Gratulerer med pelletsanlegg! Jeg har levert matesystem til Janfire pelletsbrenner og Thermia (Ariterm) har levert min mateteknologi til et Janfire Pellistore i Sverige (bulklager).
Janfire har etter min mening en meget bra brenner. Den har automatisk askeutskraping som kommer godt med hvis man ellers har et automatisert bulklager og kjel med høy askekapasitet. Etter det jeg forstår, har brenneren hatt litt småplukk i visse installasjoner begrenset til innkjøringsperiode (www.pellets.info). Til kjeler som går med oljebrenner passer ofte brennere som Janfire og rørbrennennere som KMP, Eurofire, Ulma etc. Har selv gjennom mitt firma levert Ulma brennere sammen med Matene matesystem til norske oljekjeler av type AMA.
Ta kontakt med Enova og prøv å få støtte. Kontaktperson finner du på Enovas nettside. Han har initialer SIH. Får du ikke støtte, ta det opp med lokalavisen. Det er jo en tragedie at man støtter fjerning av fullt brukbare kjeler som enkelt kan bygges om til drift med fornybar energi. Dette resulterer i at man i stedet får overgang fra olje til varmepumper med øket import av strøm. Denne strøm produseres i vesentlig grad fra kull og derved er CO2 utslipp ikke endret, selv med varmepumpe.
Faktura fra Geilo Biobrensel: Levert kvantum i november er 4180 kg. Pris 1.260 + mva per tonn. Transport innland: kr 139 + mva per tonn Lossetillegg kr 500 per kunde (lønner seg med stor bestilling).
Uten lossetillegg er prisen 1749 per tonn. Inklusive er den 1.898.- per tonn. Dette gir en kWh pris på 39,5 øre. Med virkningsgrad på 90 prosent er prisen ca. 44 øre og ligger litt over den nettleiepris jeg har i Asker. Så kommer strømprisen i tillegg.
I Nord-Norge mener jeg det er halv pris på moms for pellets. Da burde jo prisen være lavere der??
Signatur
Driver Matene AS som produserer matesystem for pellets og leverer ombygging av eldre oljekjeler til pelletsvarme.
Ja, sentralvarme med pellets som energikilde. Det finnes da ikke et 25 liters baktank for påfylling på kamin men i stedet 300-600 liters sidetank til sentralfyren, alternativt 4000-12000 liters tank for innblåsing av pellets. Dette kalles bulklevering. I forhold til en pelletskamin som gir punktvarme, kan en sentralfyr varme opp alle rom, tappevann, svømmebasseng, jacuzzi etc. - til en pris som ligger på ca. 40 øre per kWh. Flere selskaper i utlandet, også med norske investorer, utvikler nå kombinerte pelletsanlegg som først produserer elektrisitet av varmen og deretter går restvarme til vannbåren varme. Mitt firma utvikler, i samarbeid med ekspertise i Sverige, en ny brennerteknologi som skal være effektiv i kombinerte anlegg (CHP: Combined Heat & Power), da i første omgang for mikroskala. Det skal jo bli kjekt i fremtiden å plugge inn el-bilen til opplading fra egenprodusert fornybar elektrisitet - helt utenom nettleien.
Signatur
Driver Matene AS som produserer matesystem for pellets og leverer ombygging av eldre oljekjeler til pelletsvarme.
Støtteordning i Oslo: Oslo kommune kjøpte sammen med finske Fortum hele strømnettet i Asker og Bærum. De tjener gode penger på nettleien og en liten del av overskuddet går til å støtte innbyggere i Oslo som vil konvertere sine strøm og oljeanlegg til fornybare energikilder. Enova s.f har støtteordninger men dessverre har de gjort en stor feil ved å ikke støtte overgang fra olje til pelletsanlegg med mindre man kaster ut fullt brukbare kjeler. Jeg har nylig hatt befaring på en av mine kunders anlegg fra både Enova og Norsk Bioenergiforening for å få Enova til å støtte opp om konvertering av kjeler. Dette er en sak Enova jobber med nå. Dagens støtteordning fra Enova er ikke i tråd med politiske føringer. De kunder jeg har hatt i Norge nå i høst på den enkle konvertering har likevel fått tilsagn fra Enova og jeg oppfordrer andre til å søke.
Dårlig pelletskvalitet: Ofte får pelletskvaliteten skylden når den smuldrer. Jeg vet at en del kaminer og sentralfyringsanlegg har mateskruer som smuldrer opp pelletsen og således er det dårlig teknologi som forårsaker driftsproblem. Det finnes også dårlige pelletsleveranser hvor det er for mye finstoff. I siloer kan dette tette til utløp og gi litt ujevn forbrenning. De matesystemer som jeg gjennom siste 7 år har utviklet og som nå er i drift i en rekke installasjoner, er godt egnet til å håndtere finstoff og gir jevn mating på tross av finstoffmengde. Hovedkomponent er her en vertikal transportskrue som forsiktig sikter pellets opp gjennom finstoff. Jeg er kjent med at enkelte forhandlere har utelatt pelletsovner og nå i stedet selger bioetanolpeiser som koster en formue i drift. Det er kanskje enkelt å selge pelletsutstyr men det krever kompetanse for å kunne gi service og å stille diagnose på slike anlegg. Slik er det vel med luft/luft varmepumper også, vil jeg tro.
Det er ikke Fortum Som har strømnettet i Asker g Bærum. Det er det Hafslund som har.
Riktig, det er Hafslund som eier strømnettet i Asker og Bærum. Men det er finske Fortum og Oslo kommune som er hovedeiere i Hafslund og da er det disse instanser som får overskuddet.
Ellers kan jeg nevne at jeg har vært i kontakt med både Enova og Olje -og Energidepartementet i dag i forbindelse med støtte til konvertering av eksisterende varmtvannskjeler fra oljedrift til pellets. Det ser positivt ut men kan ta litt tid. Det finnes ca. 80.000 slike varmtvannskjeler og man vil unngå øket strømforbruk i Norge hvis disse boligeiere bruker pellets i stedet for varmepumpe.
Så folkens, skift ut oljebrenneren til pelletsbrenner!
Hilsen Pelle Pellets
Signatur
Driver Matene AS som produserer matesystem for pellets og leverer ombygging av eldre oljekjeler til pelletsvarme.
Da har jeg bytta ut oljebrenneren med pelletsbrenner. Fungerer veldig bra. Har en ctc 265b fra 1969 og en Janfire NH. Neste prosjekt blir å lage silo, så jeg slipper å lempe sekker.
........Noen som har noen meninger/erfaringer om pelletskvaliteten her?
Har hatt den "glede" å være med i et offentlig støttet prosjekt med dette for noen år tilbake og kan lire av meg dette om pelletskvalitet:
Først må det sies at Sverige ligger minst 10 år før oss i denne samenhengen.
Kvalitet = høy brennverdi = lav fuktighet og høy densitet
Hvordan oppnår vi det:
Råstoff: For å oppnå tilfredstillende kvalitet på 6/8mm pellets så må råstoffet være bra det vil si maksimalt 10-12% fuktighet og ikke for mye støv. Etter pelletering vil det være c 6-8% restfuktighet i pelletsen. I Norge vil det si avfall fra limtrefabrikker, trevare eller listverkprodusenter. Få andre produsenter bruker trematerialer med fuktigheter under 14% som gir noe volum. Mange av de store svenske produsentene er konvertert fra mursteins- eller sponplateprodusenter for de har tørker som nå brukes til å tørke ned råstoffet (16-18%) som kommer fra vanlige høvlerier osv. (kutterpon og tørr sagflis).
Maskiner: Neste steg er pressa den må ha krefter nok til å få til så høyt trykk/temp at ligninet i treet blir flytende og binder sammen fibrene. Her bestemmes største delen av kvaliteten. Matrisen som flisa presses (valser) igjennom er rådyr og krever mye vedlikehold. Valsene som presser mot matrisen har sin svaket i at lagerene må tåle høye krefter og temperatur. Ofte brukes vannkjøling på lagrene for å hindre at oljesmøringen ikke fordamper bort. I Norge (også Sverige) har noen prøvd med småskalamaskiner uten særlig grad av hell. Problemene med disse maskiner er at (selv med rett råstoff) at densiteten ikke blir høy nok og derav lav brennverdi og med økt driftforstyrrelse som resultat.
Driftsproblemer: Lav densitet gir ofte driftsproblemer i form av at pelletsen smuldrer opp og gir forstyrrelser i mateverkene. I Sverige er det mange som har bulklager som fylles opp ved å blåse pellets inn i lageret fra bulkbiler. Problemene her er at det er de samme bilene som også leverer dyrefor og der er blåsetrykket uvesentlig da det ikke er samme krav til oppsmuldring. Høyt blåsetrykk (rask levering) gir smuldring. Erfaringene var ca 1/2 blåsekraft i forholdt til forlveranser. Mange leverandører har nå kjøpt egne biler slik at de kvalitetssikrer helt ut til kjøper.
Hva har vi så å lære av svenskene, jo det kreves rett råstoff og store investeringer (maskiner)for å få kvalitetspellets. Mange av de produsentene i Sverige som ikke klarer kvaliteten konverterer nå produksjonen over til dyrestrø. Pellets som har lavere kvalitet egner seg særdeles godt til dette formålet.
Som vanlig forbruker er det 2 tester du lett kan vurdere kvaliteten på: 1) mørk farge tyder på høy densitet. (vel og merke om det ikke er brukt halm eller noe annet en gran/furu som råstoff) 2) Tar du pelletsen mellom fingrene så skal du ikke klare å knuse den.
Leger ved noen bilder fra noen svenske produsenter.
Gratulerer med pelletsanlegg!
Jeg har levert matesystem til Janfire pelletsbrenner og Thermia (Ariterm) har levert min mateteknologi til et Janfire Pellistore i Sverige (bulklager).
Janfire har etter min mening en meget bra brenner. Den har automatisk askeutskraping som kommer godt med hvis man ellers har et automatisert bulklager og kjel med høy askekapasitet. Etter det jeg forstår, har brenneren hatt litt småplukk i visse installasjoner begrenset til innkjøringsperiode (www.pellets.info).
Til kjeler som går med oljebrenner passer ofte brennere som Janfire og rørbrennennere som KMP, Eurofire, Ulma etc. Har selv gjennom mitt firma levert Ulma brennere sammen med Matene matesystem til norske oljekjeler av type AMA.
Ta kontakt med Enova og prøv å få støtte. Kontaktperson finner du på Enovas nettside. Han har initialer SIH. Får du ikke støtte, ta det opp med lokalavisen.
Det er jo en tragedie at man støtter fjerning av fullt brukbare kjeler som enkelt kan bygges om til drift med fornybar energi. Dette resulterer i at man i stedet får overgang fra olje til varmepumper med øket import av strøm. Denne strøm produseres i vesentlig grad fra kull og derved er CO2 utslipp ikke endret, selv med varmepumpe.
Faktura fra Geilo Biobrensel:
Levert kvantum i november er 4180 kg.
Pris 1.260 + mva per tonn.
Transport innland: kr 139 + mva per tonn
Lossetillegg kr 500 per kunde (lønner seg med stor bestilling).
Uten lossetillegg er prisen 1749 per tonn. Inklusive er den 1.898.- per tonn.
Dette gir en kWh pris på 39,5 øre. Med virkningsgrad på 90 prosent er prisen ca. 44 øre og ligger litt over den nettleiepris jeg har i Asker. Så kommer strømprisen i tillegg.
I Nord-Norge mener jeg det er halv pris på moms for pellets. Da burde jo prisen være lavere der??
I forhold til en pelletskamin som gir punktvarme, kan en sentralfyr varme opp alle rom, tappevann, svømmebasseng, jacuzzi etc. - til en pris som ligger på ca. 40 øre per kWh.
Flere selskaper i utlandet, også med norske investorer, utvikler nå kombinerte pelletsanlegg som først produserer elektrisitet av varmen og deretter går restvarme til vannbåren varme. Mitt firma utvikler, i samarbeid med ekspertise i Sverige, en ny brennerteknologi som skal være effektiv i kombinerte anlegg (CHP: Combined Heat & Power), da i første omgang for mikroskala.
Det skal jo bli kjekt i fremtiden å plugge inn el-bilen til opplading fra egenprodusert fornybar elektrisitet - helt utenom nettleien.
Det er ikke Fortum Som har strømnettet i Asker g Bærum. Det er det Hafslund som har.
Ellers kan jeg nevne at jeg har vært i kontakt med både Enova og Olje -og Energidepartementet i dag i forbindelse med støtte til konvertering av eksisterende varmtvannskjeler fra oljedrift til pellets. Det ser positivt ut men kan ta litt tid.
Det finnes ca. 80.000 slike varmtvannskjeler og man vil unngå øket strømforbruk i Norge hvis disse boligeiere bruker pellets i stedet for varmepumpe.
Så folkens, skift ut oljebrenneren til pelletsbrenner!
Hilsen Pelle Pellets
Har en ctc 265b fra 1969 og en Janfire NH.
Neste prosjekt blir å lage silo, så jeg slipper å lempe sekker.
Har hatt den "glede" å være med i et offentlig støttet prosjekt med dette for noen år tilbake og kan lire av meg dette om pelletskvalitet:
Først må det sies at Sverige ligger minst 10 år før oss i denne samenhengen.
Kvalitet = høy brennverdi = lav fuktighet og høy densitet
Hvordan oppnår vi det:
Råstoff: For å oppnå tilfredstillende kvalitet på 6/8mm pellets så må råstoffet være bra det vil si maksimalt 10-12% fuktighet og ikke for mye støv. Etter pelletering vil det være c 6-8% restfuktighet i pelletsen. I Norge vil det si avfall fra limtrefabrikker, trevare eller listverkprodusenter. Få andre produsenter bruker trematerialer med fuktigheter under 14% som gir noe volum. Mange av de store svenske produsentene er konvertert fra mursteins- eller sponplateprodusenter for de har tørker som nå brukes til å tørke ned råstoffet (16-18%) som kommer fra vanlige høvlerier osv. (kutterpon og tørr sagflis).
Maskiner: Neste steg er pressa den må ha krefter nok til å få til så høyt trykk/temp at ligninet i treet blir flytende og binder sammen fibrene. Her bestemmes største delen av kvaliteten. Matrisen som flisa presses (valser) igjennom er rådyr og krever mye vedlikehold. Valsene som presser mot matrisen har sin svaket i at lagerene må tåle høye krefter og temperatur. Ofte brukes vannkjøling på lagrene for å hindre at oljesmøringen ikke fordamper bort. I Norge (også Sverige) har noen prøvd med småskalamaskiner uten særlig grad av hell. Problemene med disse maskiner er at (selv med rett råstoff) at densiteten ikke blir høy nok og derav lav brennverdi og med økt driftforstyrrelse som resultat.
Driftsproblemer: Lav densitet gir ofte driftsproblemer i form av at pelletsen smuldrer opp og gir forstyrrelser i mateverkene. I Sverige er det mange som har bulklager som fylles opp ved å blåse pellets inn i lageret fra bulkbiler. Problemene her er at det er de samme bilene som også leverer dyrefor og der er blåsetrykket uvesentlig da det ikke er samme krav til oppsmuldring. Høyt blåsetrykk (rask levering) gir smuldring. Erfaringene var ca 1/2 blåsekraft i forholdt til forlveranser. Mange leverandører har nå kjøpt egne biler slik at de kvalitetssikrer helt ut til kjøper.
Hva har vi så å lære av svenskene, jo det kreves rett råstoff og store investeringer (maskiner)for å få kvalitetspellets. Mange av de produsentene i Sverige som ikke klarer kvaliteten konverterer nå produksjonen over til dyrestrø. Pellets som har lavere kvalitet egner seg særdeles godt til dette formålet.
Som vanlig forbruker er det 2 tester du lett kan vurdere kvaliteten på: 1) mørk farge tyder på høy densitet. (vel og merke om det ikke er brukt halm eller noe annet en gran/furu som råstoff) 2) Tar du pelletsen mellom fingrene så skal du ikke klare å knuse den.
Leger ved noen bilder fra noen svenske produsenter.
Egne prosjektfilmer på YouTube
Link:
http://www.sunmachine.com/english/produkte_aktuelleprodukte.htm