har vært på besøk hos noen med ny rentbrennende ovn der det er omtrent kul umulig å få tørr ved til å brenne derfor var jeg skeptisk med de innledende Bjerke ved kommentarene i denne tråden. Mange rentbrennende ovner stiller tydeligvis større krav til trekkforholdene så det er fornuftig å prøve å finne erfaringer slik TS spør om.
Det har vært noen bikkjeslagsmål både her på BB og andre steder mellom de som holder på at det bør være et lite undertrykk i huset og de som holder på et overtrykk. Hvem av leirene som eventuelt har overtaket nå for tiden, aner jeg ikke. Men diskusjonene har vært lange og hissige...
Hvis de du har besøkt har fått ventilasjonen i huset designet av en "undertrykker", vil ethvert ildsted kunne få problemer. Uansett hvilke andre fordeler undertrykk har: Overtrykk er ubetinget best for fyringen.
Er det nå slik at du har mekanisk utsuging av bruktluft, dvs. undertykk, kan du styre unna fyrings-problemer i betydelig grad ved å velge et ildsted med mulighet for tilkobling til uteluft. (Selvsagt må du også benytte deg av muligheten... ). Det er forsåvidt en god ide, uansett, men det blir ekstra viktig om du suger brukluft ut av rommet istedetfor å blåse friskluft inn.
En "rent-brennende" ovn blir ikke rent-brennende før den har nådd riktig arbeidstemperatur. Inntil da er den like lite (eller mye) rent-brennende som hvilken som helst annen ovn. Moderne byggteknikk spiller en større rolle for utfordringen med å få fyr på en ovn; hus / hytter er generelt blitt så tette at ovn og røyk-rør skal bli skikkelig varmt før det er i stand til å "suge" inn nok luft inn til å underholde forbrenningen i brennkammeret. Løsningen med egen kanal for uteluft til ovnen er i slike sammenhenger god. Ikke unormalt i tette hus å måtte åpne et vindu og (selvfølgelig) kjøre ganske lenge med ovns-døra på gløtt.
Eldre ovner var konstruert litt lurt med tanke på røyk. Kappe og små dører.
Utover det så er en ny ovn med konveksjon mye mye bedre enn en gammel (personlig erfaring og mening)
Dog krever de litt mer av brukeren mtp vedkvalitet og måten man fyrer på.
Noen sverger fortsatt til jøtul peis 4 fordi den kunne bli rødglødende og bruke ett halvt mål ved på en kveld.... det var stort sett bare varmt rundt ovnen (strålevarme) og vedforbruket var hinsides men peis 4 var knall i noens øyne okke som.
Problemet er at folk klarer ikke å fyre, mange som skryter av så god peis 1, 4 og 602, 118 etc. varmer og hvor dårlig en ny ovn er. Problemet er at de kan ikke fyre, bruker feil størrelse på veden, fyrer opp feil, åpner døra for for tidlig for å legge på mer ved, feil bruk av trekk, for lite tilluft, dårlig ved etc etc.
En rentbrennende ovn må fyres og brukes på en helt annen måte enn en gammel ovn. Når du midlertidig har mestret dette så bruker du en brøkdel av den veden du brukte før og får igjen minst like mye hvis ikke mer varme. Og i disse klima tider så kan man jo dra miljøkortet i tillegg.
Problemet er at folk klarer ikke å fyre, mange som skryter av så god peis 1, 4 og 602, 118 etc. varmer og hvor dårlig en ny ovn er.
Det går andre veien også: Når folk kan det å fyre - tenner opp på skikkelig vis, regulerer tilførsel av ved og trekk optimalt - selv med en gammeldags ovn eller åpen peis, da blir både vedforbruk, soting og avgasser på et helt annet nivå enn om en uerfaren noksagt av en teoretiker, fullstendig uten teft og håndlag, tar seg av fyringen.
Jeg ser stadig formuleringer av typen "Du hadde fått mer varme i stua om du ikke hadde fyrt opp i den åpne peisen din". Vi har faktisk mange hundre år med empiri å bygge på, fra tiden før rentbrennede ovner og lukkede peiser: Det finnes utallige pålitelige vitnemål om at husene ble varme. Folk frøs ikke selv i hus/rom som kun hadde åpen peis/grue (ingen overklasse-stil fancy etasjeovn). Grua/ovnen varmet, det har vi utallige bevis på. Jeg har bodd i hus med åpen peis i 30+ år, så selvsagt vet jeg dette av egen erfaring (og 30 års erfaring har lært meg både å handtere ved og regulere trekk). Mitt vitnesbyrd er vel ikke mye å bygge på, men skjønnlitteratur og faglige, antropologiske rapporter, forteller det samme: Husene ble varme.
Det kan kanskje vises teoretisk at i en gammedags, åpen peis vil selv optimal, nennsom justering av trekk og vedtilførsel ikke kunne utnytte mer enn x% av energien i veden. I dag utnytter vi y%, og y > x. (Jamnfør det gjerne med at de super-populære solpanelene vi monterer tusenvis av i dag utnytter 17-18% av sollyset - likevel er vi i ekstase over det, og velger det fram for termiske solfangere med femdobbelt virkningsgrad.) Når jeg kjenner etter hvor lun stua er neste morgen etter at det har vært fyrt i peisen, og hvor mye varme soverommene ovenpå får fra pipa i løpet av natta, vet jeg at "x" slett ikke er så lav som mange ønsker å gi inntrykk av. Med en rentbrennende ovn i kjellerstua sies at temperaturen på avgassene er redusert fra 500 C til 200-250 C. Så jeg bruker mindre ved i kjellerstua, men får langt mindre varme til stua og kjøkkenet i første etasje, og soverommene i andre etasje.
Helt fra barndommen av, da mine foreldre hadde peis med en enorm kappe som kunne holde på varmen i to døgn, har det vært en egen nytelse å komme ned på stua neste morgen å kjenne den lune varmen som stadig sitter i etter peisbålet foregående kveld. I eget hus har jeg i iskalde vinternetter hatt nytelsen av, når jeg er en tur oppe om natta, å føle pipa (med sider mot tre rom) som den som holder vinterkulda på avstand. Nå, med hyper-effektiv ovn i kjellerstua og ny peisinnsats i stua, forsvinner svært mye av den opplevelsen. Jeg må jeg kompensere med å legge VBV i golv i annen etasje. (Det var tidligere aldri behov for annen varme på soverommene, da vi har hatt pipa der.)
Angående strålevarme: For det første elsker jeg strålevarmen fra et bål! For det andre: Strålevarme er slett ikke "lokal", rett rundt ovnen. Infrarøde stråler fortsetter til de treffer noe; der varmer de. En periode var det populært med strålevarme i taket: Det varmet golvene, møblene, personene i rommet. Det første de traff. På baderom var i mange tiår den vanlige oppvarmingen en stråleovn plassert høyt på veggen, gjerne over døra. Selvsagt: Har du en knøttliten peis slik at seks mennesker i tett krets fanger opp all infrarød strålingen fra den, da blir det ingenting til å varme vegger, golv og tak ... men så tett sitter man ikke til daglig.
Det er garantert slik at vi i dag kan klare oss med færre vedkubber enn for hundre år siden, fordi vi er flinkere til å styre varmen til steder der vi har umiddelbar nytte av den. Men oldeforeldrene våre visste nok mer om å fyre på effektiv måte enn det vi får til med gamle ovner. Det vi ser som "tap" (f.eks. at ovnen i kjellerstua sender varme opp pipa som luner første og andre etasje) var i større grad nytteeffekt i tidligere tider.
Bottom line: Massevis av det vi gjør så stort nummer av rundt vedfyring i dag handler om å være "så satans flinke" (med referanse til Erlend Loe: Doppler). Det er slett ikke sikkert at det i seg selv har så stor verdi; det har like mye å gjøre med å gjøre ting på den flinke måten.
Iblant gir jeg avkall på å være flink, for å kunne virkelig nyte strålevarmen. Eller høre den beroligende blafringen og knitringen. Selv om det å åpne peisdørene skulle koste meg en ekstra vedkubbe den kvelden.
Skal du brenne gran i åpen peis, bør du absolutt ha gnistfanger! Selv med en lukket ovn kan den sprake så mye at det kan forstyrre en stille samtale...
Om samtalen blir forstyrret av ved som brenner, tror jeg det er best å hive seg i teslaen og komme seg hjem til byen og vannbåren gulvvarme igjen.
Og til TS: "en ny moderne ovn" er ikke et mål på KW. Du får den effekten du ber om. Kjøper du en liten ovn med lavere effekt enn dagens, så får du akkurat det.
Jeg byttet fra peis 8 til "en ny moderne ovn" hjemme, og halvverte i praksis vedforbruket.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Selv kommer jeg til å kjøpe en Jøtul F602 Eco til kjellerstua - ikke en peisovn, men en "klassisk" vedovn med moderne forbrenning. Mine argumenter for den: Kokeplate til å holde "sosial" mat varm. Mulighet for tilkobling av uteluft bidrar til god forbrenning (angitt virkningsgrad: 81% - det er få som ligger høyere). Hvis spesifikasjonene er ærlige, er utslippene svært lave. Den er fysisk sett liten så den opptar mindre plass i kjellerstua enn aktuelle alternativer. Nominell effekt er mer enn stor nok (4,9 kW) for kjellerstua. Og den har dør med vindu slik at jeg kan nyte synet av flammene. Prisen på Eco-modellen er rundt 11-12.000 kr, dvs. halvdelen av Nordpeis Duo 2, som ble foreslått her. (Men hovedgrunnen til at jeg ikke vurderer Duo 2 er at den overhodet ikke passer inn i stilen i kjellerstua.)
Hei! jeg lette etter tilbakemelding på erfaring med Jøtul 602 Eco: vi har erfaring med ny (ny fra forhandler i 2017) "vanlig" rentbrennende Jøtul 602 da vi (i forbindelse med flytting til gammelt hus) fikk vår kliss nye Jøtul 602 Eco nå i Oktober. (obs: Vi har ikke fått tilsluttet friskluft enda). Denne nye Eco-en er ganske håpløs: vi fyrer med deilig tørr bjørk, vi starter med døren på gløtt. Så når flammene tar og alt er godt i gang - og døren stenges: så dør flammene. umiddelbart...
Har sjekket: det tilkommer ekstremt lite luft.
Har nå sendt en reklamasjon til jøtul med spørsmål om hva søren dette er for et produkt - det står i prospektet at det er mulighet for friskluftinntak, ikke at det er tvingende nødvendig ei heller at ovnen ikke fungerer uten at det er montert.
For ordens skyld: friskluftmodul ble bestilt, men ved en feil ble det ikke levert. Vi valgte å innstallere ovnen i påvente av friskluftstilslutnignen. Det fungerer over hodet ikke.
Skulle ønske vi hadde kjøpt en vanlig Jøtul 602. De er supre. Avventer svar fra Jøtul
Hvis de du har besøkt har fått ventilasjonen i huset designet av en "undertrykker", vil ethvert ildsted kunne få problemer. Uansett hvilke andre fordeler undertrykk har: Overtrykk er ubetinget best for fyringen.
Er det nå slik at du har mekanisk utsuging av bruktluft, dvs. undertykk, kan du styre unna fyrings-problemer i betydelig grad ved å velge et ildsted med mulighet for tilkobling til uteluft. (Selvsagt må du også benytte deg av muligheten...
Utover det så er en ny ovn med konveksjon mye mye bedre enn en gammel (personlig erfaring og mening)
Dog krever de litt mer av brukeren mtp vedkvalitet og måten man fyrer på.
Noen sverger fortsatt til jøtul peis 4 fordi den kunne bli rødglødende og bruke ett halvt mål ved på en kveld.... det var stort sett bare varmt rundt ovnen (strålevarme) og vedforbruket var hinsides men peis 4 var knall i noens øyne okke som.
En rentbrennende ovn må fyres og brukes på en helt annen måte enn en gammel ovn. Når du midlertidig har mestret dette så bruker du en brøkdel av den veden du brukte før og får igjen minst like mye hvis ikke mer varme. Og i disse klima tider så kan man jo dra miljøkortet i tillegg.
Det går andre veien også: Når folk kan det å fyre - tenner opp på skikkelig vis, regulerer tilførsel av ved og trekk optimalt - selv med en gammeldags ovn eller åpen peis, da blir både vedforbruk, soting og avgasser på et helt annet nivå enn om en uerfaren noksagt av en teoretiker, fullstendig uten teft og håndlag, tar seg av fyringen.
Jeg ser stadig formuleringer av typen "Du hadde fått mer varme i stua om du ikke hadde fyrt opp i den åpne peisen din". Vi har faktisk mange hundre år med empiri å bygge på, fra tiden før rentbrennede ovner og lukkede peiser: Det finnes utallige pålitelige vitnemål om at husene ble varme. Folk frøs ikke selv i hus/rom som kun hadde åpen peis/grue (ingen overklasse-stil fancy etasjeovn). Grua/ovnen varmet, det har vi utallige bevis på. Jeg har bodd i hus med åpen peis i 30+ år, så selvsagt vet jeg dette av egen erfaring (og 30 års erfaring har lært meg både å handtere ved og regulere trekk). Mitt vitnesbyrd er vel ikke mye å bygge på, men skjønnlitteratur og faglige, antropologiske rapporter, forteller det samme: Husene ble varme.
Det kan kanskje vises teoretisk at i en gammedags, åpen peis vil selv optimal, nennsom justering av trekk og vedtilførsel ikke kunne utnytte mer enn x% av energien i veden. I dag utnytter vi y%, og y > x. (Jamnfør det gjerne med at de super-populære solpanelene vi monterer tusenvis av i dag utnytter 17-18% av sollyset - likevel er vi i ekstase over det, og velger det fram for termiske solfangere med femdobbelt virkningsgrad.) Når jeg kjenner etter hvor lun stua er neste morgen etter at det har vært fyrt i peisen, og hvor mye varme soverommene ovenpå får fra pipa i løpet av natta, vet jeg at "x" slett ikke er så lav som mange ønsker å gi inntrykk av. Med en rentbrennende ovn i kjellerstua sies at temperaturen på avgassene er redusert fra 500 C til 200-250 C. Så jeg bruker mindre ved i kjellerstua, men får langt mindre varme til stua og kjøkkenet i første etasje, og soverommene i andre etasje.
Helt fra barndommen av, da mine foreldre hadde peis med en enorm kappe som kunne holde på varmen i to døgn, har det vært en egen nytelse å komme ned på stua neste morgen å kjenne den lune varmen som stadig sitter i etter peisbålet foregående kveld. I eget hus har jeg i iskalde vinternetter hatt nytelsen av, når jeg er en tur oppe om natta, å føle pipa (med sider mot tre rom) som den som holder vinterkulda på avstand. Nå, med hyper-effektiv ovn i kjellerstua og ny peisinnsats i stua, forsvinner svært mye av den opplevelsen. Jeg må jeg kompensere med å legge VBV i golv i annen etasje. (Det var tidligere aldri behov for annen varme på soverommene, da vi har hatt pipa der.)
Angående strålevarme: For det første elsker jeg strålevarmen fra et bål! For det andre: Strålevarme er slett ikke "lokal", rett rundt ovnen. Infrarøde stråler fortsetter til de treffer noe; der varmer de. En periode var det populært med strålevarme i taket: Det varmet golvene, møblene, personene i rommet. Det første de traff. På baderom var i mange tiår den vanlige oppvarmingen en stråleovn plassert høyt på veggen, gjerne over døra. Selvsagt: Har du en knøttliten peis slik at seks mennesker i tett krets fanger opp all infrarød strålingen fra den, da blir det ingenting til å varme vegger, golv og tak ... men så tett sitter man ikke til daglig.
Det er garantert slik at vi i dag kan klare oss med færre vedkubber enn for hundre år siden, fordi vi er flinkere til å styre varmen til steder der vi har umiddelbar nytte av den. Men oldeforeldrene våre visste nok mer om å fyre på effektiv måte enn det vi får til med gamle ovner. Det vi ser som "tap" (f.eks. at ovnen i kjellerstua sender varme opp pipa som luner første og andre etasje) var i større grad nytteeffekt i tidligere tider.
Bottom line: Massevis av det vi gjør så stort nummer av rundt vedfyring i dag handler om å være "så satans flinke" (med referanse til Erlend Loe: Doppler). Det er slett ikke sikkert at det i seg selv har så stor verdi; det har like mye å gjøre med å gjøre ting på den flinke måten.
Iblant gir jeg avkall på å være flink, for å kunne virkelig nyte strålevarmen. Eller høre den beroligende blafringen og knitringen. Selv om det å åpne peisdørene skulle koste meg en ekstra vedkubbe den kvelden.
Om samtalen blir forstyrret av ved som brenner, tror jeg det er best å hive seg i teslaen og komme seg hjem til byen og vannbåren gulvvarme igjen.
Og til TS: "en ny moderne ovn" er ikke et mål på KW. Du får den effekten du ber om. Kjøper du en liten ovn med lavere effekt enn dagens, så får du akkurat det.
Jeg byttet fra peis 8 til "en ny moderne ovn" hjemme, og halvverte i praksis vedforbruket.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Hei! jeg lette etter tilbakemelding på erfaring med Jøtul 602 Eco: vi har erfaring med ny (ny fra forhandler i 2017) "vanlig" rentbrennende Jøtul 602 da vi (i forbindelse med flytting til gammelt hus) fikk vår kliss nye Jøtul 602 Eco nå i Oktober. (obs: Vi har ikke fått tilsluttet friskluft enda). Denne nye Eco-en er ganske håpløs: vi fyrer med deilig tørr bjørk, vi starter med døren på gløtt. Så når flammene tar og alt er godt i gang - og døren stenges: så dør flammene. umiddelbart...
Har sjekket: det tilkommer ekstremt lite luft.
Har nå sendt en reklamasjon til jøtul med spørsmål om hva søren dette er for et produkt - det står i prospektet at det er mulighet for friskluftinntak, ikke at det er tvingende nødvendig ei heller at ovnen ikke fungerer uten at det er montert.
For ordens skyld: friskluftmodul ble bestilt, men ved en feil ble det ikke levert. Vi valgte å innstallere ovnen i påvente av friskluftstilslutnignen. Det fungerer over hodet ikke.
Skulle ønske vi hadde kjøpt en vanlig Jøtul 602. De er supre. Avventer svar fra Jøtul
Det er generelt langt lettere å få trekken til å fungere med overtrykk, slik at luft presses inn i ovn og pipeløp, istedetfor å suges ut av ovnen.