Har tegelstenspipe, bygget 1969. Moderne rentbrennende ovn montert. Pipen står "fritt" gjennom 2 etasjer, med omlag 20cm avstand til yttervegg. Får en pen lunk under fyring, og blir ikke farlig varm selv i sprengfyring.
Skulle jeg bygge nytt, hadde tid og penger så ville jeg ha gått for teglpipe.
Har såkallt rentbrennende ovn jeg, riktignok ikke nyeste modell, men den har sekundærforbrenning som fungerer godt. Pipa bruker lang tid på å bli varm, men den holder varmen enda lenger, oppimot ett døgn. Har stortsett god trekk i pipa, men er den rå, eller ved væromslag kan det være litt dårlig trekk, den kommer seg alltid når den blir varm. Ettersom pipa mi er fra 1950, så er den heller ikke etter dagens regelverk, men jeg sover veldig godt med full fyr i ovnen, har ingen som helst frykt for selvantenning. Med fyringsvanene til min bestefar som har bodd i huset i over 40 år, uten at noe har vært i nærheten av noe selvtantenning, så føler jeg meg veldig trygg. Hva er forresten fordelene med å ha pipa ut mot yttervegg, sånn utenom rent estetisk?
A - Sikkerhetsmessige årsaker[/color] -Den er overrepresentert mht brann, brannstatistikk i forhold til tresjikts elementpipe.
Statistikk er vanskeleg å lage og lett å misbruke....
…og slike påstander er vanlige å benytte når det statistiske materiale ikke sammenfaller med egne meninger. Statistikk gir sjelden helt korrekt bilde, men sammen med andre faktorer vil den ofte gi god indikasjon.
Kven har laga statistikken?
Norsk brannvernforening har samlet og vurdert materialet.
Er det korrigert for alder? Korrigert for feil ved bruk (t.d. opne sotluker og ikkje attmurte opningar etter fjerna omnar)?
Jeg tror det av åpenbare grunner ikke er realistisk å forvente at det noen steder i verden, verken nå eller i fremtiden vil bli laget statistikk, teglskorstein vs tresjiktsskorstein hvor det er kompensert for alt fra alder, feil bruk, effekt på ildsted, antall etasjer eller ildsteder tilknyttet, bygningskonstruksjon, ol.
Er statistikken så god at skilnaden i det heile er signifikant?
Sitat Norsk brannvernforening: ”Sammenliknet med teglskorsteiner er tresjikts elementskorsteiner underrepresentert som årsak til bygningsbranner i tilgjengelig statistikk”
Sitat -De har høyere varmeledningsevne, som gir større sannsynlighet for antennelse. -Høyere overflatetemp. mot konstruksjon gjør at treverk tørkes ut, blir pyrofort og kan antennes allerede ved 80 gr. C.
Dette er vel ein myte. Er det nokon som har greidd å reprodusere tviklinga av såkalla "pyrofort" tre? (det var ikkje sist eg så etter, men det er eit par år sidan). Teorien bak føreset oksygenfritt miljø (korleis kan kontaktflata mellom murpuss og trevirke vere lufttett?).
Tviler på de som utsettes for dette vil kalle det en myte. Sitat Store Norske Leksikon. ”Treverk som i lang tid har ligget inntil varme gjenstander som damprør, murverk eller røykrør, kan bli pyrofort, og er en forholdsvis vanlig brannårsak”
Veldokumentert eksempel på brann forårsaket av pyrofort tre (Kilde: Teknologisk Institutt Dk) "Pyrofort trækul: Når træ i lang tid er opvarmet til ca. 75°C omdannes det først til såkaldt mørkt brunkul, der igen omdannes til pyrofort trækul. Trækul i denne form suger blandt andet ilt til sig, og derved indledes en oxidation, som forstærkes af en evt. varmepåvirkning udefra. Pyrofort trækul vil under sådanne omstændigheder kunne selvantænde ved temperaturer helt ned til 70 - 80°C. En brand opstod - i 1974 på Videbæk kommuneskole i en fritliggende gymnastiksalsbygning - med et 30° skråt skiffertag - i bjælker og spær lige over lofthøjden, hvor et centralvarmerør koblet til byens fjernvarmecentral var ført igennem til en varmtvandsbeholder på loftet. Efterfølgende konstaterede politiet som eneste brandårsag, at der ikke havde været plads til isolering mellem fremløbsrør og bjælke. Bygningen var opført 15 år tidligere i 1959"
Sitat -Ru innvendig overflate spesielt utsatt for sot/tjæredannelse som kan forårsake pipebrann. -Ved riss/oppsprekking av teglskorstein er det ikke lenger barriere mellom bygningskonstruksjonen og de varme røykgassene.
Når du fyrer opp, vert det undertrykk i skorsteinen (det er det som gjer at du får trekk). Så lenge gassane er varme, vil dei ikkje gå ut gjennom evt. sprekker - iallfall ikkje før sprekkene vert ganske store.
Antok faktisk denne var den mest innlysende, alle krav og retningslinjer påpeker viktigheten av en tett skorstein.
Ikke kun fordi varmen kan antenne bygningsmateriale, men også fordi røykgasser kan trenge inn i bygget.
Passerer en sprukket skorstein rom med veggventil, åpent vindu, åpen dør, avsug for ventilasjonsanlegg, kraftig oppvarmet rom etc, vil det kunne skape trekk som fører røyk/varme inn i rom eller konstruksjon.
Vind-nedslag vil kunne få samme konsekvens. Like-ens fyring med lite trekk (rundfyring), spesielt kveld/natt når skorstein over tak avkjøles og en får kaldras ned pipa som presser røyk ut gjennom utettheter.
Er det korrigert for alder? Korrigert for feil ved bruk (t.d. opne sotluker og ikkje attmurte opningar etter fjerna omnar)?
Jeg tror det av åpenbare grunner ikke er realistisk å forvente at det noen steder i verden, verken nå eller i fremtiden vil bli laget statistikk, teglskorstein vs tresjiktsskorstein hvor det er kompensert for alt fra alder, feil bruk, effekt på ildsted, antall etasjer eller ildsteder tilknyttet, bygningskonstruksjon, ol.
Det er sikkert rett. Men då kan du (eller andre) ikkje konkludere som om slik statistikk faktisk var laga.
Sitat -De har høyere varmeledningsevne, som gir større sannsynlighet for antennelse. -Høyere overflatetemp. mot konstruksjon gjør at treverk tørkes ut, blir pyrofort og kan antennes allerede ved 80 gr. C.
Dette er vel ein myte. Er det nokon som har greidd å reprodusere tviklinga av såkalla "pyrofort" tre? (det var ikkje sist eg så etter, men det er eit par år sidan). Teorien bak føreset oksygenfritt miljø (korleis kan kontaktflata mellom murpuss og trevirke vere lufttett?).
Tviler på de som utsettes for dette vil kalle det en myte. Sitat Store Norske Leksikon. ”Treverk som i lang tid har ligget inntil varme gjenstander som damprør, murverk eller røykrør, kan bli pyrofort, og er en forholdsvis vanlig brannårsak”
Veldokumentert eksempel på brann forårsaket av pyrofort tre (Kilde: Teknologisk Institutt Dk) "Pyrofort trækul: Når træ i lang tid er opvarmet til ca. 75°C omdannes det først til såkaldt mørkt brunkul, der igen omdannes til pyrofort trækul. Trækul i denne form suger blandt andet ilt til sig, og derved indledes en oxidation, som forstærkes af en evt. varmepåvirkning udefra. Pyrofort trækul vil under sådanne omstændigheder kunne selvantænde ved temperaturer helt ned til 70 - 80°C. [/quote]
For eit par år sidan gjekk eg gjennom den vitskaplege litteraturen om dette fenomenet. Det er eit omstridt spørsmål om det i det heile finst. Jamvel dei som hevdar at fenomenet finst, vedgår at ingen har greidd å reprodusere det i eit laboratorium. Det heile kokar ned til at det finst nokre få branntilfelle (det gjeld ein handfull på verdsbasis) der ein går tom for andre kjende forklaringar. Ein av dei sterkaste talsmenn for fenomenet, Vytenis Babrauskas (forf. m.a. av "Ignition handbook", som er relativt godt kjendt i fagmiljøet), har gjort ei teoretisk utgreiing av det, for å vise at det er mogeleg. Ifølgje hans utgreiing, er ein av føresetnadane for å utvikle "pyrofort" tre at miljøet er fritt for oksygengass. Utgreiinga er omdiskutert, og ifølgje ein del andre forskarar, finst ikkje fenomenet. Så langt eg hugsar, hadde alle desse tilfella å gjere med leidningar for varmt vatn eller damp, altså ikkje skorsteinar.
Jamvel om ein held seg til Babrauskas, vil "pyrofort tre" ikkje kunne utvikle seg inntil ei teglpipe, ganske enkelt fordi det ikkje kan vere oksygenfritt.
Med en moderne og effektiv ovn koblet til pipen så vil det ta veldig lang tid før du begynner å få noe varme i selve pipa.
Husk at det er ytterst få som har kakkelovn, og ytterst få som kommer til å anskaffe det. Folk flest forbinder begrepet "moderne og effektiv ovn" med en rentbrennende jernovn.
Det er en utbredt misforståelse at nye ovner med sekundærforbrenning har lavere røykgasstemperatur enn eldre ovner. Det er det motsatte som er tilfelle. Det er simpelthen en naturlig følge av selve sekundærforbrenningen, som finner sted svært nær røykutløpet.
Spør hvem som helst som har teglpipe, og som har byttet ut en gammel "vedsluker" med en ny rentbrennende ovn. De vil svare at den nye ovnen varmer opp pipa raskere.
Derfor vil jeg hevde at man får enda mer nytte av teglpipas varmeledende- og magasinerende egenskaper med en rentbrennende ovn.
Man bør imidlertid følge litt med på overflatetemperaturen hvis man (på tross av gjeldende regelverk) har kledd inn deler av pipa. Jeg pleier å sjekke av og til med IR-termometer når jeg fyrer hardt. Roer ned fyringa når pipa når 65 grader på varmeste sted (tvers overfor røykrøret fra ovnen).
Norsk brannvernforening har samlet og vurdert materialet.
Du bør ikke utelukke at det er Norsk Brannvernforening du argumenterer mot ;D
Hehe…takker for tilliten ;)
Opplysningene baserer seg på en rapport fra Norsk brannvernforening. De fikk i oppdrag fra Kommunal og regionaldepartementet å utrede brannrisikoen i tresjikts elementskorsteiner.
Grunnlagsmaterialet for rapporten samlet Norsk brannvernforening bla. fra Statens bygningstekniske etat, SINTEF Norges branntekniske laboratorium samt Direktoratet for sammfunnssikkerhet og beredskap, derav ordlyden.
Jeg har tilogmed lekt med tanken om vedfyrt hytte (uten strøm) hvor brannmur og hele pipa bygges i kleberstein, hvor "bad" (uten innlagt vann) ligger rett bak brannmuren.
Går det an å bygge pipe i kleberstein? Vil den tilfredsstille forskrifter? Hva med tegl, er det lov å bygge nye teglpiper, eller er det forskrifter som krever isolert eller ventilert pipe?
Vet ikke med kleberstein, men tror ingen nekter deg å bygge av teglpipe sålenge krav holdes. Alle 4 sider må være tilgjengelig for inspeksjon, avstand til brennbart må holdes, utkraging eller 2cm puss gjennom etasjeskiller.
Hei. 1. kleberstein er det ikke noe problem å mure på skorsteinen da dette blir regnet som en del av skorsteinen og det sprekker elle løsner sammen med teglsteinen med fuger. om eg forstår deg riktig så vil du kle inn skorsteinen meg kleberstein og ikke bygge en klebersteinspipe?
2. Der skorstein med halvsveinstange (110 mm) går gjennom bjelkelag eller tak av tre, må skorsteinsvangene utkrages til tykkelse minimum 230 mm. Har skorsteinen minst 20 mm puss, kan utkraging sløyfes når avstanden fra utside av pusset vange til treverk (golvbjelker, sperre) blir 100 mm og mellomrommet mellom skorstein og treverk fylles med ubrennbar isolasjon.
Pipen står "fritt" gjennom 2 etasjer, med omlag 20cm avstand til yttervegg.
Får en pen lunk under fyring, og blir ikke farlig varm selv i sprengfyring.
Skulle jeg bygge nytt, hadde tid og penger så ville jeg ha gått for teglpipe.
…og slike påstander er vanlige å benytte når det statistiske materiale ikke sammenfaller med egne meninger.
Statistikk gir sjelden helt korrekt bilde, men sammen med andre faktorer vil den ofte gi god indikasjon.
Norsk brannvernforening har samlet og vurdert materialet.
Jeg tror det av åpenbare grunner ikke er realistisk å forvente at det noen steder i verden, verken nå eller i fremtiden vil bli laget statistikk, teglskorstein vs tresjiktsskorstein hvor det er kompensert for alt fra alder, feil bruk, effekt på ildsted, antall etasjer eller ildsteder tilknyttet, bygningskonstruksjon, ol.
Sitat Norsk brannvernforening: ”Sammenliknet med teglskorsteiner er tresjikts elementskorsteiner underrepresentert som årsak til bygningsbranner i tilgjengelig statistikk”
Tviler på de som utsettes for dette vil kalle det en myte.
Sitat Store Norske Leksikon.
”Treverk som i lang tid har ligget inntil varme gjenstander som damprør, murverk eller røykrør, kan bli pyrofort, og er en forholdsvis vanlig brannårsak”
Veldokumentert eksempel på brann forårsaket av pyrofort tre (Kilde: Teknologisk Institutt Dk)
"Pyrofort trækul: Når træ i lang tid er opvarmet til ca. 75°C omdannes det først til såkaldt mørkt brunkul, der igen omdannes til pyrofort trækul. Trækul i denne form suger blandt andet ilt til sig, og derved indledes en oxidation, som forstærkes af en evt. varmepåvirkning udefra. Pyrofort trækul vil under sådanne omstændigheder kunne selvantænde ved temperaturer helt ned til 70 - 80°C. En brand opstod - i 1974 på Videbæk kommuneskole i en fritliggende gymnastiksalsbygning - med et 30° skråt skiffertag - i bjælker og spær lige over lofthøjden, hvor et centralvarmerør koblet til byens fjernvarmecentral var ført igennem til en varmtvandsbeholder på loftet. Efterfølgende konstaterede politiet som eneste brandårsag, at der ikke havde været plads til isolering mellem fremløbsrør og bjælke. Bygningen var opført 15 år tidligere i 1959"
Antok faktisk denne var den mest innlysende, alle krav og retningslinjer påpeker viktigheten av en tett skorstein.
Ikke kun fordi varmen kan antenne bygningsmateriale, men også fordi røykgasser kan trenge inn i bygget.
Passerer en sprukket skorstein rom med veggventil, åpent vindu, åpen dør, avsug for ventilasjonsanlegg, kraftig oppvarmet rom etc, vil det kunne skape trekk som fører røyk/varme inn i rom eller konstruksjon.
Vind-nedslag vil kunne få samme konsekvens. Like-ens fyring med lite trekk (rundfyring), spesielt kveld/natt når skorstein over tak avkjøles og en får kaldras ned pipa som presser røyk ut gjennom utettheter.
Det er sikkert rett. Men då kan du (eller andre) ikkje konkludere som om slik statistikk faktisk var laga.
Norsk brannvernforening har samlet og vurdert materialet.
Du bør ikke utelukke at det er Norsk Brannvernforening du argumenterer mot ;D
Prøv å google begrepet "masseovn", så finner du nok en del eksempler.
Hehe…takker for tilliten ;)
Opplysningene baserer seg på en rapport fra Norsk brannvernforening.
De fikk i oppdrag fra Kommunal og regionaldepartementet å utrede brannrisikoen i tresjikts elementskorsteiner.
Grunnlagsmaterialet for rapporten samlet Norsk brannvernforening bla. fra Statens bygningstekniske etat, SINTEF Norges branntekniske laboratorium samt Direktoratet for sammfunnssikkerhet og beredskap, derav ordlyden.
Hei.
1. kleberstein er det ikke noe problem å mure på skorsteinen da dette blir regnet som en del av skorsteinen og det sprekker elle løsner sammen med teglsteinen med fuger. om eg forstår deg riktig så vil du kle inn skorsteinen meg kleberstein og ikke bygge en klebersteinspipe?
2. Der skorstein med halvsveinstange (110 mm) går gjennom bjelkelag eller tak av tre, må skorsteinsvangene utkrages til tykkelse minimum 230 mm. Har skorsteinen minst
20 mm puss, kan utkraging sløyfes når avstanden fra utside av pusset vange til treverk (golvbjelker, sperre) blir 100 mm og mellomrommet mellom skorstein og treverk fylles med ubrennbar isolasjon.