Siden jeg syns det er kjempespennende å lese om andres prosjekter og hvordan man går fram trinn for trinn, tenkte jeg å bidra med hvordan forløpet var når vi skiftet kjøkken nå i høst. Behov og ikke minst smak er forskjellige, men jeg har forsøkt å beskrive de valgene vi gjorde og hvorfor. Apropos valg: Når jeg ser hvor mange avgjørelser som skal til bare på et lite kjøkken, så beundrer jeg virkelig dere som holder på å bygge heile hus!

Utgangspunktet var ei rekkehusleilighet fra 1978 med original kjøkkeninnredning, bare frisket opp med maling og benkeplater et par ganger.

Golv: På golvet blei det lagt laminat for 7 år siden og vi følte at vi ikke var klare for å skifte dette i denne omgang, både fordi utseende var greit nok, men mest fordi det ville bli veldig omfattende siden kjøkkenet er en del av et allrom der golvet går under bl.a. et 200l akvarium og i krok og krik videre ut i en gang. Vi ser likevel for oss at golvet blir skiftet i løpet av de neste 5 årene. I kombinasjon med at det ikke lå laminat under hele dagens innredning bestemte vi oss for at den nye innredninga skal plasseres rett på det gamle golvbelegget mens laminatet legges fram til sokkelføttene. Dermed utgikk sokkelskuffer.

Innredning: De største manglene med det gamle kjøkkenet (i tillegg til at det holdt på å ramle i fillebiter) var mangel på benkeplass og plass til fornuftig søppelsortering. Ungene hadde ett ønske: Få mikroen ned fra toppen av kjøleskapet! De faktorene som da begrenset oss var et vindu som gikk helt inn til møtende vegg (dvs. ikke høyskap i denne enden) og en varmtvannsbereder som måtte få fortsette å bo i hjørnet sitt. På grunn av dette utgikk steikeovn i høyskap. Mikroen var lenge planlagt integrert i et overskap - helt til jeg oppdaget hvor mye dyrere den ville bli i forhold til en frittstående. Da skal den heller få lov å stå løs på benken!

I små leiligheter er det viktig å utnytte hver millimeter. Av de tilgjengelige 352 x 260 cm kan jeg love at det blei det brukt minimalt til dekksider og utforinger. Bredden på underskapene (skuffene) blei valgt ut fra at det skulle være god plass i ei skuffe, men at den ikke blir så brei at man må tømme kjøkkenet for folk for å ha plass til å trekke den ut. Overskapene er valgt ut fra observasjonen av at man får plassert ting mer effektivt i ett skap på 80 cm enn i to på 40. Jeg syns også at dørene i 60 cm skap blir i overkant breie når de skal åpnes. Vi gikk derfor på akkord med tommelfingerregelen om at de vertikale linjene i overskapene skal plukkes opp i underskapene, men endte opp med en skapløsning jeg er veldig fornøyd med.

En av mulighetene som åpnet seg når vi begynte å tenke helt nytt var å flytte oppvaskbenken fra langvegg til kortvegg og i større grad kunne dele opp arbeidsfalten i skitten og rein sone. Vi driver med en del fritidsfiske og fars store ønske for det nye kjøkkenet var god plass til å søle med vann og grise med fiskeslo uten å være redd for at det skulle renne utfor og nedimellom. Dermed blei det planlagt heldekkende stålbenk fra Intra i denne delen.

Benkeplate:  Det som var helt sikkert var at vi ikke skulle ha heltreplate. Ikke på grunn av vedlikeholdet eller utseende, men fordi det blir raskt stygge flekker dersom man er så uheldig å sette fra seg ei fuktig gryte et øyeblikk. Steinbenk var fleire ganger oppe til vurdering, men vi fikk aldri nok lyst på det til at det forsvarte prisen. Jeg var mer bekymret for støy fra glass og kopper som plasseres på benken enn jeg klarte å se fordeler. Når man i tillegg bor milevidt fra alternative leverandører blir stein rett og slett steindyrt. Enden på visa blei laminat i mørkt betongmønster med frontlist av aluminium som matcher stålbenken.

Hvitevarer: Alt av hvitevarer var på slutten av forventet levetid, så det blei planlagt utskifting og integrering over en lav sko. Unntaket er kombiskapet som forblei frittstående siden det er merkbart mindre plass i integrerte. Siden benkeplassen blei større kunne vi strekke induksjonstoppen ut til 80 cm bredde kombinert med 90 cm ventilator. Disse to sammen med halvintegrert oppvaskmaskin (jeg liker at det vises hvor oppvaskmaskinen står og hva den holder på med) blei fra Miele, mens steikeovnen blei fra gode gamle BeHa. Stort ovnsrom kombinert med fornuftig pris blei det avgjørende her. Pyrolysen blei valgt bort i forhold til innebygd termometer og et par ekstra steikeprogrammer.

<Klagesang> Hvorfor skal integrerte hvitevarer være så infernalsk mye dyrere enn frittstående? Gitt at en frittstående komfyr koster 10.000 kan du være sikker på at en tilsvarende steikeovn og koketopp tilsammen koster det dobbelte! Jeg nekter å tro at det er ekstra elektronikk tilsvarende prisen i de to, men gjetter at leverandørene satser på at man velger innbyggingsvarer mens man er i en oppgraderingsfase der man likevel er sveiseblind og ønsker at alt skal være perfekt. </Klagesang>

Leverandør: Med 70 mil til nærmeste Ikea i Haparanda utgikk denne muligheten med høye kneløft. Skal man handle for titusenvis av kroner så forlanger jeg å kunne slamre i skuffene og se fargene på ordentlig før jeg bestiller. I tillegg blei vi tidlig enige om at ferdigmontert kjøkken ville være verdt hver ei krone. Vi skulle nok fått til å montere selv, men ikke så fort og ikke så pent. Jeg mistenker også at de siste foringene og listene ville bli utsatt til seinere(tm). Når jeg i ettertid ser hvor mye jobb vi likevel hadde med riving, rydding, golv og listverk er jeg enda mer glad for avgjørelsen!

Etter et par runder hos de lokale leverandørene endte vi opp hos HTH. Kvik kunne ikke levere en skapstørrelse vi trengte over et vindu. Norema var lenge aktuell, men når konsulenten som møtte oss på avtalt tegnetime var sur og tverr og ikke en gang bød på kaffe (eller leverte tegninger i etterkant...) var ikke valget vanskelig.

Å velge fronter viste seg å være en øvelse i diplomati. Mor ønsket glatte overflater som skulle være enkelt å holde reint (ingen profiler!), mens far var redd for et for massivt og flatt inntrykk. Med masse skap på liten plass kunne heller ikke frontene være for mørke. Det eneste vi i utgangspunktet var enige om var at vi ikke skulle ha høyglans og at handtakene skulle være gode å ta i, store nok for fars pølsefingre og logisk plassert på skapdørene. Til slutt endte vi opp med Classic Vanilje med detaljer i eik. Dette syns vi kledde resten av leiligheten som hverken er moderne eller minimalistisk...

Strøm og rør: Som i alle renoveringsprosjekter er flytting av infrastruktur ei utfordring. Med betonggolv rett på mark medførte flytting av vask at rør inn og ut måtte gå i sokkelen forbi et hjørne og fram til ny plassering. Dette kostet penger i rørleggertimer for å si den sånn. Den gamle varmtvannsberederen var bare 13 år gammel, men siden den kom til å bli temmelig innebygt fant vi ut at vi heller kjøpte ny nå, i stedet for å risikere å måtte rive halve benken om 2 år.

Når det gjaldt strøm spurte vi om råd her på forumet og snakket med flere elektrikere. Siden nye kurser måtte legges åpent var vi (i allefall mor) ute etter at dette skulle bli så diskret som mulig. I en ideell verden ville resultatet selvfølgelig blitt annerledes, men når man tar utgangspunkt i gammelt blir det gjerne en del kompromisser. Vi ende i allefall opp med følgende løsning som fungerer bra med dagens skrusikringer og som vi tror vil holde også ved ev. tvungen oppgradering til automat:

• Ny 16 A til steikovn


• Eksisterende 20 A komfyrkurs til induksjonstopp (her sto komfyr og VV-bereder før)


• Eksisterende 16 A oppvaskmaskinkurs blei delt mellom oppvask og VV-bereder. (Denne var vi mest usikker på. Skal det vise seg å by på problemer er det forholdsvis enklt å strekke en til kurs til området.)


• 2 stk 10A lyskurser dekker behovet for lys, kjøleskap, mikro, kaffetrakter etc.

Og så endelig litt bilder. Vi glemte å ta et ordentlig før-bilde, men de to bildene under viser hvordan det blir seende ut når en mann får være aleine heime sammen med sabelsaga en formiddag. Oppvaskbenken fikk lov å stå til middagsoppvasken var tatt.