Jeg sagde av enden på et solrør her om dagen for å endre iostikk på kjøkken. Rør var fra ‘66 og holder sikkert 50 år til

Har gjort akkurat det samme innvendig og her var røret 10mm tjukt og fult av gørr. nå er veggene åpne så da tror jeg vi legger inn nytt med en gang. må uansett legge nye rør inne da vi ikke skal ha det slik det har vært. utfordringen er å finne de utenfor veggen.

Ok, jeg måtte spyle mine plastrør i hus fra ‘87 men må du gjøre andre arbeider så er det ikke dumt å oppgradere heller.

Soil i støpjern er i utgangspunktet et bedre produkt enn plast, mye bedre lyddemping. Også noe som bør vurderes ..

En av mine kollegaer la nytt kloakkavløp ifm ombygging for et par år siden. Et halvt år etter at grøfta var fylt igjen kom det beskjed om at han måtte grave på nytt: Nå skal klokakk og overvann - takrenner og slikt - holdes adskilt.

Kommunen har enda ikke kommet til mitt boligstrøk med skille mellom kloakk og overvann, men det kommer i løpet av noen få år. Så når jeg skal grave opp hos meg, legger jeg dem adskilt allerede nå, så jeg slipper å grave opp igjen om et par år.

Hvis du ikke allerede har et skille mellom kloakk og overvann, sjekk med kommunen om det er noe slikt på trappene hos deg. Selv om det ligger noen år fram i tid er det like godt å gjøre skillet allerede nå, for å spare kostnader og irritasjon på et senere tidspunkt.

Verdt å merke seg at en del kommner nå har begynt å kreve at huseierene også fjerner taknedløp fra overvanns-ledningene. Taknedløp ønske de utkast ut på plen/skal håndteres på egen tomt og ikke via kommunalt nett.

-Dette pga økt risiko for "ekstremvær" i form av mye regn og (den egentlige grunnen) at det er etterslep på utbyggingen av overvannsledninger/kapasitet.

Dette kan nok variere fra kommune til kommune. I Trondheim legger de stort sett alt fullstendig på nytt (og derfor går det langsomt framover!) med massevis av kapasitet, så her er det ganske eksplisitt at taknedløp skal gå i overvann-avløpet.

En annen side: Midt i tørken i sommer forhørte jeg meg med kommunen: Hvis jeg skaffer meg en stor regnvann-sisterne for taknedløpet, kan jeg da bruke det vannet for å holde liv i kjøkkenhagen når tørken er slik at det er forbud mot å vanne med kommunalt vann? Svaret var klart: Det regnvannet jeg selv har samlet opp kan ikke kommunen legge seg borti om jeg bruker til hagevanning. Hvis du er heftig hagevanner få du jo et lite "tilskudd" på den måten at du sparer ca 26 kr vannavgift (Trondheim) per kbm vann du henter fra sisternen istedetfor fra kommunens vann. Det vil neppe dekke kostnadene til sisternen, men det gjør det noe billigere å kunne holde kjøkkenhagen grønn i tørkeperioder!

For også å knutte dette opp mot kapasitet i overvannsavløpet: En regnvann-sisterne vil også være en buffer til hjelp mot ekstrem-nedbør, og vil dempe belastningen på det kommunale nettet (naturligvis under forutsetning av at sisternen ikke allerede er breddfull når ekstremnedbøren kommer).

Bufferen er fin men den er ikke all verden. Jeg byttet rør på et hus i sommer og sjekket forbruk på utekranen. Den leverte 1000l/t via en spreder. Så det holder ikke så veldig lang tid i en tørkeperiode og det går neppe i pluss helt med det første. I tillegg må den være tom hvis den skal være en forsinkelse på avløpet.

Det trengs nye overvannsledninger, fant ikke det 60cm røret som de forventet når det ble gravt hos meg som den gang var sentralt i Trondheim på slutten av 80 tallet.

Når en legger nytt så skal en ha lukkede rør for takvann for å unngå å fukte opp / tette drenering med dette, derfor er det bare et nytt parallelt rør som en legger med ut langs vanlig avløp en trenger og så kobler en disse sammen kort før kommunal ledning hvis det finnes bare dette. Selv i hus fra 1966 var dette standard men tydeligvis ikke alle steder.

Økonomisk går det ikke i pluss uansett... Det måtte være om du regnet inn verdien av de grønnsakene i kjøkkenhagen som du redder fra tørke-døden.

Hvis jeg bestemmer meg for å grave ned en sisterne, blir den antagelig på 3-5 kbm. Dryppvanning er langt mer vannbesparene enn en spreder, og jeg vil nok tro at det ville hjulpet godt på denne sommeren.

Dagens værvarsler er så gode at vi vet om styrtregn i god tid på forhånd. En sisterne bør ha en bunnventil for enkel tømming (til overvannsavløp, hvis det er en sisterne for overvann), og du kan tømme den i god tid mens det enda er oppholdsvær. Faktisk, hvis det har vært en lang tørkeperiode forut for det varslede regnskyllet, så topplaget av jorda er uttøttet, kan det være en god ide å bruke vannet i sisternen til å fukte topplaget. Knusktørr jord skylles mye lettere bort enn halvfuktig jord!

Kanskje det ikke betyr så mye om én eneste hageeier holder tilbake fem kubikk vann under regnskyllet (har huset ditt en grunnflate på 200 kvm og du klarer å fange opp alt som faller på taket, svarer det til 25 mm regn), men om samtlige 60 boliger i gata di hadde gjort det samme, ville det vært snakk om 300 kbm i gata di, og tilsvarende i nabogatene. Da begynner det å telle. Men hvis ikke andre er snille, behøver kanskje ikke jeg være det ... Det viktigste er likevel muligheten for å holde grønnsakene i live i kjøkkenhagen hvis det er så mye tørke at du ikke får lov til å vanne dem med kommunalt vann. Da kan fem kubikk vann til dryppvanning være veldig mye bedre en ikke noe vann.

Vann fra takrenner hos oss går ikke ned i bakken. Det blir kastet vekk fra husveggen og ut på gresset. Eller er misforstår jeg noe her nå?