Vi har nå kommet så langt at vi har etablert nytt dreneringsnivå - ca. 5cm i underkant av sålen. Nå vil ikke lenger vannspeilet i bakken nå opp i konstruksjonen.
Tilstrekkelig avstand er viktig her – faktisk er det slik at 80 % av kjellere som trekker vann ikke gjør det på grunn av tette drensrør, men på grunn av at drensrørene ligger for nært opp mot underkant av sålen. I dette prosjektet har vi brukt rundslissa stive 110mm rør. Mange diskuterer om slissene skal ligge opp, på siden eller ned mot grunnen når det gjelder drenering av kjeller og grunnmur. Men jo lavere ned slissene ligger, jo lavere vil vann-nivået stå i grunnen under muren. Husk - drensledningen er selve overløpet som bestemmer vannstand i bakken rundt huset.
Regelen er derfor at fra den øverstliggende slisseåpningen på røret minst blir liggende jevnt med underkant sålen. Dersom konstruksjonen står på stabile masser som steinfylling så kan man gjerne legge drensrøret i underkant av stein/pukkfyllingen. Det vil sikre at vann ikke når opp til konstruksjonen i perioder med for eksempel mye smeltevann og nedbør. Nede i bakken – under dreneringsledningen vil det alltid bli stående vann – et vannspeil. Dette vannspeilet må aldri nå muren.
På neste bilde ser vi at plater og drensrør er montert og det er klart for fylling med pukk over drensledningen opp mot ISODREN-platene.
Dette er gavlveggen på motsatt side av tilkoblingskummen, her har vi montert en inspeksjonskum på drensledningen. En slik løsning lønner seg fordi det gjør det enkelt å kunne peile om det står vann i ledningen (da er sannsynligvis utløpet tett) og evt. konstruksjon. Ved evt. fremtidige behov kan man bruke kamerainspeksjon for å finne feil mangler på dreneringssystemet.
På neste bilde har vi startet å fylle pukk. Rikelig med pukk rundt dreneringsledningen bidrar til at vannivået stiger opp og inn i dreneringsledningen. Det vil alltid kunne finnes vann under pukken og drensledningen. Drensledningens funksjon er «overløp.
Legg merke til at pukklaget går opp imot ISODREN platen – 25cm - slik at man får et sammenhengende dreneringssjikt mot veggen og rundt drensrøret. ISODREN utgjør dreneringssjiktet mot selv konstruksjonen. Røret over filtduken er et 110mm tett overvannsrør for å lede vekk takvannet.
Siste bilde viser avgrening og oppstikk på overvannledningen - for tilkopling av taknedløp:
Vi har nå kommet så langt at vi har etablert nytt dreneringsnivå - ca. 5cm i underkant av sålen. Nå vil ikke lenger vannspeilet i bakken nå opp i konstruksjonen.
Tilstrekkelig avstand er viktig her – faktisk er det slik at 80 % av kjellere som trekker vann ikke gjør det på grunn av tette drensrør, men på grunn av at drensrørene ligger for nært opp mot underkant av sålen. I dette prosjektet har vi brukt rundslissa stive 110mm rør. Mange diskuterer om slissene skal ligge opp, på siden eller ned mot grunnen når det gjelder drenering av kjeller og grunnmur. Men jo lavere ned slissene ligger, jo lavere vil vann-nivået stå i grunnen under muren. Husk - drensledningen er selve overløpet som bestemmer vannstand i bakken rundt huset.
Regelen er derfor at fra den øverstliggende slisseåpningen på røret minst blir liggende jevnt med underkant sålen. Dersom konstruksjonen står på stabile masser som steinfylling så kan man gjerne legge drensrøret i underkant av stein/pukkfyllingen. Det vil sikre at vann ikke når opp til konstruksjonen i perioder med for eksempel mye smeltevann og nedbør. Nede i bakken – under dreneringsledningen vil det alltid bli stående vann – et vannspeil. Dette vannspeilet må aldri nå muren.
På neste bilde ser vi at plater og drensrør er montert og det er klart for fylling med pukk over drensledningen opp mot ISODREN-platene.
Dette er gavlveggen på motsatt side av tilkoblingskummen, her har vi montert en inspeksjonskum på drensledningen. En slik løsning lønner seg fordi det gjør det enkelt å kunne peile om det står vann i ledningen (da er sannsynligvis utløpet tett) og evt. konstruksjon. Ved evt. fremtidige behov kan man bruke kamerainspeksjon for å finne feil mangler på dreneringssystemet.
På neste bilde har vi startet å fylle pukk. Rikelig med pukk rundt dreneringsledningen bidrar til at vannivået stiger opp og inn i dreneringsledningen. Det vil alltid kunne finnes vann under pukken og drensledningen. Drensledningens funksjon er «overløp.
Legg merke til at pukklaget går opp imot ISODREN platen – 25cm - slik at man får et sammenhengende dreneringssjikt mot veggen og rundt drensrøret. ISODREN utgjør dreneringssjiktet mot selv konstruksjonen. Røret over filtduken er et 110mm tett overvannsrør for å lede vekk takvannet.
Siste bilde viser avgrening og oppstikk på overvannledningen - for tilkopling av taknedløp:
Ser at Isoren plater ikke var plassert som i monteringsanvisning?
Reagerte på det samme. I monteringsanvisningen står at dette skal monteres på annen måte. Det skal alltid være dobbelt sjikt utenpå sålen og over kilen med plast i mellom (over kilen på sålen). Er dette kanskje ikke så nøye? Hva er riktig? Greit å vite for oss som skal følge med/gjete "fagfolk" som driver med dette.
Eps/xps har jo et mulig maurproblem. Er det riktig at isodren er lagd av bla eps? Hvis ja, er det grunn til å tro at maurproblemet er mindre her enn med eps?
Iaodren har bitumen dekkete EPS kuler. Har ikke funnet noe info om maur og disse.
Den testen som viste at XPS blir spist av maur ble utført på en slik måte at mauren enten måtte spise XPS eller dø, den fikk ikke valget mellom jord og XPS. Jeg har ikke klart å finne annen info om XPS, men på hytte uten jord rundt vslgte jeg foamglas under bankettmur, men jeg la XPS som flytende gulv inne under spon.
Det er særlig konstruksjoner med varmekabler som er utsatt
Hei, Takk for nyttig tråd. Det er to ting jeg ikke skjønner: 1. Hvorfor skal man legge jord inntil veggen på toppen? Jeg skjønner at man må dekke det for sollys, men det må da være bedre måter å gjøre det på, enn å legge jord inntil som vil fukte grunnmuren når det regner? 2. Hvorfor ikke bare bruke XPS-plater når man isolerer over bakken? Lettere å jobbe med for å få passform, lettere å behandle på overflaten, og kanskje billigere? Jeg spør om begge deler fordi jeg er ufaglært og fordi jeg lurer, altså. Mvh HC
En legger fiberduk med fall utover under jord. Men en kan godt nærmest huset bruke en stripe singel
En ønsker "åpen" isolasjonsløsning hvis en har kapilært opptrekk i veggen. Da vil det ikke bli tørt selv om en har drenert utvendig og en ønsker derfor at muren også skal kunne tørke bedre også utover. Derfor Thermodren eller Isodren som er de to eneste jeg har funnet med denne egenskapen. Men vanligvisl klarer en seg med isolasjon og knotteplast utenfor og så vanlig drenerende masser eller f.eks. løs leca hvis det er arbeidsomt å fylle tilbake.
* Når man leder vannet fra alle takrenner rett ned i dreneringen, hvor mange liter i timen kan dette realistisk bli (pr kvadratmeter tak)? Kan man ende i en situasjon hvor røret i bunn har for liten kapasitet? Hadde det ikke vært tryggere å lede takrenner rett på jord godt ut fra veggen, i alle fall om man har nok fall, slik at vannet kunne trekke ned i grunnen sakte under styrtregn?
* Når dreneringen ledes i en sandfelle og så i kommunalt avløp, er alt dette basert på passivt (fall, og i så fall hvor dypt under kjellermuren ender man til slutt), eller er det pumpe som må vedlikeholdes og ha strøm?
* Oslo kommune er ganske knipen med å slippe vann inn i ledningsnettet sitt. : "Det er mulig å søke Vann- og avløpsetaten om et mengdebegrenset påslipp av overvann til kommunale ledninger, men dette tillates bare dersom det er svært vanskelig å håndtere alt overvannet på tomten.
I slike tilfeller må du dokumentere at du gjør det som er mulig for å infiltrere og forsinke vannet. Mengdene må begrenses ved hjelp av grønne tak/vegger, lokal infiltrasjon, lokal og åpen fordrøyning og lignende. Du må sende inn søknad om forhåndsuttalelse sammen med sjekkliste for overvannshåndtering." https://www.oslo.kommune.no/vann-og-avlop/arbeider-pa-vann-og-avlopsnettet/overvannshandtering/#gref
* Med gammel kjeller-sokkel, leirejord og flat tomt. Vil ny drenering lagt tilstrekkelig lavt hindre kapilært oppsug i kjellergulvet? Ut fra en naiv antagelse om at vann søker seg nedover så skulle man kanskje tro det.
* Hvorfor isolerer dere ikke kjellermuren helt opp til bunnsvillen?
* Silikon og isoporkuler av EPS-plast... Hvor mange ganger må man forvente å grave opp og bytte ut en slik drenering i løpet av f.eks en levetid?
Reagerte på det samme. I monteringsanvisningen står at dette skal monteres på annen måte. Det skal alltid være dobbelt sjikt utenpå sålen og over kilen med plast i mellom (over kilen på sålen). Er dette kanskje ikke så nøye? Hva er riktig? Greit å vite for oss som skal følge med/gjete "fagfolk" som driver med dette.
https://isodren.no/wp-content/uploads/2017/04/Monteringsanvisning-kjellervegg-1-2016.pdf
Den testen som viste at XPS blir spist av maur ble utført på en slik måte at mauren enten måtte spise XPS eller dø, den fikk ikke valget mellom jord og XPS. Jeg har ikke klart å finne annen info om XPS, men på hytte uten jord rundt vslgte jeg foamglas under bankettmur, men jeg la XPS som flytende gulv inne under spon.
Det er særlig konstruksjoner med varmekabler som er utsatt
1. Hvorfor skal man legge jord inntil veggen på toppen? Jeg skjønner at man må dekke det for sollys, men det må da være bedre måter å gjøre det på, enn å legge jord inntil som vil fukte grunnmuren når det regner?
2. Hvorfor ikke bare bruke XPS-plater når man isolerer over bakken? Lettere å jobbe med for å få passform, lettere å behandle på overflaten, og kanskje billigere?
Jeg spør om begge deler fordi jeg er ufaglært og fordi jeg lurer, altså.
Mvh
HC
En ønsker "åpen" isolasjonsløsning hvis en har kapilært opptrekk i veggen. Da vil det ikke bli tørt selv om en har drenert utvendig og en ønsker derfor at muren også skal kunne tørke bedre også utover. Derfor Thermodren eller Isodren som er de to eneste jeg har funnet med denne egenskapen. Men vanligvisl klarer en seg med isolasjon og knotteplast utenfor og så vanlig drenerende masser eller f.eks. løs leca hvis det er arbeidsomt å fylle tilbake.
* Når man leder vannet fra alle takrenner rett ned i dreneringen, hvor mange liter i timen kan dette realistisk bli (pr kvadratmeter tak)? Kan man ende i en situasjon hvor røret i bunn har for liten kapasitet? Hadde det ikke vært tryggere å lede takrenner rett på jord godt ut fra veggen, i alle fall om man har nok fall, slik at vannet kunne trekke ned i grunnen sakte under styrtregn?
* Når dreneringen ledes i en sandfelle og så i kommunalt avløp, er alt dette basert på passivt (fall, og i så fall hvor dypt under kjellermuren ender man til slutt), eller er det pumpe som må vedlikeholdes og ha strøm?
* Oslo kommune er ganske knipen med å slippe vann inn i ledningsnettet sitt. :
"Det er mulig å søke Vann- og avløpsetaten om et mengdebegrenset påslipp av overvann til kommunale ledninger, men dette tillates bare dersom det er svært vanskelig å håndtere alt overvannet på tomten.
I slike tilfeller må du dokumentere at du gjør det som er mulig for å infiltrere og forsinke vannet. Mengdene må begrenses ved hjelp av grønne tak/vegger, lokal infiltrasjon, lokal og åpen fordrøyning og lignende. Du må sende inn søknad om forhåndsuttalelse sammen med sjekkliste for overvannshåndtering."
https://www.oslo.kommune.no/vann-og-avlop/arbeider-pa-vann-og-avlopsnettet/overvannshandtering/#gref
* Med gammel kjeller-sokkel, leirejord og flat tomt. Vil ny drenering lagt tilstrekkelig lavt hindre kapilært oppsug i kjellergulvet? Ut fra en naiv antagelse om at vann søker seg nedover så skulle man kanskje tro det.
* Hvorfor isolerer dere ikke kjellermuren helt opp til bunnsvillen?
* Silikon og isoporkuler av EPS-plast... Hvor mange ganger må man forvente å grave opp og bytte ut en slik drenering i løpet av f.eks en levetid?
På forhånd takk
-k
Takvann skal føres bort i lukkete separate rør
(Så kan det være sammenkoblet i drenskum men da bør det være stor nok forskjell mellom drenering inn og utløp då en har et buffer volum i drenskummen)
Litt avhengig av kommunenes løsninger må vann kanskje infiltreres, godt vekk fra hus