelsen på håndbrekket så låses hjulene ved rygging selv med ryggeautomatikken og brems med håndbrekk, rygger henger ned en bratt bakke hver gang jeg skal ut på denne måten).

He, he, har nettopp vært ute en tur. To forskjellige hengere, to forskjellige drag, to forskjellige løsninger. Det ene var pakket inn, så der så jeg mekanismen bare delvis.

Dersom du rygger ned en bakke, så inngår ingen ryggeautomatikk eller bremsing, hengeren henger på kroken.
Kan godt hende du har rett. Kompresjon av draget er mer plundrete og kanskje ikke nødvendig. Imidlertid, veivesenet tester med kompresjon av en eller annen grunn.

Ryggeautomatikken ligger i selve bremseskomekanismen i trommelen, den krever kraftigere drag i bremsestaget når den detekterer at hjulet triller bakover. Det er en ganske følsom greie. Bremsereversautomatikken skulle derfor koble ut deler av håndbrekkmekanismen også når en rygger manuelt, men økt slag lengde på håndbrems drar den på til låsing av hjul (rygger ned uten bil, kun håndbrems). Beklager, har sjekket dette før
Edit: Mulig håndbrekktesten kan brukes, men da må det være spesifisert et antall "klikk"/tenner på håndbrekket slik at en ikke drar på mer enn påløpskoblingen. Dette antall "klikk" kan jeg ikke og varierer sikkert fra type til type.

Da har vi forskjellig erfaring. Triller hengeren ned for hånd forlengs på brekket. Baklengs triller den nær fritt og er umulig for meg å holde igjen.

HSt Saturday, June 13, 2015

Ryggeautomatikken ligger i selve bremseskomekanismen i trommelen, den krever kraftigere drag i bremsestaget når den detekterer at hjulet triller bakover.

Altså at bremsene går på om du rygger opp en bratt bakke med gruslass?

Ja, En Tysse henger vil låse hjul hvis en rygger opp en bakke med full last og ryggeautomatikken ikke er justert korrekt (jeg tror du får noe bremseeffekt også med riktig justering, men ikke så mye at den låser seg). Du må ha en ryggeautomatikk på din henger også bare at "dra på håndbrems mer enn påløpskoblingen" ikke medfører at bremsen slår inn slik som på Tysse. Gammel båthenger bremser på samme måte, bakken jeg rygger ned er så bratt at jeg ligger på ryggen skliende ned bakken sammen med hengeren hvis jeg ikke drar på bremsen

Det vi har lært er at her er det tydeligvis store forskjeller så det som fungerer på et fabrikat gjør det ikke nødvendigvis på et annet. Det er en Tysse henger, enakslet, med tipp totalvekt ca 1350kg jeg beskriver.

petterg Friday, June 12, 2015

Man kan dra på håndbrekket og trekke hengeren fremover og kjenne at den bremser.
Man kan rygge i motbakke og se at påløpet blir trykket inn.

Nå kan jeg berette at de to nevnte testene gir en ekstremt falsk trygghet! Det viste seg at håndbremsen har langt større utslag på bremsestaget enn påløpet, slik at selv om håndbremsen bremset hengeren, gikk påløpet akkurat langt nok til å ta ut dødgangen på bremsestaget. Det var altså overhode ingen bremsevirkning, tiltross for at vanlige tester indikerte at bremsen fungerte!

Forsøket med å trekke inn påløpet med jekkestropp var heller ikke særlig vellykket. Jekken (eller jeg) var ikke sterk nok til å trekke påløpet langt nok inn. Bremsetesten ble derfor som følger:
Kjør ned en bratt bakke med last i hengeren og bråbrems. Påløpet ble da trykket godt inn av hengerens vekt. Så kunne jekkestroppen festes for å holde påløpet inne (og dra det litt ekstra inn) mens man rullet bilen fremover, ut på flata nedenfor bakken, og ut av det se/kjenne bremsevirkningen.

Jeg tror testen jeg lærte på BE var dra i håndbrekket på hengeren, rygg så langt det går (og dra i bilens brekk), slipp opp brekket på hengeren og forsøk å rygge videre (etter å ha sluppet opp bilens brekk). Da skal draget være presset sammen og ryggeleamikken "lurt".

Rygg så langt det går? Hvor langt bør det gå? Etter grovjustering av bremsen min (den tar fortsatt skjevt) kan man ikke rygge mer enn dragets innpress + kanskje 10cm. Det fordi brekket er fjærbelastet og så fort ryggeleamikken tillater rygging kompenserer brekket med å dra til veldig og alt står bom fast. Høres det ut som den oppførselen du testet?

Hva er forventet når man så slipper brekket på hengeren og prøver rygging? Er poenget da at påløpet er så mye inntrykket at bremsen ikke skal løsne noe når brekket slippes?

Utfra hvordan jeg ser mekanikken i påløp/håndbrems, ser jeg ikke at det skal være mulig at påløpet skal kunne holde bremsestaget like stramt som håndbremsen, med mindre man justerer den så stramt at maks håndbremsutslag er ETT hakk. (I min iver etter å rense gjenger for strammeskruen endte jeg med å stramme så hardt, og det var eneste gangen jeg kunne se at ikke påløpet hadde vesentlig mindre utslag enn håndbremsen.)

Ja egentlig rygge så langt clutchen tillater (hengeren skal jo fortrinnsvis stå på låste hjul med brekket på), og ja påløpet skal være trykket helt inn og uten brekk på hengeren skal hjulene fremdeles stå.

Men det er noen år siden (kan det nærme seg 10 år? (skummelt)) jeg tok BE.
Det var hvertfall ikke snakk om "stropping" av påløpet den gang da.

Forøvrig, måten jeg fant for å teste bremsebalanse var å bråstoppe i nedoverbakke, feste jekkestroppen for å holde påløpet inne, så la bilen rulle litt frem og se at begge hengerens hjul var låst. Så slapp jeg ut ett og ett hakk på jekkestroppen for å sjekke når hjulene begynner å rulle. I mitt tilfelle (etter å ha strammet staget slik at det er 5mm dødgang på påløpet, en spekk jeg fant ved googling), måtte den løsnes veldig mange hakk på stroppen fra det ene hjulet begynte å rulle til det andre hjulet også begynte å rulle. Med stroppen på det nivået jekket jeg opp det hjulet som begynte å rulle først, og kjente at det kunne snurres med håndkraft.

Jeg har altså en brems som ved blokkering på det ene hjulet, knapt har begynt å bremse på det andre. Jeg må åpne trommelen for å finne ut hva det skyldes.

Mistet svaret mitt her, er det ikke en fordeler mellom høyre og venstre brems i form av 2 gjenjestag midt under hengeren? Nå har jeg ikke vært ute å sett på Tysse hengeren så dette kan være noe jeg har sett på andre hengere. Har noen justert her må det bli skjevt. Så vidt jeg skjønner er det få bremsefabrikat/kulekoblinger i verden jeg fant noen tegninger på nettet for en god tid siden.

Jeg har alko påløp og aksling.
Bremsetaget trekker i en slags vippebeslag som har en wire på hver side. Med løs brems står denne vippet mot høyre. Med stram brems står den vippet mot venstre. Det er altså mye større utslag i wire på venstre side enn på høyre side. Og venstre er det hjulet som bremser minst.

I svaret som forsvant skrev jeg at jeg har prøvd maksimal nødbremsing med min Tysse henger i fjor høst da en hjort sto å så på meg når jeg kom rundt en sving. Når jeg sto stille 2m foran dyret så gløttet jeg i speilet og hengeren sto pent rett bak bilen. Men hengeren, Tysse, er ny så den viste bare at den var korrekt justert. Noen mulighet for at noen kan ha justert på midt koblingen der du ser ujevnt drag?

Edit: http://www.valeryd.no/fragor/montering_broms.asp Her står det at justering må gjøres ved hjulet ikke denne midtkoblingen.

www.hengerdeler.com viser også mye deler.

Min vurdering er at dersom midtarmen i utgangspunktet var justert slik at den sto tverr ved bremsing og nå er markant skjev, så indikerer det slitte bremsebånd en side.
Med nye bremsesko og rett justert i hjulet, skal åket justeres til tverr.

Legg ellers merke til instruksjonens bruk av lastestropper:

Sätt ett spännband mellan vagnen och kulhandsken och dra åt till dess att det börjar bromsa. OBS! Snurra hjulet framåt för att känna. Det ska börja bromsa lätt när du dragit ihop ca ¼ av påskjutaren. Justera med hjälp av att vrida på vantskruven.
Dra nu åt ca ½ av påskjutaren och nu ska båda hjulen låsa. Om endast ett hjul låser så släpper du på justering på den sida som låser och testar igen. OBS! Snurra hjulet framåt för att känna.

petterg Wednesday, June 17, 2015

Jeg har alko påløp og aksling.
Bremsetaget trekker i en slags vippebeslag som har en wire på hver side. Med løs brems står denne vippet mot høyre. Med stram brems står den vippet mot venstre. Det er altså mye større utslag i wire på venstre side enn på høyre side. Og venstre er det hjulet som bremser minst.

Jeg mener at den skal bremse skeivt, altså mer på det ene hjulet enn det andre. I alle fall når bremsen utløses med wire dersom du mister hengeren. Da skal den gå mot høyre (altså venstre hjul skal bremse minst). Antar at det er for å forhindre at den treffer motgående trafikk dersom du mister den.

Kan ikke se at det er noe som skulle påvirke at den bremser skjevt. Bremsene er symmetriske. Åket er symmetrisk. Bremsevirkningen er symmetrisk.

Fra siden "Tilhenger" på Wikipedia:

...de fleste hengere har nødbrems som skal bremse hengeren om hengeren hopper av hengerfestet. Dette gjøres av en sikkerhetswire / kjetting som festes i kjøretøyets hengerfeste. Denne er påbudt å bruke. Om hengeren hopper av under fart vil wiren stramme seg, og utløse nødbremsen, som er utformet slik at det bremses hardere på høyre enn på venstre side, slik at hengeren vil styre mot grøften og ikke mot møtende trafikk. Føreren kan da bråstoppe kjøretøyet trygt uten at hengeren kommer etter.

Så er det ikke oppgitt noen referanse, så hvor god denne informasjonen er kan jeg ikke si noe om, selvsagt.

Det utsagnet på WP har jeg ikke tillit til:
1) påstanden er relativt fersk. Lagt inn av en signatur med kun to redigeringer. Det er etterspurt referanse - ingen reagerer. Det antydes videre noe om bråbremsing og at en ikke skal bli påkjørt av egen henger. Bremstroppen ryker og hengeren bremser og skal snarest bringes til stans. Om den treffer deg er bare en fordel - da treffer den ikke noen andre.

2) Jeg ser ikke noe i bremsenes oppbygning som skulle tilsi en slik skjev-funksjon. En skjevfunksjon vil skape en rotasjon i hengeren under normal bremsing. Det kan påvirke trekkbilen, noe som er generelt uheldig og kanskje farlig på glatt føre.

Det er kanskje en sammenheng mellom det du skriver og det faktum at det ikke ligger noen referanse på utsagnet på Wikipedia..

HSt Thursday, June 18, 2015

Edit: http://www.valeryd.no/fragor/montering_broms.asp Her står det at justering må gjøres ved hjulet ikke denne midtkoblingen.

Det var en fin link!

Selv om Wikipedia hadde hatt en referanse, foretrekker jeg at hengeren bremser ganske likt på begge sider. Jeg kan støtte at hvis det først skal være skjevt, bør det være hardest på høyre side hvis man kjører på steder uten fortau eller kollektivfelt. Jeg kjører imidlertid mest på steder med fortau og kollektivfelt.
Men denne skjevheten ved automatisk nødbrems tror jeg har liten virkning. I alle fall på min henger som har fjærbelastet håndbrems som drar til veldig mye. Selv om mine bremser nå er ekstremt skjeve - det ene hjulet i lås mens den andre bremsen så vidt har begynt å lage subbelyd, går likevel begge hjulene i lås med håndbremsen mellom først og andre hakk. Den låsingen kommer så raskt at jeg ikke kan se at det vil gi noen mulighet for å lage en kontrollert sving den ene eller andre veien. Forskjeller i veigrep vil spille en større rolle, og sannsynligheten størst for at høyre hjul treffer grus og får dårligst veigrep. Dermed vil henger svinge mot venstre selv om den hadde startet med en høyresving.

Hvis hengeren har støttehjul kan f.eks dette festes med litt sving mot høyre, slik at hvis hengeren faller av vil dette hjulet kjøre hengeren forsiktig i grøften.
Dog er ikke dette relatert til bremsene.

Med tungt lass kan en lett merke at påløpsbremsen kommer på ved moderat nedbremsing på hjul. Dette kombinert med test at begge hjul laser på same antall klikk på brekket har vært benyttet på min nå eldre Tysse henger. Lånte en tilhenger der jeg konstaterte at det sto fast fremme på påløpsdelen og da merker en ingen hjelp "bakfra" ved oppbremsing. Har en strammet bremsene for mye vil de låse bakhjulene ved oppbremsing.