35,910
46
0
Ny med oljefyr: begreper og innstillinger
16
0
Hei dere,
Jeg har nettopp overtatt en enebolig på 180m2 bygd i 1970, med oljefyr i nesten alle rom. Det er 10 radiatorer til sammen som er koblet opp nå. Kjelen (eller brenneren?) er visstnok av nyere dato uten at jeg vet noe mer enn det.
Er helt fersk på området så jeg lurte egentlig på om noen kunne være så snille å fortelle meg litt om hva det er jeg har, og hvordan det bør stilles inn.
Jeg har tatt en del bilder, og kan egentlig spørre litt om det jeg lurer på til hvert bilde. Kanskje til og med andre nybegynnere kan få en generell innføring ved å kikke på dette senere:) Så her følger moroa.
Selve kjelen. Noen som vet om denne er fra 1970?
Brenneren. Ny eller gammel, noen som vet?
Dette antar jeg er innstillingen for vanntemperatur i kjelen?
Dette er vanntemp i kjelen(?), samt trykket i systemet, etter hva jeg har skjønt.
Så begynner det litt mer "kompliserte". Dette er en shuntventil stemmer det? Kan noen forklare meg hva den gjør i korte trekk? Den står til auto, og står da alltid på MAX. Er dette riktig??
Vannpumpe for sirkualsjon ut til radiatorer. Denne har 3 trinn. Den sto på 3 da jeg overtok huset, men har stilt den til 1 etter et anonymt tips. Hva bør den stå på?
Så har vi styringssentralen på veggen. Urverket er greit, innstillingen av temp er grei, bortsett fra at jeg ikke vet hvor mange grader de forskjellige strekene tilsier. Og den innstillingen helt til høyre aner jeg ikke hva er? Den har iallefall stått der den står til nå.
Tempen på pipeutløpet. Det er stilt inn rødt ved 200 grader, men når fyren går blir det som oftest rundt 250 grader. Har dette noe å si?
Og til slutt, hva er denne kula, er det en sikkerhetsventil? Hvordan fungerer isåfall den?
Håper noen kan opplyse en noe uvitende fersking på feltet om hvordan dette bør stilles inn og litt om hvordan de forskjellige komponentene fungerer!:)
Jeg har nettopp overtatt en enebolig på 180m2 bygd i 1970, med oljefyr i nesten alle rom. Det er 10 radiatorer til sammen som er koblet opp nå. Kjelen (eller brenneren?) er visstnok av nyere dato uten at jeg vet noe mer enn det.
Er helt fersk på området så jeg lurte egentlig på om noen kunne være så snille å fortelle meg litt om hva det er jeg har, og hvordan det bør stilles inn.
Jeg har tatt en del bilder, og kan egentlig spørre litt om det jeg lurer på til hvert bilde. Kanskje til og med andre nybegynnere kan få en generell innføring ved å kikke på dette senere:) Så her følger moroa.
Selve kjelen. Noen som vet om denne er fra 1970?
Brenneren. Ny eller gammel, noen som vet?
Dette antar jeg er innstillingen for vanntemperatur i kjelen?
Dette er vanntemp i kjelen(?), samt trykket i systemet, etter hva jeg har skjønt.
Så begynner det litt mer "kompliserte". Dette er en shuntventil stemmer det? Kan noen forklare meg hva den gjør i korte trekk? Den står til auto, og står da alltid på MAX. Er dette riktig??
Vannpumpe for sirkualsjon ut til radiatorer. Denne har 3 trinn. Den sto på 3 da jeg overtok huset, men har stilt den til 1 etter et anonymt tips. Hva bør den stå på?
Så har vi styringssentralen på veggen. Urverket er greit, innstillingen av temp er grei, bortsett fra at jeg ikke vet hvor mange grader de forskjellige strekene tilsier. Og den innstillingen helt til høyre aner jeg ikke hva er? Den har iallefall stått der den står til nå.
Tempen på pipeutløpet. Det er stilt inn rødt ved 200 grader, men når fyren går blir det som oftest rundt 250 grader. Har dette noe å si?
Og til slutt, hva er denne kula, er det en sikkerhetsventil? Hvordan fungerer isåfall den?
Håper noen kan opplyse en noe uvitende fersking på feltet om hvordan dette bør stilles inn og litt om hvordan de forskjellige komponentene fungerer!:)
Den blå kula er ekspansjons tanken. Den har en menbran som skiller luft med trykk og væsken fra systemet. Grunnen til at den er der er at når vannet varmes opp så utvider det seg. Denne tanken gjør at volumet utvides ved jevnere trykk.
Under kula ser det ut som om det er en sikkerhetsventil (den med den røde toppen.
Pumpa kan gjerne stå på full fart dersom det ikke blir plagsom lyd rundt i huset. Det gjør at temperaturen i radiatorene blir jevnere og du kan ha litt lavere temp ut på anlegget.
Shuntventilen blander returvann fra radiator kretsen med varmt vann fra tanken slik at man får ønsket temperatur på tur til radiator. Siden du har en motor bør det og være en tempsensor ett sted og en automatikk som åpner og stenger denne ventilen ihenhold til tempsensor og ønsket temp.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
http://www.byggebolig.no/index.php/topic,36373.msg390201.html#msg390201
om oppgradering av fyringsanlegg.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Først, du har berre ein oljefyr(
Bilde 1: kjelen ser fin ut den, holder lenge!! fabrikat muligens AMA!? Tviler nesten på at den er fra 1970..er det ikkje ett fabrikat skilt på den en eller annen plass?! Bruker å stå preget på de.
Bilde 2: si det..tviler på den også er fra 1970....
Bilde 3: Termostat for innstilling av ønsket kjeletemperatur, bør ligge på 79-80 'c.
Bilde 4: øverste del er kjeletemperatur, nederste trykket i kjelen. overstiger det 5 mvs blåser sikkerhetsventilene.
Bilde 5: her må du prøve deg fram, denne 'mikser' retur vannet fra anlegget med 'oppvarma' vann fra jkelen for så og sende dette ut til anlegget. Her kan du spare penger ved å prøve å kjøre temperaturen så lavt som mulig ut på anlegget(er det en temp.måler oppom sirkulasjonspumpen??)
Bilde 6: trinn 1 er heilt greitt så lenge du får tilstrekkelig sirkulasjon på vannet og varme i radiator lengst vekke fra kjelen.
Bilde 7: denne har jeg ikkjhe kjennskap til, muligheter for nattsenking osv...
Bilde 8: denne måler røykgasstemperatur, kanskje den ideellt skal være 200'c. Husker ikkje ka den vær når jeg brukte oljefyren..tror ikkje det er så mykje å bry seg med
Bilde 9: Dette er ekspansjonstanken. sikkerhetsventilene sitter bak der tenker jeg..de to røra som går ned går muligens til sluk eller rett over gulv?!
Litt vanskelig å forklare med tekst alt. Oljefyr fungerer stort sett greitt, surrer og går. Brenneren kan kokse seg av og til, da vil den ikkje starte. Eller så bør du vell feie kjelen og røykrøret av og til.
Håper du vart litt klokere!?
Den er antagelig et sted mellom 10 og 20 år gammel og går for å være god.
Brenneren er en god del eldre.
Dette er et godt system som vil gi deg mye varme og lite bryderi. Imidlertid er olje dyrt.
Dette er en kombikjel. Du kan montere 2 elektroelementer på høyre side. Du har antagelig 2 blindlokk der i dag. Disse el-elementene koster et par tusenlapper pr. stykk og gir 6 kW pr. element. Et godt alternativ til olje og det gir null vedlikehold. Samtidig står du friere til å senke kjeletemperaturen og derav få mindre varmetap.
Når du bruker olje, skal temperaturen i anlegget ligge på minimum 70 grader. Det er flere grunner og en av de er korrosjonsproblematikk.
Det ser ut som shuntventilen styres automatisk av en elmotor koblet opp mot en romtermostat et eller annet sted. Det er en god ting.
Tappevarmtvannet får du fra en kamrørsspiral koblet til i toppen av fyrkjelen. Med 70 graders vann, nærmere 100 liters vannmagasin i fyrkjelen og en kraftig oljebrenner, har du meget god tappevarmtvannskapasitet. Antagelig har du i tillegg en 3-veis kran som gjør at du kan skifte over til en varmtvannsbereder om sommeren. Hvis ikke er det svært uøkonomisk å varme tappevann med denne kjelen om sommeren. Til det er varmetapet alt for stort.
Sirkulasjonspumpen din virker ny. Den ser ut til å være en standard 3-trinns og ikke en trykkstyrt pumpe. Du bør være obs på at hvis du har termostater på radiatorene og mange struper inn eller stenger når det blir varmt i været, vil pumpa di ikke ha det spesielt godt. Da må hastigheten manuelt endres til trinn 1. Antageligvis har du ikke termostater i særlig grad, men får temperaturen justert via shunt-ventilen på fyrkjelen. Da spiller det ingen rolle.
Trykket i anlegget bør ligge på 0,8-1,1 bar. Sikkerhetsventilen løser ut på 2,5 bar.
Den store blå kula har en ventil på toppen. Denne skal ha et fortrykk. Dette trykket er avhengig av antallet etasjer i huset ditt. Varierer trykket i anlegget lite med varierende temperatur, kan du gå ut fra at dette fortrykket er riktig.
Selv om dette er et greit anlegg, er det dyrt i bruk, siden olje er dyrt. I tillegg forsvinner det MYE varme opp gjennom pipa.
Du kan sett inn el-kolber. Da blir det en del rimeligere i bruk, men du er avhengig av å få lagt opp kurser til kolbene og ha dimensjonert inntakssikringer til dette. Standardkolbene trenger ikke kontaktor, de er bare å koble rett på en sikringskurs.
Er sikringsskapet ditt fra 1970, kan du glemme en slik løsning.
Jeg har selv hatt en slik løsning noen år før jeg gikk videre til vann-vann varmepumpe. Noen anlegg kan ikke erstattes av varmepumpe, da de krever for høy framledningstemperatur til at varmepumpe blir særlig økonomisk i bruk.
Det første som kommer til å ta kvelden er antageligvis oljebrenneren. Du vil ikke ønske å kjøpe en ny. Planlegg hvordan du ønsker at fremtiden skal være og kom deg dit før brenneren din tar kvelden.
PS: Sjekk oljetanken din. Tidlig på 70-tallet ble det for alvor vanlig med tanker av glassfiberarmert polyester. Er tanken din av stål, har du en tikkende bombe der forsikringsselskapene har regler som gjør at dette kan bli dyrt for deg hvis tanken skulle begynne å lekke.
Sikkert produsert over mange år den fyren der. Jeg har akkurat tatt ut en helt maken, og den står det 1996 på. Kan ikke hjelpe deg med med innstilligen, den sto som den var innstilt når jeg kjøpte huset i 10 år..
Når det gjelder elkolber så sitter det faktisk en slik i fra før. Usikker på hvor mange KW den er på, det står bare Backer Sweden på den, men tror kanskje ikke det er allverden, tror den er ment til å varme opp springvannet på sommerstid. Den har en 4-trinns bryter i sikrigsskapet, og den er koblet til en 10A kurs som deles med kjellerstue(for liten kurs?). Sikringsskapet ellers har automatsikringer.
Her er et bilde av kolben:
Hvis jeg skaffer meg 2 stk 6KW kolber, er det nok til å varme både radiatorer og springvann, altså erstatte brenneren helt? Det kan vel regnes på hvor mye det vil komme til å lønne seg økonomisk. Får kanskje ta en titt på det:) I tillegg må jeg vel ha de på en ny kurs på 25A eller noe sånt?
Så til denne shunten. Jeg har termostat i stuen, helt riktig. Og jeg har en føler over vannpumpa:
Har ikke termostat på radiatorene, der har jeg bare en vrider som regulerer hvor mye vann som strømmer gjennom radiatorene(tror jeg). Bør disse stå på full åpning alle sammen, siden jeg har denne shunten med elmotor?
Et mulig problem er at det virker som om denne shunten står på MAX hele tiden. Har til nå ikke sett at den har stått på annet enn MAX. Jeg forsøkte å sette den over på "Manual" og vridde den til midt på, så satte jeg den tilbake til "auto", da gikk den over til MAX igjen etter kort tid. Så selve motoren fungerer.
I dag var det opp imot 24 grader i stua midt på dagen, enda temperaturen på styringsboksen er satt ganske lavt. kan det være noe galt her?
Tusen takk for gode svar, jeg har blitt en god del klokere allerede!:)
http://www.byggebolig.no/index.php/topic,9054.0/all.html
Så det kan være verdt å renge litt på hva som faktisk lønner seg - jeg vurderer å sette inn en elektrisk varmtvannsbereder slik at jeg slipper å kjøre oljefyren utenfor fyringssesongen. Skal også se på muligheten for luft-vann varmepumpe og andre løsninger på sikt, men det er ikke på toppen av prioriteringslisten på ToDo-listen min for tiden da det er nok andre ting å ta tak i. Oljefyren min er også kun noen få år gammel og ganske fancy, hadde det vært en eldgammel sak hadde jeg nok sett annerledes på det.
Men som Tom sier, det kan være smart å ha en plan for hva du skal gjøre på sikt og eventuelt når noe på brenneren din tar kvelden. Når man skal ta investeringskostnaden ved å fjerne oljefyren kan avhenge av flere faktorer, mellom annet din egen privatøkonomi. Det skulle også være mulig å få en del støtte til å bytte ut oljefyren om det skulle bli aktuelt.
Vil tippe at kjelen er fra byggeår, men pumpe er av nyere dato og brenneren ikke like gammel som kjelen. Om den ryker så er det flust av disse på finn til en rimelig penge. Vanntrykket ditt i systemet skal økes til den streken som vender nedover til ca 15 om den er stilt inn riktig. Vanntrykket økes ved å fylle på mer vann. Om du merker surkling i radiatorene i øverste etasje, så skyldes det at vanntrykket ikke er stort nok til å presse det oppover. Mulig det stiger om du justerer på pumpen også.
Eksostemperaturen din er et resultat av innstillingene på brenneren. Høy temperatur indikerer høyere effektuttak på brenneren (sikkert fra 15-30 kW?). Dette betyr at mer varme forsvinner opp pipa, men blir temperaturen for lav så klarer ikke pipen å kvitte seg med kondens og den kan bli ødelagt. En service vil avdekke dette.
Kaminen kan holde i mange år, men effektiviteten på disse økte betydelig med de kjelene som kom på slutten av 90 tallet.
Slik som oljeprisen er i dag i forhold til elektrisitet, så ville jeg brukt elpatron i størst mulig grad. Om den ikke klarer å levere det du trenger, så vil oljebrenneren ta seg av toppingen avhengig av hvordan det er innstilt.
Har du termostater på radiatorene forresten?
ser denne tråden begynner å bli litt gammel MEN:
Jeg har så lyst på oljefyr.... og undrer hvor mye strøm bruker dette? Det er vel brenneren som skal ha litt og sirkulasjonspumpe?
Har en gammel hytte med 3 x parafinkamin som helst skulle blitt erstattet med en brukt oljefyr i kjeller og litt gulvvarme og gjerne tappe/dusjvann.
Det finnes noe strøm å hytta; maks 3000w / 220v, men dette er basert på aggregat/solstrøm som bl.a. driver en Wallas fjernstyret parafinovn.
De gamle parafinovnene bruker ikke strøm, så hvorfor og hvor mye strø trenger brenneren i en oljefyr?
Lyst på oljefyr - den var ny;)
Har nå hørt et annet sted at oljebrenner og pelletsbrenner drar omkring det samme; 40w, men at pelletsprenneren også trenger en skrue som gjerne skal ha 30 watt til.
Hvor liten får en disse oljefyrene da? Er det en AMA kjel som er mest kurrant? Hytta er ikke mer en 90 kvm og dette blir jo ikke brukt til annet en jul og påske og kanskje litt forvarming noen helger ellers om vinteren.
Kan en la vannet fra en vedfyrt peisovn med varmekappe gå til fyrkjelen, spesielt om en skrur ned/av oljefyren?
Ogsåkan en jo fyre litt med ved i sentralfyren vel ofte også!?
Denne har en 120 liters tank med spiral for tappevann. Den kan fyres med olje og ved. Ved vedfyring er det en trekkregulator som styrer etter temperatur i tanken. Ble fortalt at disse ikke er så veldig gode som vedovner. Ved oljefyring slås brenner av og på basert på temperatur i tanken. I tilleg er det en el-kolbe som vel ikke er så aktuell for ditt bruk. Dette er en stor tung sak.
Ut fra denne oljefyren sendes vann til radiatorene med kostant strømning og temperatur regulert etter utetemperaturen. Denne styringen var montert senere.
Prinsipielt kan en vedovn med vannkappe kobles opp mot samme oljefyrtanken men du får en veldig liten buffer slik at det nærmer seg et sanntidssystem hvor du må distribuere varmen omtrent så fort som du produserer den. Alternativt kan du øke tankkapasiteten med f.eks en varmtvanns bereder.
Dersom varmen stenges ned slik at det fryser vil vel dette kunne ødelegge hele greia med mindre du har frostvæske i systemet. Jeg vet ikke hvorvidt frostvæske er kompatibelt med oljefyr.
Umiddelbart virker tanken om gulvvarme, vedovn med vannkappe og sentral oljefyr på en hytte med så liten bruk noe vidløftig?
Det kan sikkert gjøres å få igang et system med stor effekt for en "rimelig" penge da oljefyr i bolig er gått litt av moten. Jeg tror det betinger at du lar dette bli en hobby med tanke på systemforståelse og mekking for instalasjon og drift. Dersom målet er å få en standard, vedlikeholdsfri og økonomisk løsning tror jeg ikke oljefyr av denne typen inngår.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hei, som nevnt over ble det installert tre slike på 60-tallet. det er flere grunner til at jeg gjerne vil ha ut de to siste.
Om tre slike går i en uke, så drar det en god del parafin... og muligheten for vedfyring i disse er ikke veldig morsom, selv om det går.
Videre er det hyggelig og ganske rasjonelt med peisovner; vil heller ha det (det er mulig å hugge ved på stedet).
Disse gamle parafin/vekeovnene er utrolig stabile, men de kan ikke fjernstyres (evt har røde kors har en tjeneste hvor de fyrer opp).
Parafin og kanskje pellets er vel en forutsetning for å kunne fjernstyre forvarming. Vi skal nå bygge en ny hovedgang, hvor det hadde vært fint med gulvvarme. Da hadde det vært flott om en kunne brukt en gammel oljefyr til å forvarme dette, for deretter evt å gå over til ved når en selv kan putte i peisovnen. Varmt tappevann er jo også en fristelse...
Alternativet, som jo er ganske vanlig, er denne Wallas-parafinovnen med "ring hytta varm", som ble satt opp i fjor. Den gir 4kwt til luften. Da altså ingen vannbåren varme (men også egnet i anneks).
Takk for bra tilbakemelding(!). Ja, oljefyr har vel gått av moten i bolighus, men hytteliv er jo irrasjonelt i utgangspunktet. En kjører 50 mil (t/r) med tog eller bil og forbrenner masse diesel og materiell, også skal en plutselig sitte moralsk å fryse i en rå og kald hytte en fredag kveld... Hytta blir nok brukt en del, men det store spørsmålet er om det kan bli komfortabelt nok til å bruke det mer, som for flere generasjoner under en lang julefeiring. Da er den gjerne tyngst å fyre opp. Alternativet er vel å kutte ut vannbåren varme og bare satse på Wallas for fjernstyring av varme og peisovner, men så langt frister det jo. Det er ikke vei, men det finnes en tohjulstraktor med vogn (AWD) og nyttelast på 900 kg, så frakten skulle gå. Sikkert tungt å få ned i kjeller..
Man måtte jo ha frostveske i. Om en kunne hatt et lite elektroelement som nevnt over (2kwt) så kunne det benyttes til å holde +grader i kjelleren (vannpumpe osv). Det kan sikkert justeres trinnløst og gå på noen få hundre watt for å holde en lunk(?).
"Prinsipielt kan en vedovn med vannkappe kobles opp mot samme oljefyrtanken men du får en veldig liten buffer slik at det nærmer seg et sanntidssystem" Ok, interessant. Prinsipielt; betyr dette at det må mye ombygging til? Det hadde jo vært fint å fått varmet opp tappevann på den måten når oljefyren ikke går.
Og fjernstyring; er dette bare en 220 volts bryter som må kunne skrus av og på eller er det en mer avansert oppstartsprosess med flere trinn osv?
Skal du først legge gulv er det jo flott med varme i gulvet. Det er også mulig å legge gulvvarme i andre rom der du har tilkomst undenifra. Største jobben med det er fjerning og oppsetting av isolasjon i bjelkelaget.
Jeg kjenner bare element som går på termostat og full effekt men regner med at de kan styres med tidsur eller på annen måte.
Har du solceller som leverer nok til å holde kjeller frostfri?
Du kobler vedovnen sammen med oljefyr tanken med T-stykker på rørføringen utenfor tanken. Meg bekjent trenger du ikke bygge om noe på oljefyren som sådan. Dersom du har liten tank må du balansere fyring og forbruk nøye samt at det blir kaldt ganske snart etter at fyringen opphører. Jeg tror rimeligste måte å øke volumet på er å koble inn en brukt vv bereder ved siden av oljefyren.
Tror det er så enkelt.
Dersom du har grei trekkevei for rørføring i kjeller ville det kanskje være en ide å sette en viftekonvektor der hvor du ikke legger gulvvarme.
Tankerekken her har jo tatt utgangspunkt i brukt oljefyr.
Det kan hende en løsning med solfanger og vedovn med vannkappe ville være bedre.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hytta skal bygges om en del. Den er veldig kald i dag; fire tømmrede rom på rad med tre piper langs yttervegg. Langs denne langveggen skal det bygges en gang med betonggulv (hels m/slynger; varmemagasin?). Da vil piper/peisovner gi fin strålevarme, men noe må gjøres langs den andre langveggen og spesielt under vinduer; det kunne vært vannbårenvarme fra peisovner. Viftekonvektorer i gulvet? Denne langveggen skal etterisoleres med 15 cm; taket skal etterisoleres, begge deler på yttersiden. Gulvet må uansett gås over pga problemer med bunnsvill, så det er litt å gjøre. Det skulle absolutt være anledning for å legge føringer.
Kjelleren ligger midt under hytta, nær midtre pipe, 220 x 190 i grunnflate, så om en legger bra med isolering rundt, skulle det vel ikke kreve alt for mye å holde dette frostfritt. Bra for trykkpumpe og batterier med litt tempratur. Jeg vet ikke hvor mye jordvarmen kan gi alene heller, om kjelleren ellers blir godt isolert.
Man kan jo få så mye strøm en vil på hytte, bare en har stort nok aggregat og nok diesel... Nå er det en 1000 Amp batteribank, 160w solcelle, Victron MultiPlus 12/3000/120-50, kombinert lader og inverter, samt et Honda eu20i strømaggregat. Aggregatet bør nok byttes til noe som har selvstarter (f.eks. EU30i, men helst diesel), da Victron-enheten har mulighet for selv å starte aggregaten når spenningen på batterienen blir for lav. Ønsker meg også en liten vindturbin..
Dermed skulle det være mulig å få ut 3000w-22volt, men det er jo ikke ønskelig å bruke dette slik.
T-stykket kobles da bare på røret som går fra fyrkjele til gulvslyngene og nytt t-stykke for retur der slyngen kommer tilbake fra gulvet? Brukt varmtvannsbereder høres passende ut for dette prosjektet (spesielt om kjeller er frostfri); nye 160 liter, men det er vel ikke slynger i de vanligvis?
Problemet er hele tiden dette med forvarming og evt om natten. Det tar et døgn med god fyring å få det tørt og tømmeret gjennomvarmt. Deretter trengs ikke all verden med fyring.
Om en reiser opp en helg er det jo kjedelig om halve tiden er ubehaglig... Dette klarer en vel ikke med solfangere og vedfyring. Da måtte i så fall solfangerene sørget for +grader hele tiden og det skal vel mye til. Det er jo masse sne her over 900 moh, så de snør vel bare ned...
Ser forøvrig at noen av disse oljebrennerne bruker nesten 300 w. Det er litt mye. Suger disse parafin selv, eller kunne en spart strøm ved å plassere parafintanken høyere en brenneren?
Synes det høres veldig "u-hyttete" ut med oljefyring på en hytte, men hver sin smak.
Må vel være greiere å ha en slags kombikjel som kan gå på olje, strøm, ved, pellets osv.
Eksempel fra sist påske: Flere scooterturer ca 2 mil inn i fjellet for å fyre opp seteren til småbarn i påsken. Vi diskuterte alternativet gass/olje slik at en slapp flere turer og ev fyringsvakt.
Dersom en får fossilforbud = flere ildspyende scooterturer eller dieselaggregat til å drive panelovnene? (Så venter vi bare på dieselaggregatoppvarmingsforbudsdirektivet)
I noen tilfeller blir det nok et tur over bekken etter vann.
Tror svært svært mange hytter, særlig de gamle enkle, har en wallas parafinbrenner eller propanbrennere som også kan fjernstyres. Dette er jo oljefyring eller fyring med fossilt brennstoff. Å resirkulere en kvalitets-sentralfyr må da være greit. Om en svir av et par hundre liter parafin i året for en familie på hytta, så skal en ikke fly, kjøre eller forbruke allverden for å overgå det. Vi snakker jo nettopp om å kombinde olje, strøm, ved og pellets i disse. Å ankomme, eller å komme fra skitur og trå på et varmt kjøkkengulv må da være ok. Kan vel være litt sprik mellom liv og lære dette med rett hyttefølelse.
Forbudt å installere eller å bruke?
Spør du meg, så burde en forby folk å ha hus nummer to eller hytte; det er jo i seg selv rent forbruk og sløseri. Man kunne heller ha enda mer spektakulære DNT-hytter. Dette var den første hytta i dette fjellet og jeg er fjerde generasjon. For hundre år siden drev man jo ikke med slikt. Men noen ganger kan det jo være ok; men DNT altså!
Man kunne jo ha et begrensing på "å bevege seg eller varer ved fossiltbrennstoff".
Vel, vel det var ikke meningen å spore av tråden; jeg er bare også ny med oljefyr og interessert i begreper, innstillinger og virkemåte til disse forseggjorte apparaturene som folk nå bare kaster ut.
Ja
Trenger ikke slynger i denne. Det er samme vannet som går i gulv og til konvektor som er i det store volumet i tankene. Spiralen som er i oljefyren brukes til å varme forbruksvann.
Jeg tror solfanger kan holde det frostfritt og noe til og dermed holde fuktigheten under kontroll. Høres ut som om det er litt vind der og da er det vel gjerne en kolle ellerno hvor snøen ikke ligger så dypt. En nær vertikalt montert rørfanger som står åpent med snø rundt seg burde ha en fantastisk virkningsgrad mange ganger bedre enn solcellene dine (gjetter på mer enn 5 ganger effektiviteten) men dette er det andre som kan mye bedre enn meg.
Angående vedfyring leverer vel peisinnsatsene fra 10 kw og oppover. 24 kw modeller er vel forholdsvis vanlige og da er du vel på nivå med oljefyr. Det høres ut som om du vurderer å ha flere av disse eventuellt velger du en som leverer nok alene.
Jeg tror at varmedistribusjon like lett blir begrensningen som produksjon når du setter igang vedfyringen og at du ønsker viftekonvektorer som fores med varmt vann. Med en viftekonvektor i hvert rom burde temperaturen komme opp ganske raskt da disse jo sirkulerer luften ganske bra. Retur fra konvektorene kan gå til gulvvarmen, eventuellt med noen shunter. Dersom du skal ha full varme gjennom natten blir nok akkumulatorvolumet fortsatt lite.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
1) Jeg tror strømforbruket til en oljefyr ligger nærmere 300W enn 70W som noen nevner her. Det er i hovedsak en kraftig vifte og pumpe som skal driftes, og i noen tilfeller forvarming av brenselet. I tillegg trenger du en sirkulasjonspumpe til vannet. Kunne du brukt en omformer fra 12V til 230V til dette formålet for å unngå at aggregatet må gå hele tiden oljefyren er i bruk? Bytter du til et aggregat med selvstarter har du jo tilgang til strøm hele tiden.
2) Fjernstyring av oljefyren kan jo bli en liten utfordring. Det enkleste ville vært å la den stå på hele tiden (kjelen er varm), og kun fjernstarte sirkulasjonspumpa til vannet før dere skal opp dit. Jeg vil vel tro at å vedlikeholde varmen i tanken hele vinteren blir relativt kostbart, men fordelen er at du antakelig vil ha en frostfri kjeller.
Alternativt kan du mekke til et fjernstyrt relè som trigger startknappen på brenneren, og samtidig sirkulasjonspumpa. Da kan du skru av hele systemet når du reiser, og starte opp igjen ved behov. Lovligheten (og fornuften) med å tukle med styringa til brenner bør jo vurderes...
3) Forvarming av forbruksvann kan gjøres med en varmeveksler hvis du ikke går for tank (eller fyrkjele) med spiral.
4) Enig med vedkommende som tror at bruk av vedovn med vannkappe kan bli mer begrensende enn fleksibelt.
5) Forvarming av forbruksvann kan gjøres med en varmeveksler hvis du ikke går for tank (eller fyrkjele) med spiral.
6) Solfangere 900 moh for å holde noe frostfritt midtvinters syns jeg virker litt søkt...
1) Har etterhvert fått vite at oljefyren bruker ca 300 w første 10 minutter ved oppstart, for så å falle til 40w (tilsvarende en pelletsbrenner, som i tillegg krever 7 watt til mating).
Omformeren gir 220v uten at aggregat går, så lenge det er nok strøm i batteribanken.
2) Om en først har 220v så er nok ikke fjernstyring så vanskelig om det bare er en eller to brytere. Pumpe og brenner kan stå på, også montere en fjernstyrt bryter på kablen som gir disse strøm.
Og til innspill fra Reodor:
Takk for info angående viftekonvektorer og solfangere. Jeg hadde i utgangspunktet forkastet dette som for teknisk avansert. Nå har jeg sett på følgende sider:
http://www.sondred.info/solvarme.htm
http://www.solkraft.no/Solfangere1.htm
http://www.variantvvs.no/index.php/viftekonvektorgenerelt/licongruvekonvektor
Dette virker jo veldig relevant.
Tanken rundt flere peisovner springer ut av at det er fire hovedrom; stue/kjøkken og tre sov og at det er hyggelig med flammer i rommene som brukes, samt at man ikke behøver varme opp flere rom en man trenger. Reiser en alene, fyres det bare i stua, men er det full fart trengs flere rom, mer varme og mer varmtvann.
Den nye gangen/tilbygget på baksiden mot terreng skal følge langsetter hele det eksisterende tømmerbygget og langsetter mønet, men vil ha flere/fem små møner på tvers av tilbyggets lengderetning. Disse blir omlag 2 meter lange, ligger litt lavere en hovedmønet og er orientert ganske presist øst-vest. Dvs at her finnes fem skråflater som er orientert møt syd og om ikke snøen smelter på solfangere her, så kunne en plassere kassetter over møne f.eks 200x50cm. Mulig 50 cm høyde er for lite for at vakuumrør skal virke bra. Vannrørene vil kunne føres ned på innsiden av nybygget eller langs pipe og rett ned i eksisterende kjeller med passende varmelager, for så å varme betongulvet under og evt konvektorer når man er der og samtidig fyrer med ved.
Dette må tenkes og regnes mer på! Det er klart det er fordelaktig med konstant +grader i hytta...
Mitt varmeanlegg, som for tiden består av teknikktank, varmepumpe og vedovn med vannkappe er på en måte klargjordt for dette og blir et slags "standard" flexiheat anlegg levert av solvarming.no som ofte er her på forumet representert ved Havard Bettum.
Det er mulig du på hytta kan spare noe ved å sette opp et "sanntids" anlegg med mindre fokus på lagring og optimalisering hvor solvarmen distribueres omtrent i det den lages. Det samme med vedvarmen, at den distribueres ettersom du lager den.
Isåfall står du igjen med at du trenger en mindre tank med enten spiral eller en pumpe og en varmeveksler til tappevann.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det som er helt til høyre på styringen er varmekurven. Kort fortalt betyr 1,5 at turtemperaturene økes med 1,5 grad for hver grad utetemperaturen faller.
Til jhaugen:
Solfangere i høyden for å holde frostfritt er egentlig ikke så søkt som det høres ut. Det er nettopp i høyden resultatene blir desidert best. Likevel avhenger det mye av hva og hvordan for best utbytte, og ikke sikkert nok alltid alene for frostfritt, men garantert både frostfritt og en viss lunk i hytta store deler av året.
Angående vedovn(er) så kommer dette kun an på hvordan. Det er tenkt både radiatorer og betonggulv som hver for seg hhv kan få omsetning og distribusjon på varmen, og også lagret den til senere. En felles tank stor nok til tappevann, og eventuelt som akkumulator for sol, ved og evnt oljefyr er like praktisk her som i en vanlig bolig.
Hytter blir idag mer og mer utrustet og innredet med tilsvarende, eller mer, komfort som hjemme. Hvorfor ikke sørge for god og effektiv nok "varmeluksus" også den korte tiden man har der oppe?
Strøm til all annen drift i hytta kan også med hva som nå finnes av solcelle-/batteripakker også gjøres langt mer dekkende enn hva slikt kunne for kun kort tid siden ift pris.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Kan vedovnen fyres med glykolholdig vann slik at systemet tåler frost?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Alle råd jeg fikk i starten gikk til å forbedre og spare, men ingenting sparte. Den røyk ut på dumt vis, gidder ikke gå in på det på denne tråden.
1. Sette inn 2x6 kw elkolber og tilsvarende sikringer kosta skjorta.
De klarte ikke å holde mere enn 1-2 dusjer. De funka som backup, men på kalde dager dro de av 300kw om dagen.
Mange flere jeg kjenner som bytta ut olje mot strøm i perioder, men alle fikk sjokk regninger.
Mulig det funker greit i mildere strøk, men tror meg , målern går fort hvis du bruker de på kalde dager.
Bortkasta...bortsett fra nødløsning hvis brennern streika.
2. Ny brenner. Sparte bittelitt og hjalp på støy og vedlikehold. Men denne hadde mere driftstopp pga. En optisk sensor som slutta å funke til tider. Gamle ting suger ikke altid.
3. Senke temp fra 80-70 grader....eller lavere. Kun mere sotning, brukte ikke mindre olje.
4. Styring på shunt. Bedre med termostater på hver radiator, men det hjalp på komfort. Sparte vel noen få liter.
Hadde et greit forbruk i forhold tilstørrelse og isolasjon.
5. Satt inn ny oso 200 liter bereder for tappevann.
Ble dyrere, fordi oljefyren gikk for å holde huset varmt, så dt lille ekstra den brukte på dusjing sparte meg lite olje.
Bortkasta. Bedre å la fyren gå hele sommer, brukte knapt olje til det.
Sjekk heller mulighetene for vann/vann eller luft/vann hvis du ikke bor i et for kaldt strøk, og bytt ut hele greia i en stor god investering.
Mulig du må bytte til noen nye større radiatorer.
Mange pumper leverer op til 65-70 grader varme, men bruker strøm over 55 grader (maks for de fleste pumpers effekt)
Men det er kun under 10 -15 grader man trenger mere effekt.
Kjenner to stykker som bytta til vp på søttitalls raddiser...funka fint for begge og bruker ca 8000 kwh på fyring og varmtvann kontra 3000liter olje. God besparing til tross for at pumpa må jobbe maks og ha el kolbe hjelp
Ikke bruk pennger på å fikse på denne. Bruk den til den dauer eller før og gå for vp.
Etter isoler huset for å spare penger, alle løsninger som beredere og nyere brennere osv sparer så lite at du tjener knapt inn kosten.
Få inn service mann 1 gang i året. De leverer ofte vp og har gode råd til løsning. Hvis de i nærområdet kun driver med olje, vil du få dårlige råd:-)
Pellets og vedfyring er hassle i mine øyne.
Men uansett, ta service, og bo i huset 1-2 år før du tar noen vel gjennomtenkte beslutninger...ikke ta litt av gangen. Bo der litt, sjekk hvordan det funker og hvor mye det koster.
Jeg tok først ny brenner, hjalp lite, så tok jeg råd om el kolber, det ble bare dyrere(stor feit katte i sekken) så varmtvannsbereder....nøytral løsning, pest eller kolera...haha. Kosta det samme, bare mere mekk og rør.
Reiv ut alt og totalt renoverte til gulvarme .... Kunne spart mange kroner på å ikke rørt anlegget før jeg gikk amok og tok ut alt i frustasjon.. Blitt en meget bra løsning, men lang og slitsom vei.
Om en har varmelager i kjeller, solfanger på taket og litt varmekapler i gulvet i mellom, og i og for seg vedfyring med varmekappe, så ser jeg for meg at en trenger i alle fall to el.pumper som går hele tiden (til gulv og solfanger) for å forsøke å holde +grader og en tredje ved fyring.
Hva kan "hvileforbruket" være da (helst i 12v); snakker vi 150w/220v per pumpe?
OG hva er evt en fornuftig tilleggsvarmer for magasinet under fravær? 1) strøm fra batteribank/aggregat med autostart? 2)Olje/parafinbrenner alla oljefyr eller annet? 3) propan? Om en bruker propanvannvarmer til å få tappevannet varmt nok; forvarmes vannet da fra slynge i magasinet? Eller benyttes propanen til å varme vannet i magasinet, slik at det blir varmt nok til tappevann? Har sett begge løsninger tror jeg, og at det anbefales å skille dette, for ikke å få for varmt vann i magasinet, da dette reduserer effekten av vannet fra solfangerene.
Også; hytte på omlag 90kvm, 950moh; hvor mange kvm solfanger skal en evt tegne inn (etterisoleres med 20 cm glava i tak og 15 i vegg)?
Bør noen/en av solfangerne være av typen som bare blåser inn tørr varm luft?
Tror det er nokså typisk, og det sørget for selve starten på at jeg til slutt endte med å tilby egne varmesystemer og -løsninger.
"Å bo seg varm" i huset man kjøper er generelt en veldig fordel. Uavhengig av hvordan huset er, så vil forbruket og behovet med ny eier aldri bli det samme. Til det er vi alle så forskjellige, og først og fremst er det den "menneskelige faktor" som påvirker mest hvor godt husets varmesystem blir for hver enkelt, og ikke minst hva som også blir mest økonomisk i praksis.
For enkelte kan derfor den gamle oljekjelen like gjerne bli stående, mens det for andre vil ende opp som både kronglete, mangelfullt og fryktelig kostbart.
Likeledes kan det være med varmekilden som velges som alternativ; det kan passe utemerket for de som bor der idag, men ved et fremtidig salg er det på nytt en ny familie med andre vaner/behov.
Hva som lønner seg, og er mest praktisk idag, kan også endre seg mye i fremtiden. Olje var "det beste" for 40 år siden, deretter var elektrisitet "det beste" å varme opp med, og nå er det en evinnelig diskusjon om varmepumpe, gass, pellets, solvarme, ved som "best".
Alle varmekilder har sine fordeler, men også sine bakdeler, helt avhengig av et utall variabler fra pris, drift, varmesystem, forbruk til brukeradferd.
Et varmesystem bør være såpass enkelt at de som bor i huset får dekket sine komfortbehov, mest mulig økonomisk, uten å måtte ta ingeniørutdannelse i forkant.
Det bør også være såpass fleksibelt at det enkelt kan tilpasses endret forbruk og behov uten store utskiftninger og ombygginger.
Stikkordet er derfor å fokusere på selve systemets oppbygging, og la både varmekilder og distribusjon være sekundære tilvalg og muligheter til dette.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Varmeanlegget behøver heller ikke sirkulere døgnet rundt, solfangere får kun drift når de har noe å tilføre.
Lavenergipumper kan drifte både sol og gulvvarme med ned til 20-30 watt og kjøres f.eks på "sparebluss" når hytta ikke er ibruk.
Strøm fra batteribank som tilleggsvarme bør nok kun vurderes i dumping-sammenheng.
Både gass og parafin kan være enkle og automatiske, driftssikre tilleggsvarmekilder. De kobles da mot å kun varme det øvre volumet i tanken. disse jobber mot samme vann som ellers sirkulerer i gulv og radiatorer, vedovn etc. Noe frostvæske kan også tilføres i dette vannet for å gi litt ekstra sikkerhet. Tappevann er selvsagt skilt fra dette vannet, normalt gjennom en veksler i form av kobberspiraler.
Solfangere veksles også likedan, men her frostsikres det ned til laveste utetemperatur. Med vakumrør vil 2 store paneler med bruttoareal på 10kvm trolig holde dette frostfritt i den mørkeste tiden, og gradvis bedre lunk fra februar.
Jeg leverte også endel av typen luftsolfangere du nevner tidligere, men kuttet de ut pga kvalitetsmangler. så lenge de fungerte så var de derimot veldig gode for tørt inneklima. Ytelsesmessig leverte de bare en brøkdel av varmeenergien tilsvarende areal vakumrør klarer, og er mer å regne som en selvgående vifte enn varmetilførsel. De ga også altfor mye støy til å være behagelig. Men prinsippet er igrunn helt supert. ville nok bare heller styrt vifte fra batteribanken enn integrert solcelle.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Finnes eksempler på slike energiøkonomiske små vannpumper, helst 12 v, evt med temp.sensor?
Og hvordan er det med kombinerte solfanger/solceller; blir det bra og rimelig etterhvert?
Jeg kjenner derimot ikke til noen styringer/kontrollere på 12V som er i nærheten av like avanserte og altdekkende som de vi bruker som standard ellers til boliger.
Tror også det på pumpesiden er mindre forbruk på 220V enn 12V, så kanskje det er bedre og mer effektivt totalt sett med inverter fra batteri til "normal strøm".
Solfangere er allerede veldig økonomisk, og solceller er også på god vei, men avhenger mer av hva faststrøm ellers vil koste i installasjon, faste avgifter og forbruk. På hytter og nye hus mener jeg det er fullt mulig å få til en mer økonomisk løsning off-grid enn on-grid
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jeg vet ikke om du forstod meg rett angående kombinerte solfangere og solceller; det er noe med at solcellene skal få høyere effekt når de plasseres inne i solfangeren pga varmen. Dessuten kan det være plassbesparende i fasaden. Eller er dette alt ganske vanlig og jeg er lite orientert?
Blir panelene for varme kan de bli ødelagt eller få varig redusert effekt.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Men du nevner ikke slike kombiplater; har du ikke noe tro på det?
Men det er ikke mangler på diverse festlige patenter i solenergibransjen 8)
Har du en link til dette mirakelproduktet?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Men det hadde jo uansett vært arealeffektivt om det kunne kombineres; kanskje kunne det også gi lavere materialbruk og produksjonskostnad, enn om solceller og solfangere produseres separat. Til å begynne med blir det vel gjerne litt knot...
Her er det jeg surfet innom; "hybride solpanel":
http://www.wee-trading.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=list&&b_kid=636874
Solceller, og det meste blir varmt i solen, men det får være en grense for hva som kan kalles solfanger.
Hybrider har eksistert lenge, og tror det var AMK i Sveits som lanserte den første: http://www.amk-solac.com/index.php?option=com_virtuemart&page=shop.product_details&flypage=shop.flypage&product_id=18&Itemid=125&lang=en
Her er derimot solcellene integrert der det normalt kun er en aluminium overflate, og har effekt nok til å sørge for strøm til styring og sirkulasjon.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
I 1960 ble det på hytta (ca en km fra vei, over 900 m) gravd ned en 800 liters oljetank, montert manuell pumpe i forbindelse med dagtank, samt montert 3 stk parafinovner (Rødekors fyrte opp en dag forveien..).
Tilbake til sentralfyr og tank: har sett nyere tanker til å grave ned og (doble?) til å plassere i kjeller, men hvordan får sentralfyren olje; suger den selv eller er tankens bunn høyere enn brenneren? Da det er begrenset med strøm på hytta er det hensiktsmessig å basere seg på fall om mulig?
PS: Har i dag også en nyere Wallas (erstattet noe av det gamle) og det forundrer meg at denne er basert på elektrisk pumpe og ikke fall fra tank(?).
*) Slik som vi ser på nederste bildet i innlegg #5 i denne tråden:
http://www.byggebolig.no/valg-av-energikilde/oljefyr-pa-ved/msg595694/?topicseen#new