Selv merker jeg effekten som fordelingskapet har. Etter en liten stund blir det varmere før det blir kaldere igjen. I sommerhalvåret blir ikke vannet kaldt, men det er alltid håp om man tapper lenge nok.
Kanskje verd å få sjekket opp kraner og ventiler!
Jeg hadde i flere år problemer med å få kaldt og friskt vann - iblant var det direkte lunkent. Og vi hadde et annet problem: Kveldstid, særlig midt på sommeren, hendte det at det var fullstendig tomt for varmtvann når vesla skulle bade, selv om vi ikke hadde brukt varmtvann idetheletatt siden morgenen.
Jeg sporet det tilbake til blandebatteriet i oppvaskbenken: Selv om krana var stengt, så snart det ble åpnet en annen kaldtvannskran, slik at trykket ble redusert på den blå siden, strømmet det varmtvann gjennom blandebatteriet til den åpne "kaldt"vannskrana så det slett ikke var kaldt. Det gjaldt også om krana i oppvaskbenken ble åpnet for "kaldt"vann: Det varme vannet trengte seg umiddelbart inn. Åpnet vi utekrana for å vanne kjøkkenhagen, fløt varmtvannet villig gjennom blandebatteriet på kjøkkenet og kjøkkenhagen fikk halvlunkent vann - og tømte VV-berederen.
Vi fant årsaken mer eller mindre tilfeldig, da jeg hentet noe i benkeskapet og kom borti kaldtvannsrøret: Det var glohett. Fram til vi fikk skiftet ut armaturen kunne vi få oss skikkelig friskt og kaldt vann ved å gå til en annen kran og der åpne for varmtvannet, for å slippe ut overtrykket (skapt ved oppvarmingen av vannet) så det ikke var noe som presset på i kjøkken-batteriet. Da fikk kaldtvannet fritt leide, og saften ble så kald som det var meningen at den skulle være.
Jeg skjønner ikke helt logikken bak at fordelingsskapet ditt gjør at du en stund får varmere vann før det blir kaldere igjen - hvorfor skulle det oppføre seg slik? Ut fra mine erfaringer: Hvis du har et tilsvarende "lekk" blandebatteri som på grunn av overtrykk i varmtvannet (forårsaket av oppvarmingen) ut på kald-siden, ville du oppleve det samme som meg: kaldt er ikke kaldt. Hos deg er det ikke mer enn at etter det har vært åpent en liten stund har overtrykket i VV-berederen sluppet ut; det står ikke lenger og presser og trenger seg over på kald-siden, da får du "uforstyrret" kaldtvann.
Så mitt tips: Prøv å tappe kaldtvann, og ta en rundte gjennom over samtlige armaturer du har. Kjenn etter på kald-siden for å forvisse deg om at den er helt kald. Om du finner så mye som en lunken kald-side, så har du avslørt synderen. Bekreft det gjerne (helst etter at du har latt systemet stabilisere seg igjen, flere timer i ro uten tapping av vann) ved å først åpne en annnen varmtvannskran for å slippe ut overtrykket, og la den renne, mens du går til krana på kjøkkenet eller hvor du nå tapper drikkevann: Hvis det da raskt er friskt og kaldt, også om sommeren, da har du akkurat samme problem som jeg hadde.
At varmt vann kan snike seg gjennom et blandebatteri er en kjent problemstilling, men ikke teorien om varmt vann som presser.
Dersom du ikke har noen form for tilbakeslagsventil mot gata, vil at varmtvannstrykk gå tilbake mot gata og en får ikke noe overtrykk. Om en har en tilbakeslagsventil på innløpet til vvb, vil det bygge seg opp et trykk på ca 9 bar til sikkerhetsventilen blåser. Da står det 9 bar i rørene. Om du nå åpner en vv kran eller en kv kran med gjennomløp i et blandebatteri, vil trykket i vvb falle til gatetrykk straks du har tappet et fingerbøl. Van er ikke komprimerbart, trykket faller som en sten.
Dersom du har et ekspansjonskar derimot, vil ekspansjonskaret tømmes før vv når gatetrykk. Da kommer det noen få liter til karet er tomt.
Av helsemessige hensyn er det anbefalt å la vannet renne før du drikker det. Dette er på grunn av tungmetaller og bakterievekst.
Det tungmetallet som er aktuelt i vannforsyningen er vel kobber, og det ansees vel for å være en ganske moderat helserisiko - ellers ville vi ikke funnet på å bruke det så mye som vi gjør i vannrør! Vi snakker ikke akkurat om romertidens bly-rør (Sidespor: Mange har ikke oppdaget at det engelske ordet for rørlegger, "plumber", kommer av det kjemiske tegnet for bly, Pb. Opprinnelig, i romertiden, var en rørlegger en mann som la rør av Plumbium, bly.)
Faktum er vel at kobber har en desinfiserende virkning mot en stor flora bakterier.
I dag blir det vel mer og mer vanlig å bruke plastrør til vann. Skulle det være noe problem med kobber vil det drastisk redusere problemet. Men jeg har ikke inntrykk av at noen betrakter bruk av kobberrør som en helserisiko.
At varmt vann kan snike seg gjennom et blandebatteri er en kjent problemstilling, men ikke teorien om varmt vann som presser.
Dersom du ikke har noen form for tilbakeslagsventil mot gata, vil at varmtvannstrykk gå tilbake mot gata og en får ikke noe overtrykk. Om en har en tilbakeslagsventil på innløpet til vvb, vil det bygge seg opp et trykk på ca 9 bar til sikkerhetsventilen blåser. Da står det 9 bar i rørene. Om du nå åpner en vv kran eller en kv kran med gjennomløp i et blandebatteri, vil trykket i vvb falle til gatetrykk straks du har tappet et fingerbøl. Van er ikke komprimerbart, trykket faller som en sten.
Dersom du har et ekspansjonskar derimot, vil ekspansjonskaret tømmes før vv når gatetrykk. Da kommer det noen få liter til karet er tomt.
Skal absolutt ikke gi meg ut for å ha faglige kvalifikasjoner her - jeg observerer hva som skjer på "brukernivå".
Jeg ser ingen tilbakeslagsventil mot gata hos meg - men regner med at det kan være noe slikt under dekselet til VV-berederen. Det finnes ikke noe eksternt ekspansjonskar, men for alt jeg vet kan det også være noe slikt under berederens deksel. Hva om det har dannet seg en betydelig luftlomme inni bereder-tanken, avstengt så den ikke slipper ut? Ville den ha en effekt som ligner et ekspansjonskar?
Hvis du sier at overtrykket er borte - og dermed problemet - "straks du har tappet et fingerbøl", da er det et helt annet problem enn det jeg hadde. Det går adskillig mer enn et fingerbøl med vann for å fylle hele kaldtvanns-systemet mitt med varmtvann, fra krana på kjøkkenet, tilbake til et fordelingspunkt og ut igjen til der hvor jeg prøver å tappe kaldtvann (f.eks. til hagevanning).
"Noen få liter" - det ville ikke tømme VV-berederen når jeg vanner plenen. Så hvorfor førte hagevanning til tømming av berederen?
Det er mulig at trykkforskjellene ikke skyldes oppvarmingen. En alternativ forklaring: Berederen ble satt inn for drøyt 30 år siden (som erstatning for en oljefyrt bereder), naturligvis med nytt røropplegg. Sett at kaldvannsrørene (som ikke ble utskiftet) er gjengrodde og trange og reduserer vanntrykket, mens det nye vamtvanns-opplegget var nye, åpne rør som beholder trykket langt bedre. Problemet ville stadig være det samme: Høyere trykk i varmtvannet enn i kaldtvannet - ikke forårsaket av oppvarming, men av ikke-gjengrodde varmtvannsrør vs. gjengrodde kaldtvannsrør.
Dette er stadig vekk mine gjettinger på forklaringer. Men når alternativene ikke kan forklare det jeg faktisk observerte at skjedde, da søker jeg i andre retninger
Årsaken til den lille temperaturhevningen er den enkle grunn at et kilo eller to med messing skal kjøles ned. I fordelinskapet er det også en varmtvannsdel som varmer omgivelsene sine. På toppen av dette er fordelingskapet plassert i et varmt lite rom med et vannbåren varmeanlegg.
Så må jeg komme med en liten innrømmelse. Jeg tapper litt vann før jeg fyller opp karaffelen...
Det tungmetallet som er aktuelt i vannforsyningen er vel kobber, og det ansees vel for å være en ganske moderat helserisiko - ellers ville vi ikke funnet på å bruke det så mye som vi gjør i vannrør! Vi snakker ikke akkurat om romertidens bly-rør (Sidespor: Mange har ikke oppdaget at det engelske ordet for rørlegger, "plumber", kommer av det kjemiske tegnet for bly, Pb. Opprinnelig, i romertiden, var en rørlegger en mann som la rør av Plumbium, bly.)
Faktum er vel at kobber har en desinfiserende virkning mot en stor flora bakterier.
I dag blir det vel mer og mer vanlig å bruke plastrør til vann. Skulle det være noe problem med kobber vil det drastisk redusere problemet. Men jeg har ikke inntrykk av at noen betrakter bruk av kobberrør som en helserisiko.
Det er i hovedsak kobber. Det er nok ikke en stor helserisiko nei, men likevel er "offisielle" råd å la vannet renne. Opptaket av tungmetaller vil reduseres ved å la det renne. I tillegg kan det være bakterie vekst, spesielt i armaturet. Fiffig det med plumber, det visste jeg ikke!
Du bør imidlertid lagre urinet i 6 måneder før du bruker det. Og du må fortynne urinet.
Hva skjer med urin, kjemisk sett, gjennom seks måneders lagring, som gjør den bedre egnet? Fortynningen tror jeg ikke blir noe problem i dusjen!
Det kan være patogene mikroorganismer i urinet. På generell basis så er urin sterilt og meste parten av patogene mikroorganismer vil nok komme fra krysskontaminering fra ekskrement. Men hvis du skal bruke urin til å gjødsle en grønnsakshage vil du være på den sikre siden.
Lagringen fører til desinfisering i hovedsak på to måter. Den første er at ammonium som er i urin er svakt oksiderende(desinfiserende) også den andre måten er at ved å lagre over tid så vil mikroorganismene etter hvert dø ut på grunn av alderdom.
Har tenkt på det samme, men slått det fra meg. Er én person med lite vannforbruk. Hagen får klare seg selv uten vanning. Jeg hadde i mange år cisterne med takvann på hytta. Det ble mye bøss i tanken. Mao det kan være formålstjenlig med mannhull. Om en kryper ned bør en ha god ventilasjon, dette er et lukket rom. Dersom tanken graves ned, så vil en trenge elektrisk pumpe for å få vannet ut igjen. Strøm koster også litt.
Største «unødvendige vannforbruk er ca 5 urineringer/døgn. Huset har to toaletter. Som et eksperiment har jeg lurt på å forsøke å definere det ene som tissedo. Dvs samle alt papir og fylle en god slump «isoleringsvæske" i toa. Væsken flyter på vannet (slukvæske) og slipper urin forbi. Dog usikker på hvordan dette vil se ut og om jeg gidder.
Kanskje verd å få sjekket opp kraner og ventiler!
Jeg hadde i flere år problemer med å få kaldt og friskt vann - iblant var det direkte lunkent. Og vi hadde et annet problem: Kveldstid, særlig midt på sommeren, hendte det at det var fullstendig tomt for varmtvann når vesla skulle bade, selv om vi ikke hadde brukt varmtvann idetheletatt siden morgenen.
Jeg sporet det tilbake til blandebatteriet i oppvaskbenken: Selv om krana var stengt, så snart det ble åpnet en annen kaldtvannskran, slik at trykket ble redusert på den blå siden, strømmet det varmtvann gjennom blandebatteriet til den åpne "kaldt"vannskrana så det slett ikke var kaldt. Det gjaldt også om krana i oppvaskbenken ble åpnet for "kaldt"vann: Det varme vannet trengte seg umiddelbart inn. Åpnet vi utekrana for å vanne kjøkkenhagen, fløt varmtvannet villig gjennom blandebatteriet på kjøkkenet og kjøkkenhagen fikk halvlunkent vann - og tømte VV-berederen.
Vi fant årsaken mer eller mindre tilfeldig, da jeg hentet noe i benkeskapet og kom borti kaldtvannsrøret: Det var glohett. Fram til vi fikk skiftet ut armaturen kunne vi få oss skikkelig friskt og kaldt vann ved å gå til en annen kran og der åpne for varmtvannet, for å slippe ut overtrykket (skapt ved oppvarmingen av vannet) så det ikke var noe som presset på i kjøkken-batteriet. Da fikk kaldtvannet fritt leide, og saften ble så kald som det var meningen at den skulle være.
Jeg skjønner ikke helt logikken bak at fordelingsskapet ditt gjør at du en stund får varmere vann før det blir kaldere igjen - hvorfor skulle det oppføre seg slik? Ut fra mine erfaringer: Hvis du har et tilsvarende "lekk" blandebatteri som på grunn av overtrykk i varmtvannet (forårsaket av oppvarmingen) ut på kald-siden, ville du oppleve det samme som meg: kaldt er ikke kaldt. Hos deg er det ikke mer enn at etter det har vært åpent en liten stund har overtrykket i VV-berederen sluppet ut; det står ikke lenger og presser og trenger seg over på kald-siden, da får du "uforstyrret" kaldtvann.
Så mitt tips: Prøv å tappe kaldtvann, og ta en rundte gjennom over samtlige armaturer du har. Kjenn etter på kald-siden for å forvisse deg om at den er helt kald. Om du finner så mye som en lunken kald-side, så har du avslørt synderen. Bekreft det gjerne (helst etter at du har latt systemet stabilisere seg igjen, flere timer i ro uten tapping av vann) ved å først åpne en annnen varmtvannskran for å slippe ut overtrykket, og la den renne, mens du går til krana på kjøkkenet eller hvor du nå tapper drikkevann: Hvis det da raskt er friskt og kaldt, også om sommeren, da har du akkurat samme problem som jeg hadde.
Dersom du ikke har noen form for tilbakeslagsventil mot gata, vil at varmtvannstrykk gå tilbake mot gata og en får ikke noe overtrykk.
Om en har en tilbakeslagsventil på innløpet til vvb, vil det bygge seg opp et trykk på ca 9 bar til sikkerhetsventilen blåser. Da står det 9 bar i rørene. Om du nå åpner en vv kran eller en kv kran med gjennomløp i et blandebatteri, vil trykket i vvb falle til gatetrykk straks du har tappet et fingerbøl. Van er ikke komprimerbart, trykket faller som en sten.
Dersom du har et ekspansjonskar derimot, vil ekspansjonskaret tømmes før vv når gatetrykk. Da kommer det noen få liter til karet er tomt.
Det tungmetallet som er aktuelt i vannforsyningen er vel kobber, og det ansees vel for å være en ganske moderat helserisiko - ellers ville vi ikke funnet på å bruke det så mye som vi gjør i vannrør! Vi snakker ikke akkurat om romertidens bly-rør (Sidespor: Mange har ikke oppdaget at det engelske ordet for rørlegger, "plumber", kommer av det kjemiske tegnet for bly, Pb. Opprinnelig, i romertiden, var en rørlegger en mann som la rør av Plumbium, bly.)
Faktum er vel at kobber har en desinfiserende virkning mot en stor flora bakterier.
I dag blir det vel mer og mer vanlig å bruke plastrør til vann. Skulle det være noe problem med kobber vil det drastisk redusere problemet. Men jeg har ikke inntrykk av at noen betrakter bruk av kobberrør som en helserisiko.
Hvorfor ikke? Hvis ikke toalettet tåler litt uttynnet urin, da tror jeg vi har et problem...
Hva skjer med urin, kjemisk sett, gjennom seks måneders lagring, som gjør den bedre egnet?
Fortynningen tror jeg ikke blir noe problem i dusjen!
Skal absolutt ikke gi meg ut for å ha faglige kvalifikasjoner her - jeg observerer hva som skjer på "brukernivå".
Jeg ser ingen tilbakeslagsventil mot gata hos meg - men regner med at det kan være noe slikt under dekselet til VV-berederen. Det finnes ikke noe eksternt ekspansjonskar, men for alt jeg vet kan det også være noe slikt under berederens deksel. Hva om det har dannet seg en betydelig luftlomme inni bereder-tanken, avstengt så den ikke slipper ut? Ville den ha en effekt som ligner et ekspansjonskar?
Hvis du sier at overtrykket er borte - og dermed problemet - "straks du har tappet et fingerbøl", da er det et helt annet problem enn det jeg hadde. Det går adskillig mer enn et fingerbøl med vann for å fylle hele kaldtvanns-systemet mitt med varmtvann, fra krana på kjøkkenet, tilbake til et fordelingspunkt og ut igjen til der hvor jeg prøver å tappe kaldtvann (f.eks. til hagevanning).
"Noen få liter" - det ville ikke tømme VV-berederen når jeg vanner plenen. Så hvorfor førte hagevanning til tømming av berederen?
Det er mulig at trykkforskjellene ikke skyldes oppvarmingen. En alternativ forklaring: Berederen ble satt inn for drøyt 30 år siden (som erstatning for en oljefyrt bereder), naturligvis med nytt røropplegg. Sett at kaldvannsrørene (som ikke ble utskiftet) er gjengrodde og trange og reduserer vanntrykket, mens det nye vamtvanns-opplegget var nye, åpne rør som beholder trykket langt bedre. Problemet ville stadig være det samme: Høyere trykk i varmtvannet enn i kaldtvannet - ikke forårsaket av oppvarming, men av ikke-gjengrodde varmtvannsrør vs. gjengrodde kaldtvannsrør.
Dette er stadig vekk mine gjettinger på forklaringer. Men når alternativene ikke kan forklare det jeg faktisk observerte at skjedde, da søker jeg i andre retninger
Så må jeg komme med en liten innrømmelse. Jeg tapper litt vann før jeg fyller opp karaffelen...
Det er i hovedsak kobber. Det er nok ikke en stor helserisiko nei, men likevel er "offisielle" råd å la vannet renne. Opptaket av tungmetaller vil reduseres ved å la det renne. I tillegg kan det være bakterie vekst, spesielt i armaturet.
Fiffig det med plumber, det visste jeg ikke!
Jeg tenkte at det kan føre til luktproblemer, men det spørs vel hvor mye man tisser i dusjen og hvor lenge man dusjer.
Det kan være patogene mikroorganismer i urinet. På generell basis så er urin sterilt og meste parten av patogene mikroorganismer vil nok komme fra krysskontaminering fra ekskrement. Men hvis du skal bruke urin til å gjødsle en grønnsakshage vil du være på den sikre siden.
Lagringen fører til desinfisering i hovedsak på to måter. Den første er at ammonium som er i urin er svakt oksiderende(desinfiserende) også den andre måten er at ved å lagre over tid så vil mikroorganismene etter hvert dø ut på grunn av alderdom.
hvordan gikk det med nedgravining av regnvannstanken? Lurer på å gjøre det samme her i forbindelse med drenering.
Spm er hvor stor tank, hvordan hindre algevekst i tanken og tappes denne tanken tom for vann før vinteren?
Er én person med lite vannforbruk. Hagen får klare seg selv uten vanning.
Jeg hadde i mange år cisterne med takvann på hytta. Det ble mye bøss i tanken. Mao det kan være formålstjenlig med mannhull. Om en kryper ned bør en ha god ventilasjon, dette er et lukket rom.
Dersom tanken graves ned, så vil en trenge elektrisk pumpe for å få vannet ut igjen. Strøm koster også litt.
Største «unødvendige vannforbruk er ca 5 urineringer/døgn. Huset har to toaletter. Som et eksperiment har jeg lurt på å forsøke å definere det ene som tissedo. Dvs samle alt papir og fylle en god slump «isoleringsvæske" i toa. Væsken flyter på vannet (slukvæske) og slipper urin forbi. Dog usikker på hvordan dette vil se ut og om jeg gidder.
5*8=40l/d=> 40*365 l/år = 15 m3/år => 15*65kr => 950 kr/år spart i vannavgifter spart.