Flott anlegg, fint integrert i eit fint hus!
Har du nokon energitall å offentliggjera?
kwh/døgn eller år pr. m2 ?
maks. effekt?

Ligg dette rett sørvvendt ?
Med 45 grader helling?

Alltid interessert i faktiske energitall her veit du!

Takk for det!
Anlegget har bare gått et par måneders tid, så vi har bare kundens tilbakemeldinger om at returvann fra solfanger er godt og varmt og hans egne observasjoner av temperaturstigningen i tanken. Vi har ikke egen energimåler på solfangerkretsen, dessverre. Kunden fikk levert energisentralen tilbake i 2008 og har kjørt den på ren el hittil, så han er bare glad for å se at el-kolben får lange perioder med verdifull avlastning.

Vi har imidlertid en avansert simuleringsprogramvare som beregner dynamisk hvor mye solfangerne kan forventes å produsere etter simulert vær og tilhørende varmebehov. Dette er basert på statistiske værdata. Følgende simulering er utført:
- 22 m2 solfangere
- 1000 L lager
- 0 graders orientering (direkte syd)
- 45 graders helning
- Antatt tappevannsbehov på 200 l/d ved 60 grader (tilsvarer ca. 5 000 kWh/år)
- Antatt romvarmebehov på ca. 15 000 kWh/år

Forventet utbytte: mellom 5 500 og 6 500 kWh/år når jeg kjører flere simuleringer, eller mellom 27 og 32 % av årlig behov.
Anlegget kan med andre ord forventes å produsere mellom 250 og 300 kWh/(m2 solfanger), noe som er forventet for norske forhold.

Større tappevannsbehov og/eller romvarmebehov vil gi større utbytte (men ikke nødvendigvis større dekningsgrad).

Siden du spør om effekt har jeg lagt ved to skjermbilder som viser innstrålt effekt i [W/m2] og anleggets effekt i [W] over året. Merk at det er feil enhet langs y-aksen på det andre bildet. Det står [W/m2] men skal være samlet effekt i [W] for hele anlegget på 22 m2.

Kjekt anlegg, heilt klart!

Ytelsen på dette anlegget er estimert til 250-295 kWh/m2 (5500-6500 kWh & 22 m2) pr. år og er vel bortimot det maksimale ein praktisk kan oppnå pga rett mot syd & 45º takhelling i Norge?
I Hurum området er det vel rundt 54º helling som er det idelle?

Planlegger Aventa å få Solar Keymark testet panelene eller få testet ytelse hos en tredjepart?

Eg har hella mot vakuumsolfangrar pga, ytelse/m2, men ingen beslutning er tatt endelig.
Pga. eg må no ta igjen eit tak på ei løe, står eg no litt friare mhp. valg av vakuumrør kontra platesolfangrar, men vinkel er mot sør-sørvest & takvinkel har eg lyst til å redusere fra 45º til ned mot 30º når eg set taket opp igjen.

Korleis kan Aventa platesolfangrar integrerast i eit enkelt platetak (korrugert stålplate) rett på 36 eller 48mm lekter som igjen ligg på takstolar?

Edit: Det ser ut som platene i anlegget over ligg rett på skiferen? Stemmer det?

Ja 250-300 kWh/m2 er forventet utbytte for kombianlegg i Norge. Man kan få høyere spesifikt utbytte per m2 ved f.eks. å bruke en mindre solfanger på et hus med høyere varmebehov, men da produserer man gjerne mindre energi totalt sett. Høyt tappevannsbehov eller basseng som tar unna mer varme sommerstid kan være med å dra utbyttet over 300 kWh/m2, så det er veldig avhengig av varmebehovet til den aktuelle boligen.

Solar Keymark er absolutt på trappene og er en av oppgavene vi går i gang med denne høsten. Vi har tett dialog med vår kontaktperson i Solar Keymark, og de har faktisk bedt oss om å sende plater ned til testing fordi de ønsker å teste ut de nye polymerfangerne.

Du vil jo miste litt utbytte ved å senke helningsvinkelen fra 45 til 30 grader på garasjen din, så rent utbyttemessig vil jeg ikke anbefale det. Dette vet du vel allerede, og det er kanskje andre grunner til at du må senke taket?

På anlegget du ser på bildet er festebraketter skrudd direkte ned i shingeltaket (ikke skifer!) som ligger direkte på et fast undertak. Deretter er det lagt isolasjon-absorbator-PC dekkplate med aluminiumsprofiler som omramming. Dersom du har et plant, fast og tett undertak som man kan skru direkte ned i så kan man montere direkte på dette. Eventuelt må man bygge opp med noen lekter for skrufeste for brakettene våre. Da må man eventuelt legge noen plater mellom lektene til å underbygge isolasjonen slik at denne ligger direkte inntil absorbatoren for å hindre varmetap bakover.

C-C bredden er 60 cm mellom sideprofilene, så vi må ha skrupunkter for hver 60 cm bortover taket (eller veggen ved fasademontering).

Så Rekstad styrer med solpaneler enda ja:). Jeg var selv ansatt i en av hans prosjekter på 90 tallet. solnor/solarnor som da lå I holmestrand. Mye prøving og feiling i startfasen for å få panelene tette minnes jeg.*mimre*

Ja, Rekstad er i høyeste grad sentral!
Jeg vil presisere at i forhold til solfangerne du refererer til så er det startet fra scratch med nye samarbeidspartnere på materialsiden, og hele solfangeren (særlig de viktigste komponentene absorbator/manifold men også rørføring/vannflow og innfesting/montering) er designet på nytt. Det viktigste fortrinnet er et helt nytt polymermateriale som tåler langt høyere temperaturer samt at hele solfangeren har færre deler.

Bjøro Friday, August 6, 2010

Ja, Rekstad er i høyeste grad sentral!
Jeg vil presisere at i forhold til solfangerne du refererer til så er det startet fra scratch med nye samarbeidspartnere på materialsiden, og hele solfangeren (særlig de viktigste komponentene absorbator/manifold men også rørføring/vannflow og innfesting/montering) er designet på nytt. Det viktigste fortrinnet er et helt nytt polymermateriale som tåler langt høyere temperaturer samt at hele solfangeren har færre deler.

Ja får da håpe det holdt jeg på å si:)(jeg vet det) Dette var så i startfasen , at vi drev og vasket leca i ett lite kar , så måtte det tørkes ett døgn med byggtørk. kanalene  i panelet ble deretter smeltet igjen såpass at lecan ikke rant ut , dette ble gjort mot ett anlegg som var montert på en gammel kjøkkenplate , så fylte vi på leca og smeltet andre enden og monterte på ett endestykke ved hjelp av en vanlig  apoteksprøyte og lim, panelet ble deretter trykktesten under vann , fant vi lekkesajer så lappet vi med plast og loddebolt , manifoiler osv sveiset vi sammen selv...monteringsjobbene ute var dog allrighte...min aller første jobb var dette.

Hehe, nettopp, dette var den tidlige modellen med lecakuler i kanalene. Jeg har hørt om den. Det har nok skjedd mye utvikling på denne fronten siden den gang.