26,599
20
2
Innvendige taknedløp
1,943
0
I vårt hus er det tegna inn to innvendige taknedløp. Det eine er for eit lite utspring som har flatt tak, og det andre er for vinterhagen sitt tak som også er flatt. Bygget er eit murhus. Murar her frest ut spor for taknedløpa.
Men rørleggar seier nå at han ikkje vil ta ansvar for slike røyr, og vil ikkje legge. Han meiner at slike nedløp alltid vil få kondensproblem før eller seinare.
Om vi skal bruke desse nedløpa må vi jo da finne nokon som er villige til å legge røyra. Litt rask googling avdekkar at røyra kan dekkast med diffusjonstett materiale, antagelig noko isloerande, f.eks Glavaflex. Det høyres jo bra ut - men er det bra nok? Har jo ikkje lyst til å ha fukt inne i veggene...
Er det fleire som har innvendige taknedløp og problematikk rundt dette? Innvendige taknedløp er jo ganske vanlig på industribygg / næringsbygg, men da har dei kanskje så store dimensjonar på veggene at temperaturforskjell/kondens ikkje er eit problem?
Vi har 35 cm. isolerte blokker.
Men rørleggar seier nå at han ikkje vil ta ansvar for slike røyr, og vil ikkje legge. Han meiner at slike nedløp alltid vil få kondensproblem før eller seinare.
Om vi skal bruke desse nedløpa må vi jo da finne nokon som er villige til å legge røyra. Litt rask googling avdekkar at røyra kan dekkast med diffusjonstett materiale, antagelig noko isloerande, f.eks Glavaflex. Det høyres jo bra ut - men er det bra nok? Har jo ikkje lyst til å ha fukt inne i veggene...
Er det fleire som har innvendige taknedløp og problematikk rundt dette? Innvendige taknedløp er jo ganske vanlig på industribygg / næringsbygg, men da har dei kanskje så store dimensjonar på veggene at temperaturforskjell/kondens ikkje er eit problem?
Vi har 35 cm. isolerte blokker.
Vi har slike innvendige takrenner i rekkehuset (byggeår 1980) og det er en idiotisk løsning som bør unngås for enhver pris. Forrige påske "hoppet løpet av" inne i veggen til min nærmeste nabo, og da ble det totalrenovering av hele underetasjen deres. Greit nok hvis man har et borettslag i ryggen (OBOS) med skikkelig forsikringsavtaler, men som privat eier tror jeg du ville vært rimelig "fukt", som det heter. De hadde presenning på taket, industrivifte på maks og daglige besøk av håndverkere i et halvt år - med andre ord kunne de ikke bo der mens utbedringen pågikk.
Håper jeg unngår det samme, men disse løsningene er tikkende bomber. Flere av de andre naboene har hatt lignende problemer. Denne konstruksjonsløsninger fører kort og godt ikke noe godt med seg.
Jeg regner flatt tak med innvendig nedløp/takrenne som en alvorlig konstruksjonsfeil.
Det bør unngås dersom det overhodet er mulig.
Det er også et typisk trekk at arkitekter liker sånt, mens bygningsingeniører, rørleggere og stort sett alle som har litt respekt for vann og byggeteknikk unngår slike løsninger. Full respekt for rørleggeren din som nekter å utføre dette; der har du en rørlegger som fortjener tillit.
Tilbake til tegnebordet er mitt enkle råd!
Sørg i alle fall for å feste innvendige nedløpsrør skikkelig. Plaststrips duger ikke, som vi fant ut på en tidligere arbeidsplass. En horisontal del av nedløpsrøret fra taket var midlertidig hektet opp med plaststrips på grunn av byggearbeider da et skybrudd startet. To datarom med tilhørende UPS og kjøling i et tredje rom ble rammet. Blant de maskinene som måtte skrus av var den som beregnet værvarslet.
Estetikk for huset er vel viktig for alle som bygger hus, men mulig meir for enkelte enn andre. Lekasje i veggene ønsker vi sjølvsagt ikkje, og da må estetikken vike. Men om det er mulig å bygge både estetisk og trygt så velger eg heller det enn å berre bygge trygt. Da må sjølvsagt det estetiske valget vere likeverdig.
Det er godt mulig det ikkje er det - og det vil eg gjerne vere sikker på før vi slår frå oss tanken. At ting viste seg å vere veldig galt for 10-20-30 år sidan er ikkje godt nok. Og ein kan jo lure når innvendig taknedløp er det som er det anbefalte alternativet av Sintef. Å få utvendige taknedløp kan løyse seg enkelt hos oss - fallet på taket går i ein retning som passar bra til det også.
Elles så er eg uenig i visa om dei udugelige arkitektane. Nei, dei er ikkje handverkarar, men så er heller ikkje handverkarar arkitektar. I vårt prosjekt har vi fleire gonger fått erfart kor bra det er å ha begge desse faggruppene med seg. Det er rørleggar sitt ansvar å melde fra, som han har gjort i dette tilfellet. Og det er arkitekten sitt ansvar å kreve justering av ei list i mønet, fordi ho er for brei, og øydelegg inntrykket av huset. Vi har heldigvis folk med oss som joda, kan flire litt og riste på hovudet, men som innordnar seg og tilpassar seg, og som er villige til å gjere ting litt annleis.
Men at bygget er sikkert er jo det viktige. Ein iskald øl i sommarsol illustrerer vel problemet...
Ila den relativt fuktige høsten fikk vi testet dem bra, og de tok unna syndefloden gitt
Hans - nei, vil aldri finne på å presse rørlegger - dette har han sjølvsagt lov til å seie nei takk til.
Der har vært , og vil være mangen problemer med dette .
Støpegods - ja det sprekker jo det også ..
Om du isolerer innvendig , så hjelper jo ikke det noe særlig om du
- som alle andre slurver bittelitt med rengjøring av taket / siler etc.
Selvfølgelig vil sil fange opp rusk som dekker sluk - men da får du gjerne en voksende damm på taket som finner nye veier inn til deg og dine ?
Evt så tetter røret seg , og du får ( om du er uheldig ) en frostsprengning - så er vannet løs
og du har en skade i flere hundre tusen kroners klassen.
Kjør utvendige nedløp , gjerne i rustfritt eller alu ( så er det estetiske ivarettat )
og du får noen fine rette linjer i røra ned langs veggene
Eg deler kontorlandskap med ein del byggingeniørar, og får høyre av dei at innvendige nedløp funger fint om dei er isolert og bygd på riktig måte. Men at det er riktig at avrenning frå flatt tak i utgangspunktet kan vere problematisk.
Om eg forstår det riktig er problemet med utvendige nedløp at dei raskare frys til, som fører til at det dannar seg ein dam på taket.
mvh
Konklusjon: Ikke noe problem, forutsatt (som alt annet) at det er fagmessig prosjektert og utført.
Sjølve huset har utanpåliggande taknedløp, og dette er dei største takflatene (skrå tak). Saka gjeld altså to "påbygg" med flatt tak, der det største har ei flate på litt under 23 kvm. Litt vatn vil det jo bli her også, men ikkje frå eit heilt hus. Det vil dermed ikkje vere enorme mengder vatn i desse rennene, og det er vel ein fordel i forhold til lyd.
Eg oppfattar hovedproblemet som kondens som over laaaang tid kan gje fukt i veggen.
Når det gjelder "redselen" for å få dammer på taket dersom slukene tetter seg er dette ivaretatt ved at det er laget hull i gesims hvor vannet vil renne vekk før det evt presser seg uønskede veier :)
Disse overvannshullene er lagt i nærheten av inngang eller tilsvarende steder slik at vi tidlig vil merke at her må det tas affære. Såfremt jobben er gjort fagmessig mener jeg derfor at dette er en god løsning, og at frykten for problemer er overdrevet.
Estetisk sett mener jeg for øvrig funkishus uten utvendige taknedløp er penere uten at det er et stort poeng...
Jo, eg ser at SINTEF anbefaler innvendige taknedløp for flate tak, også for flate tak som er ekstra godt isolert (lavenergihus hos oss).
http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&documentId=687
Har jo ikkje tilgang til desse dokumenta dei omtaler - dei må ein visst kjøpe...
Icopal seier:
Taknedløp
Avvanningen kan skje enten til utvendig takrenne og nedløpsrør eller til innvendige nedløp. Kan man
velge fritt mellom disse to mulighetene, vil innvendige nedløp være å foretrekke. Hvilken løsning man
velger, avhenger av bygningens karakter og takets utforming. Vann må alltid ha fri adgang til
nedløp/sluk. Nedløpene må plasseres på takets laveste og varmeste sted. Et tak bør ha minst to
nedløp, hvorav det ene kan være overløp.
Teksten er henta frå denne pdf'en:
http://www.icopal.no/Dokumenter/~/media/4D57ADDD6DCF4C48BB64BDFF1737559A.ashx
Eg har til no ikkje funne kjelder som seier at ein burde velge utvendige taknedløp i staden.
"vår" rørleggar var mest opptatt av kondens i røyra, ikkje frost. Som sagt tidlegare ser eg at Glavaflex har eit produkt der ein velger kor tjukk isolasjonen / diffusjonssperra rundt røyret skal vere ut frå kor fuktig klimaet er, og kor store svingningar ein har i temperatur. Så nokon har i alle fall tenkt og prøvd å gjere noko med kondens-problemet.
Og nei, eg skal ikkje tvinge rørleggaren, men eg vil jo vite kva som stemmer og ikkje stemmer.
Taknedløpa er litt tjukkare plastrøyr isolert med Armaflex. Røyra er lagt i eit utfrest spor i scanblokk - mur. Det blir lagt gips utanpå, og satt inn ei inspeksjonssluke ved golvet i nederste etasje.
Vatnet som skal renne i røyra er nokså begrensa i volum, og trur ikkje at lyd vil vere noko problem.