Jeg jobber med saksbehandling og tilsyn etter Folkehelseloven med tilhørende forskrifter. Herunder strålevernforskriften delegert til kommunene fra Direktoratet for stålevern og atomsikkerhet. Så jeg vet hvordan det skal tolkes
Bra da vet du at 200 grensen ikke er gyldig som en grenseverdi før du har gjort alt du kan for å nå under 100. Så da må vi ikke kommunisere 200 grensen som har forbehold uten at vi forklarer det. Derfor er det 100 som er den praktiske grensen.
Og det er ikke nødvendig å bruke 37k på et Radonsug når dette ikke trenger mere deler enn for 2-4K
Det er iallefall en grunn til at en har endret fra 200 til 100 siden en var usikker. Og da bør en gjøre noe uansett hva en kaller denne verdien. Det er særlig slike kombinasjons belastninger som kan være problematiske, der røyking er en av disse faktorene. En summerer sannsynlig vis ikke faktorene men multipliserer disse. Siden elektroniske målere er såpass rimelige er det bare tull å holde på med sporfilm hvor en får store forsinkelser på resultatet på i tillegg får en ikke oversikt om en har kjempestore topper eller ikke og om det er stor forskjell fra rom til rom. En blir heller aldri ferdig med tiltak hvis det første ikke virker. I tillegg har en som beskrevet muligheten til å teste et midlertidig tiltak for å se om en har noe effekt.
han jeg hjalp med radonsug rakk en måling på gutterommet på 1600Bq, dette var ingen årsmiddel men han fikk jo en indikasjon på at tidvis så tøt det mye Radon inn. Siden han hadde brukt ett år på å legge membran som var Radon ekspertens råd så ble det imidlertid det beste jeg noen gang har sett med radonsug med verdier 30-40.
Det er iallefall ikke noen tvil om hvem som kan dette her, har en over 100 må en sette inn tiltak men hvis alle mulige tiltak, om nødvendig gjentatte, som dette er formulert som i reglene er gjennomført så kan en leve med en grenseverdi på 200. Så da stoler vi på en som både har lest reglene og som har praktisk erfaring.
Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
Grenseverdi på 200 Bq/m3
Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og en grenseverdi på 200 Bq/m3. Tiltaksgrense på 100 Bq/m3 Begrepet tiltaksgrense defineres som den grensen hvor Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler at tiltak alltid iverksettes. Dersom årsmiddelverdien fra radonmålinger avdekker høyere nivåer enn tiltaksgrensen, anbefaler DSA at effektive radonreduserende tiltak iverksettes så snart som mulig for å senke radonnivåene. Tiltak bør utføres etter gitte standarder. Det anbefales også at radonmålinger gjentas etter at tiltak er iverksatt, for å påse at effekten av tiltak er tilstrekkelig. Så lave nivåer som mulig – tiltak også aktuelt under tiltaksgrensen Begrepet tiltaksgrense definerer ikke en grense hvor man kan konkludere at radonnivåer er ”trygge” og der tiltak ikke anbefales eller ikke har noen hensikt. Dersom målinger avdekker radonnivåer som ligger under tiltaksgrensen, men hvor det anses som mulig å oppnå en vesentlig reduksjon av nivåene gjennom gitte tiltak, bør slike tiltak iverksettes. Dette vil bidra til at radonnivåer blir så lave som mulig, i tråd med DSAs fremste anbefaling for radon. Grenseverdi på 200 Bq/m3 Begrepet grenseverdi defineres som den grensen som DSA vurderer at alle oppholdsrom i alle bygninger bør tilfredsstille. Dersom radonmålinger avdekker årsmiddelverdier høyere enn grenseverdien, anbefales det at (om nødvendig gjentatte) radonreduserende tiltak iverksettes, med påfølgende radonmålinger, helt inntil radonkonsentrasjonene er så lave som praktisk mulig og under grenseverdien. Forskjell på tiltaksgrense og grenseverdi I bygninger med oppholdsrom hvor radonnivåer ligger mellom 100 og 200 Bq/m3 anbefaler DSA at effektive radontiltak iverksettes. Dersom sluttverdien etter tiltak fremdeles ligger over 100 Bq/m3 (og under 200 Bq/m3), men ansees som så lav som mulig for den gitte bygningen, kan resultatet anses som tilfredsstillende for det tilfellet. I bygninger med oppholdsrom med radonnivåer over 200 Bq/m3 anbefaler DSA derimot at tiltak iverksettes helt inntil verdiene er så lave som mulig og under grenseverdien. Dersom ett tiltak ikke gir et lavt nok resultat, bør ytterligere tiltak iverksettes, inntil alle oppholdsrom er under grenseverdien. Grenseverdien angir det nivået som DSA vurderer at alle oppholdsrom i alle bygninger bør tilfredsstille for å sikre at individuell risiko fra radoneksponering kan anses som forsvarlig. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer nivået hvor det anbefales å utføre tiltak til 100 Bq/m3. WHO påpeker at i lys av de nyeste vitenskapelige data på helseeffekter fra radoneksponering i inneluft kan en grenseverdi på 100 Bq/m3 forsvares fra et folkehelseperspektiv, da en effektiv reduksjon i radonassosierte helseskader i befolkningen fra dette kan forventes. Dette er i tråd med de vurderingene som DSA har gjort.
I teksten du referer til TSt bruker DSA bare "anbefaler". Hvordan får dere det til å bli et MÅ-krav?
Andre steder (f.eks. for utleieboliger) sier DSA at man skal iverksette alle tiltak som er "praktisk mulig". Har noen av dere noen kilder på hvordan dette tolkes?
Og når det er sagt, så gjelder vel bare tiltaksgrense og grenseverdi gitt i strålevernforskriften §6 for boliger der eier selv ikke bor? Med andre ord, hvis du bor i boligen selv gjelder er ikke grenseverdien et krav?
Det er lov f.eks å røyke i Norge og politiet ettergår ikke Radon nivå i private hjem.
Så man kan i Norge velge å ignorerer råd både om røyking og Radon så lenge det ikke går ut over f.eks en 3. part
Men vil du ha Radonverdi på 1400 på gutterommet fordi en ikke gidder å måle ?
Tiltaksgrensen ble senket fra 200 til 100 ikke fordi at risikoen er kjempe høy men det er så ufattelig mange som kanskje bryter 100 grensen så med store tall antar de at det er et målbart antall krefttilfeller i Norge pga dette.
Men en skal ikke være hysterisk så får en en litt høyere enn ventet verdi så går det normalt bra. Men f.eks hos meg prøvde jeg med noen tiltak uten Radon brønn men uten stor fremgang noen måneder Så brukte jeg ca 5k på en Radonbrønn og ble ferdig med problemet.
Tror ingen kan nekte deg å bo i det selv også om du har utført måling som viser at det bør gjøres noe. Men du har ikke lov å leie det ut og det må opplyses om ved salg. Derfor er det ikke et MÅ krav i reglene her men det får andre konsekvenser hvis en ikke gjøre noe med det i tillegg til de helse skadelige. Men igjen, har en gjort noe og en ikke lykkes å komme under 200 så ville også jeg levd med det. Men det er dumt med sporfilm at det både tar så lang tid å få svar og ved at en etter forsøk får så lang tid før en evt ser effekt. Gå derfor sammen med kollega / nabo e.l. og kjøp elektronisk måler. Har du problem selv kan en kjøpe den ut og beholde den selv.
Og det er ikke nødvendig å bruke 37k på et Radonsug når dette ikke trenger mere deler enn for 2-4K
gutterommet på 1600Bq, dette var ingen årsmiddel men han fikk jo en indikasjon på at tidvis så tøt det mye Radon inn. Siden han hadde brukt ett år på å legge membran som var Radon ekspertens råd så ble det imidlertid det beste jeg noen gang har sett med radonsug med verdier 30-40.
Fra:
https://www.dsa.no/fakta/89990/anbefalte-grenser-for-radon
Anbefalte grenser for radon
Tilbake
Publisert 22.01.2014, oppdatert 21.12.2018 11:29
Stikkord: Radon
Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenser:
Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger.
Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og en grenseverdi på 200 Bq/m3.
Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
Begrepet tiltaksgrense defineres som den grensen hvor Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler at tiltak alltid iverksettes. Dersom årsmiddelverdien fra radonmålinger avdekker høyere nivåer enn tiltaksgrensen, anbefaler DSA at effektive radonreduserende tiltak iverksettes så snart som mulig for å senke radonnivåene. Tiltak bør utføres etter gitte standarder. Det anbefales også at radonmålinger gjentas etter at tiltak er iverksatt, for å påse at effekten av tiltak er tilstrekkelig.
Så lave nivåer som mulig – tiltak også aktuelt under tiltaksgrensen
Begrepet tiltaksgrense definerer ikke en grense hvor man kan konkludere at radonnivåer er ”trygge” og der tiltak ikke anbefales eller ikke har noen hensikt. Dersom målinger avdekker radonnivåer som ligger under tiltaksgrensen, men hvor det anses som mulig å oppnå en vesentlig reduksjon av nivåene gjennom gitte tiltak, bør slike tiltak iverksettes. Dette vil bidra til at radonnivåer blir så lave som mulig, i tråd med DSAs fremste anbefaling for radon.
Grenseverdi på 200 Bq/m3
Begrepet grenseverdi defineres som den grensen som DSA vurderer at alle oppholdsrom i alle bygninger bør tilfredsstille. Dersom radonmålinger avdekker årsmiddelverdier høyere enn grenseverdien, anbefales det at (om nødvendig gjentatte) radonreduserende tiltak iverksettes, med påfølgende radonmålinger, helt inntil radonkonsentrasjonene er så lave som praktisk mulig og under grenseverdien.
Forskjell på tiltaksgrense og grenseverdi
I bygninger med oppholdsrom hvor radonnivåer ligger mellom 100 og 200 Bq/m3 anbefaler DSA at effektive radontiltak iverksettes. Dersom sluttverdien etter tiltak fremdeles ligger over 100 Bq/m3 (og under 200 Bq/m3), men ansees som så lav som mulig for den gitte bygningen, kan resultatet anses som tilfredsstillende for det tilfellet.
I bygninger med oppholdsrom med radonnivåer over 200 Bq/m3 anbefaler DSA derimot at tiltak iverksettes helt inntil verdiene er så lave som mulig og under grenseverdien. Dersom ett tiltak ikke gir et lavt nok resultat, bør ytterligere tiltak iverksettes, inntil alle oppholdsrom er under grenseverdien. Grenseverdien angir det nivået som DSA vurderer at alle oppholdsrom i alle bygninger bør tilfredsstille for å sikre at individuell risiko fra radoneksponering kan anses som forsvarlig.
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer nivået hvor det anbefales å utføre tiltak til 100 Bq/m3. WHO påpeker at i lys av de nyeste vitenskapelige data på helseeffekter fra radoneksponering i inneluft kan en grenseverdi på 100 Bq/m3 forsvares fra et folkehelseperspektiv, da en effektiv reduksjon i radonassosierte helseskader i befolkningen fra dette kan forventes. Dette er i tråd med de vurderingene som DSA har gjort.
Andre steder (f.eks. for utleieboliger) sier DSA at man skal iverksette alle tiltak som er "praktisk mulig". Har noen av dere noen kilder på hvordan dette tolkes?
Og når det er sagt, så gjelder vel bare tiltaksgrense og grenseverdi gitt i strålevernforskriften §6 for boliger der eier selv ikke bor? Med andre ord, hvis du bor i boligen selv gjelder er ikke grenseverdien et krav?
Så man kan i Norge velge å ignorerer råd både om røyking og Radon så lenge det ikke går ut over f.eks en 3. part
Men vil du ha Radonverdi på 1400 på gutterommet fordi en ikke gidder å måle ?
Tiltaksgrensen ble senket fra 200 til 100 ikke fordi at risikoen er kjempe høy men det er så ufattelig mange som kanskje bryter 100 grensen så med store tall antar de at det er et målbart antall krefttilfeller i Norge pga dette.
Men en skal ikke være hysterisk så får en en litt høyere enn ventet verdi så går det normalt bra. Men f.eks hos meg prøvde jeg med noen tiltak uten Radon brønn men uten stor fremgang noen måneder Så brukte jeg ca 5k på en Radonbrønn og ble ferdig med problemet.
Og røyker du slutt med det øyeblikkelig ...