Legg stive rør også for drensrør da er det lettere å legge med rett fall

1:100 er innenfor på drensrør så ville jeg gjerne hatt mere fall på taknedløp (og husk kun langbend eller 2x45 grader aldri skarp 90)

Takk for gode tips, hva syns du om at sintef skrev: Det er viktig at drensledningen har jevnt fall på minst 1:200 ?

Unngå byggskader med riktig utvendig fuktsikring - SINTEF

det er litt diskusjon med fallet, det er derfor jeg stilte spørsmålet. Noen mener drens kan ligge neste vannrett. På lange strekk spiser det fort opp det man har å gå på, og jo større fall man legger fanger man etter hvert opp mindre og mindre av vannet som gjerne burde ha gått i drensen... hvis du forstår hva jeg tenker på. En annen ting er at dersom de drenerende massene under drensen allikevel sluker unna enormt godt allerede, da kommer det aldri noe vann inn i drensen.

Det er en heftig diskusjon her om spalter på rør skal ligge opp eller ned (de skal ligge opp og til siden men mange her har litt vanskelig for å lære ) (Wavin har teksten hvit stripe opp)

Det blir litt i samme problemstilling som du tenker på.

Drensrør er der for å øke kapasiteten på dreneringen når det virkelig trengs

Har historien fra Trøndelag der drenering støyer, det er 1000 stråler med vann som dundrer inn i røret og treffer vannet som alt går forbi og det blir lyd som går gjennom grunnmuren. De skulle hatt dobbel drenering

På hus vi gravde rundt så så alt rimelig bra ut inntil en plutselig kunne finne frem badebukse og ta en svømmetur (litt overdrevet). Vi snudde fallet bak huset for det var en knall hard fjellrygg på ene hjørnet som var vanskelig her gikk vannet under huset inntil mengden ble for stor

1:200 er sikkert også da ok men bruker du fleksible rør er det vanskelig å legge med en slik presisjon

Rørgåndboka sier min fall på drens 1:200. Og 1:100 på overvann. Mer er nok bare bra.

Slissene skal vende opp så vannet kommer inn og transporteres bort. Du vil ikke fange mimdre vann selv om fallet er mer. (Rørhåndboka nevner ikke noe om dette)

I en infiltrasjonsgrøft eller fordrøyning derimot skal de vende nedover. Så vannet spres over ett større området. Aktuelt når man ikke kan lede det til ett lavereliggende område (Rørhåndboka nevner ikke noe om dette. Min påstand)

Fallet spiller egentlig ikke så stor rolle så lenge man har helling rett vei og har nok stein/pukk. Fyller man opp en bred grøft med stein i stor potetstørrelse så kan man frakte en liten elv i steinen og drensrøret er mer eller mindre irrelevant. Men stein og pukk er dyrt, hvis man bruker lite og satser på at drensrøret skal ta hovedjobben med å ta unna vannet får man større risiko for at finere masser tetter røret desto flatere det ligger. Vann har lettere for å ta med seg grus og jord desto fortere det renner, går det sakte så faller partiklene til bunns og bygger seg opp over tid.

Takk for innspill med gode svar. Det var dette jeg håper på🙂