@HFC: Hadde jeg vært i deres posisjon så hadde jeg satt meg i bilen i morgen for å reise ut og sett på anleggene og fått planen på plass for datalagring så dette var klart i løpet av 14 dager. Å vurdere et anlegg ut fra ett eneste målepunt i en tilfeldig september måned er bare ikke mulig.
Målinger gir den brutale virkeligheten på både godt og vondt (slik vi har sett trærene til dkt850 f.eks) så har dere noen ikke helt optimale poisjoner så kom med informasjonen så vil du få aksept for eventuelle avvik i dine data. Men i praksis å mangle måledata det skjønner vi ikke. Mulig er vi brukere her på BB "rare" som vil ha data før vi kjøper ting, men det måtte da også være lettere å overbevise de såkalte "normale" kunden dine hvis du faktisk hadde data å vise til ?
Jeg er nå i posisjon for å kjøpe solfangere, og har begynt å lese meg litt opp på området. Ser jo at vakuumrør har noen kjekke fordeler, platefangere andre. Hvorfor skal jeg vurdere Catch - hva er det som gjør dere så unike?
Jeg er nå i posisjon for å kjøpe solfangere, og har begynt å lese meg litt opp på området. Ser jo at vakuumrør har noen kjekke fordeler, platefangere andre. Hvorfor skal jeg vurdere Catch - hva er det som gjør dere så unike?
Det unike med Catch sine solfangere er at de er laget av glass. Rent vann sirkulerer mellom lag med glass. Glass er tilnærmet transparent for sollys og varme og overføringskapasieteten blir derfor stor. Glass er et materiale som er veldig stabilt med tanke på aldring og temperatur. Det er også veldig stabilt med tanke på korrosjon. Vi kan f.eks. sirkulere rent vann, salt vann og klorvann gjennom solfangeren uten at den tar skade av det. Glass er også en mye mer miljøvennlig ressurs enn kobber som de fleste andre solfangere laget av. Resirkulering er veldig enkelt når hele solfangeren består av glass med en omkretsende aluminiumsramme. Den viktigste fordelen vår er nok likevel utseendet. Med flush glass-overflate, kan våre solfangere lett intergreres med andre bygningsmaterialer. Hele systemet er trykkløst. Dermed slipper du å bruke glykol i sirkulasjonsmediet, du slipper ekspansjonskarr, tilbakeslagsventil, og sikkerhetsventil. Her er en liten video med Dr. Ben og fordelene ved drenerbare systemer
@HFC: Hadde jeg vært i deres posisjon så hadde jeg satt meg i bilen i morgen for å reise ut og sett på anleggene og fått planen på plass for datalagring så dette var klart i løpet av 14 dager. Å vurdere et anlegg ut fra ett eneste målepunt i en tilfeldig september måned er bare ikke mulig.
Målinger gir den brutale virkeligheten på både godt og vondt (slik vi har sett trærene til dkt850 f.eks) så har dere noen ikke helt optimale poisjoner så kom med informasjonen så vil du få aksept for eventuelle avvik i dine data. Men i praksis å mangle måledata det skjønner vi ikke. Mulig er vi brukere her på BB "rare" som vil ha data før vi kjøper ting, men det måtte da også være lettere å overbevise de såkalte "normale" kunden dine hvis du faktisk hadde data å vise til ?
Hei, jeg er helt enig i det, men vi planlegger først og fremst en Solarkey Mark merking. Denne er annerkjent over hele verden og den gjøres under kontrollerte forhold. Vi planlegger å gjennomføre denne testingen hos Fraunhofer ISE i Freiburg i Tyskland. Fraunhofer er det desidert størrste miljøet på forskning og utvikling innen solenergi i Europa og vi mener at en test der med dokumenterte resultater er mer verdt enn måledata fra enkelte kunder, selv om det også er verdifult som komplimenterende dokumentasjon.
Siden tråden gjelder "beste platesolfanger" og det hovedsaklig er norske produsenter som dominerer markedet her, og også deltar her på forumet iblant, hadde det vært fint om disse snart kunne ha offentliggjort de tekniske dataene på virkningsgrad, varmeledningstap, varmestrålingstap, refleksjonstap etc
Synes det er forunderlig at både ASV, Aventa og Catch har "verdensledende patenter", mao funnet opp både hjulet og kruttet på nytt, men ikke engang kan oppgi de viktigste detaljene...
Skulle gjerne tilbudt norskprodusert utstyr som et alternativ der kun fasadeintegrerte platesolfangere er aktuellt, men da må de bevise at de faktisk produserer brukelig med varme også, slik samtlige andre europeiske produsenter er nødt til å gjøre for å få lov til å selge sine produkter.
Har ventet i spenning i over 5 år...
Hei "Bettum", jeg tror ikke det er riktig at det stort sett er norske leverandører av flate solfangere. Det er mange og store aktører på dette internasjonalt. I vestlig verden leveres det stort sett flate solfangere og andelen vakumrør er under 10% i følge ESTIF: solvarme i Europa
Vi har aldri skrevet eller sagt noe om verdensledende patenter - det gir ingen mening. For alle som kjenner litt til patent-verdenen, så vet de at patenter må være ny og unik teknologi som ikke har vært offentliggjort eller prøvet i noen andre deler av verden. Et patent er mao. - om du vil - verdensledende i seg selv. Det ligger i patentets natur, men å snakke om "verdensledende patenter" er smør på flesk.
Jeg tror heller ikke at du kan ha ventet i mer enn 5 år på informasjon fra oss. Vi ble etablert i 2010: om Catch Solar Energy AS
Jeg skrev "dominerer markedet her", altså hva som blir installert i Norge. Norskproduserte solfangere har en vesentlig andel av installert areal med platesolfangere i Norge.
Du har riktignok kun frontet Catch siden 2010, og jeg nevner ikke kun dere, det gjelder samtlige, også tidligere SolarNor kunne noensinne komme opp med slike konkrete fakta.
Uttrykket "verdensledende" eller "unikt" patent er det ikke jeg som heller har funnet på, det har dere klart å markedsføre selv tidligere. For å avklare; med "dere" så snakker jeg om norske produsenter generelt, så ta det ikke personlig.
Du mener forøvrig Oblygre bør stå frem med fullt navn, men bør du ikke gjøre det selv også som profesjonell aktør her inne, og hvertfall før du oppfordrer andre til å gjøre det?
Hei, det kunne bare virke som om du dro alle over en kam. Det at noen har patenter kan vel ikke være negativt i seg selv. Det er jo som regel et tegn på at det utvikles nye metoder og produkter i markedet. Så får vi jo se om disse nye produktene er bedre enn de eksisterenede. Det er de ikke alltid, men verden går jo fremover heldigvis.
Det er levert rundt 25.000 m2 med solfangere i Norge i følge Solenergiforeningen i Norge. Av disse er 12.000 m2 levert til fjernvarmeanlegget på Kjeller. Hvis du ser på regnskapene til andre solfanger-produsenter i Norge og sammenholder at vi har levert 2 testanlegg i 2012. Så ser du at det alt vesentlige av solfangere levert i Norge er produsert i utlandet.
Min signatur er ikke annonymisert her - initialene mine står i bunn, med referanse og link til selskapet. Går man til kontaktsiden: kontaktsiden hos Catch kan du tilogmed skanne kontaktdata med QR-kode.
Hei. Energi er mer interessant enn temperaturer i grenseskikt. Som HSt er inne på så er målingen i september den eneste med verdi. Da kom det teoretisk inn 494W, og det ble høstet 436W. Et tap da på 58W/m2. Med utgangspunkt i den skulle varmetapet fra deres system være 3,67W/m2K, siden det var 19 grader ute, og gjennomsnittlig temp i vannet gjennom fanger 15,8 grader over det. Til sammenligning hadde min trekasse bygget på felleskjøpvarer http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/?all et teoretisk beregnet varmetap på 4,06W/m2K, hvorav polykarbonatglasset alene har 3,9. I tillegg tap fra rør og pumper. Så, Catchfangers varmetap synes rimelig tenker jeg.
Gitt at Catch fanger etter hvert hadde varmet vannet til 60 grader, og det var 15 grader ute. Returvannet var fortsatt nær 10 grader høyere, dvs snitttemp i fanger 65 grader vann. Da er dT 50 grader. Varmetapet på hver m2 er da 183W. For testfanger målt i september er det samlet over hele arealet 1,3kw tap. Snudd andre veien, det er først når solens innstråling kom over 1,3 kW at fanger da vil levere netto energi, tenker jeg.
Hei, hvis du først skal referere til våre data og bruke disse i dine kalkulasjoner for å underbygge en påstand, så er det hyggelig og ryddig at du bruker riktige tall og ikke blander tallene slik som du har gjort over. Tallet på 436 er kWt og ikke kW.
Hei. Jeg mente jeg var ryddig. Det jeg gjorde var å regne ut hvor mye effekt fanger leverte per m2. Dere oppgir 4,62 liiter/min, (Rundet av til 4,6), det er en temperaturhøyning på 9,8 grader, og vannets spesifikke varmekapasitet regnet jeg som 4,18 kJ/kgK. Fangerarealet 7,21 m2 Da blir det 4,6x4,18x9,8/60/7,21= 436W/m2, ikke kWt/m2. (Eller 437W om vi bruker 4,62 liter/min) Så, riktig som dere skriver da at om de 437W står på i 1000 timer i året så blir det 437kWt/år. Akkurat det å si at et år er 1000 timer skjønner jeg ikke. Så, når solen gir 494W/m2 og fanger leverer 437W/m2 er det som dere sier 88% virkningsgrad. 12% er da tap, som da er 58W. Om de 58 Watt er termiske tap betyr det med en gjennomsnittlig temperatur diff på mediet inn og ut slik også Fraunhofer gjør i sine beregninger at varmetapet (om alt dette er varmetap) er omlag 3,7W/m2K. (Om jeg ikke har misforstått de, for det kan godt hende)
Hei. Energi er mer interessant enn temperaturer i grenseskikt. Som HSt er inne på så er målingen i september den eneste med verdi. Da kom det teoretisk inn 494W, og det ble høstet 436W. Et tap da på 58W/m2. Med utgangspunkt i den skulle varmetapet fra deres system være 3,67W/m2K, siden det var 19 grader ute, og gjennomsnittlig temp i vannet gjennom fanger 15,8 grader over det. Til sammenligning hadde min trekasse bygget på felleskjøpvarer http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/?all et teoretisk beregnet varmetap på 4,06W/m2K, hvorav polykarbonatglasset alene har 3,9. I tillegg tap fra rør og pumper. Så, Catchfangers varmetap synes rimelig tenker jeg.
Gitt at Catch fanger etter hvert hadde varmet vannet til 60 grader, og det var 15 grader ute. Returvannet var fortsatt nær 10 grader høyere, dvs snitttemp i fanger 65 grader vann. Da er dT 50 grader. Varmetapet på hver m2 er da 183W. For testfanger målt i september er det samlet over hele arealet 1,3kw tap. Snudd andre veien, det er først når solens innstråling kom over 1,3 kW at fanger da vil levere netto energi, tenker jeg.
Hei, hvis du først skal referere til våre data og bruke disse i dine kalkulasjoner for å underbygge en påstand, så er det hyggelig og ryddig at du bruker riktige tall og ikke blander tallene slik som du har gjort over. Tallet på 436 er kWt og ikke kW.
Hei. Jeg mente jeg var ryddig. Det jeg gjorde var å regne ut hvor mye effekt fanger leverte mer m2. Dere oppgir 4,62 liiter/min, (Rundet av til 4,6), det er en temperaturhøyning på 9,8 grader, og vannets spesifikke varmekapasitet regnet jeg som 4,18 kJ/kgK. Fangerarealet 7,21 m2 Da blir det 4,6x4,18x9,8/60/7,21= 436W/m2, ikke kWt/m2. (Eller 437W om vi bruker 4,62 liter/min) Så, riktig som dere skriver da at om de 437W står på i 1000 timer i året så blir det 437kWt/år. Akkurat det å si at et år er 1000 timer skjønner jeg ikke. Så, når solen gir 494W/m2 og fanger leverer 437W/m2 er det som dere sier 88% virkningsgrad. 12% er da tap, som da er 58W. Om de 58 Watt er termiske tap betyr det med en gjennomsnittlig temperatur diff på mediet inn og ut slik også Fraunhofer gjør i sine beregninger. Da er varmetapet (om alt dette er varmetap) omlag 3,7W/m2K, regnet slik Fraunhofer gjør. (Om jeg ikke har misforstårr de, for det kan godt hende)
Og her er varmetap på 396 plane solfangere. Om 3,7W/m2K stemmer i pluss/minus 10% så er Catchfanger bland øvre 10-percentil hva gjelder varmetap. Taler for relativt sett god effektivitet. Men det vil Fraunhaufer endelig kunne bekrefte:
Verden går heldigvis stort sett fremover, så nye produkter og løsninger kommer alltid. Om det er bedre, billigere, lettere, enklere, penere eller hva som er målet, meningen og målgruppen for produktet gjør forsåvidt også de fleste produkter "gode" eller "unike" for det de er tiltenkt.
For de mer enn gjennomsnittlig interesserte og engasjerte forumdeltagerne her på Byggebolig klarer de fleste også å vurdere selv hva som vil være den beste løsningen for akkurat de. For "mannen i gata" er solfangere såpass ukjent at de hvertfall ikke forstår forskjellen på hva som skiller gode og dårlige solfangere og solvarmeløsninger.
"Mannen i gata" forstår heller ikke stort av hva en testrapport fra Fraunhofer betyr for hvor mye han kan forvente at solfangeren varmer vannet og huset hans.
Det hele markedet trenger er mange nok av alle de gode eksemplene på hvor utrolig godt solvarme KAN fungere i Norge, at det er enkelt og driftsikkert, holdbart, og at det er verdt investeringen og mer til.
Dere har et spennende produkt, som skiller seg ut både i materialer og design. Det er på alle måter lovende, og jeg tror de fleste her på forumet også forstår at det tar tid å både utvikle og få igang produksjon av et nytt produkt. Mange lesere her inne tør også å være de første som prøver noe nytt.
Utnytt derfor muligheten til å være åpen her med mest mulig info om hva dere har til nå, hvor langt dere har kommet, hva som gjenstår, fordeler og ulemper.
Risikoen for å bli både halshogd og slaktet er større ved å skjule info, enn å åpent utnytte muligheten for å få en konstruktiv debatt om den nye solfangeren deres.
Jeg er nå i posisjon for å kjøpe solfangere, og har begynt å lese meg litt opp på området. Ser jo at vakuumrør har noen kjekke fordeler, platefangere andre. Hvorfor skal jeg vurdere Catch - hva er det som gjør dere så unike?
Det unike med Catch sine solfangere er at de er laget av glass. Rent vann sirkulerer mellom lag med glass. Glass er tilnærmet transparent for sollys og varme og overføringskapasieteten blir derfor stor. Glass er et materiale som er veldig stabilt med tanke på aldring og temperatur. Det er også veldig stabilt med tanke på korrosjon. Vi kan f.eks. sirkulere rent vann, salt vann og klorvann gjennom solfangeren uten at den tar skade av det.
Hvor mange lag med glass er det i solfangeren? Er det først et dekkglass, deretter to glass med sirkulerende vann i mellom og ytterligere et glass på undersiden eller hvordan er selve oppbygningen på både absorbererende og varmetapsreduserende elementer/detaljer?
Patent nr:332743 der finn ein tegninger og litt beskrivelser. Vedlagt komplett patentsøknad. Sammendrag:
Den foreliggende oppfinnelse vedrører en eller flere solfangerplater i form av en lagdelt konstruksjon i det minste omfattende et første (7) og et andre plateformet legeme (6) som er kongruente eller tilnærmet kongruente og parallelt eller tilnærmet innbyrdes parallelt anordnet med en innbyrdes avstand, der det første plateformede legeme (7) ved sin overflate mot det andre plateformede legeme (6) er forsynt med en absorberende overflate og det andre plateformede legeme (6) er transparent eller opak, imellom det første (7) og det andre (6) plateformede legeme ved sidekantene er det anbrakt en forsegling (1) som besørger den nevnte innbyrdes avstand og som samtidig gir et fluidtett rom mellom det første (7) og det andre (6) plateformede legeme, rommet mellom det første og andre plateformede legeme er tilpasset sirkulasjon av et fluid, den lagdelte konstruksjon er videre forsynt med minst en inngang (4) og minst en utgang (3) for det sirkulerende fluid. Oppfinnelsen omtaler også et system for flere solfangerplater.
Siste redigering: Monday, November 25, 2013 7:41:47 AM av oblygre
Målinger gir den brutale virkeligheten på både godt og vondt (slik vi har sett trærene til dkt850 f.eks) så har dere noen ikke helt optimale poisjoner så kom med informasjonen så vil du få aksept for eventuelle avvik i dine data. Men i praksis å mangle måledata det skjønner vi ikke. Mulig er vi brukere her på BB "rare" som vil ha data før vi kjøper ting, men det måtte da også være lettere å overbevise de såkalte "normale" kunden dine hvis du faktisk hadde data å vise til ?
Det unike med Catch sine solfangere er at de er laget av glass. Rent vann sirkulerer mellom lag med glass. Glass er tilnærmet transparent for sollys og varme og overføringskapasieteten blir derfor stor. Glass er et materiale som er veldig stabilt med tanke på aldring og temperatur. Det er også veldig stabilt med tanke på korrosjon. Vi kan f.eks. sirkulere rent vann, salt vann og klorvann gjennom solfangeren uten at den tar skade av det.
Glass er også en mye mer miljøvennlig ressurs enn kobber som de fleste andre solfangere laget av. Resirkulering er veldig enkelt når hele solfangeren består av glass med en omkretsende aluminiumsramme.
Den viktigste fordelen vår er nok likevel utseendet. Med flush glass-overflate, kan våre solfangere lett intergreres med andre bygningsmaterialer.
Hele systemet er trykkløst. Dermed slipper du å bruke glykol i sirkulasjonsmediet, du slipper ekspansjonskarr, tilbakeslagsventil, og sikkerhetsventil. Her er en liten video med Dr. Ben og fordelene ved drenerbare systemer
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Hei, jeg er helt enig i det, men vi planlegger først og fremst en Solarkey Mark merking. Denne er annerkjent over hele verden og den gjøres under kontrollerte forhold. Vi planlegger å gjennomføre denne testingen hos Fraunhofer ISE i Freiburg i Tyskland. Fraunhofer er det desidert størrste miljøet på forskning og utvikling innen solenergi i Europa og vi mener at en test der med dokumenterte resultater er mer verdt enn måledata fra enkelte kunder, selv om det også er verdifult som komplimenterende dokumentasjon.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Hei, det kunne bare virke som om du dro alle over en kam.
Det at noen har patenter kan vel ikke være negativt i seg selv. Det er jo som regel et tegn på at det utvikles nye metoder og produkter i markedet. Så får vi jo se om disse nye produktene er bedre enn de eksisterenede. Det er de ikke alltid, men verden går jo fremover heldigvis.
Det er levert rundt 25.000 m2 med solfangere i Norge i følge Solenergiforeningen i Norge. Av disse er 12.000 m2 levert til fjernvarmeanlegget på Kjeller. Hvis du ser på regnskapene til andre solfanger-produsenter i Norge og sammenholder at vi har levert 2 testanlegg i 2012. Så ser du at det alt vesentlige av solfangere levert i Norge er produsert i utlandet.
Min signatur er ikke annonymisert her - initialene mine står i bunn, med referanse og link til selskapet. Går man til kontaktsiden: kontaktsiden hos Catch kan du tilogmed skanne kontaktdata med QR-kode.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Hei.
Jeg mente jeg var ryddig. Det jeg gjorde var å regne ut hvor mye effekt fanger leverte per m2. Dere oppgir 4,62 liiter/min, (Rundet av til 4,6), det er en temperaturhøyning på 9,8 grader, og vannets spesifikke varmekapasitet regnet jeg som 4,18 kJ/kgK. Fangerarealet 7,21 m2
Da blir det 4,6x4,18x9,8/60/7,21= 436W/m2, ikke kWt/m2. (Eller 437W om vi bruker 4,62 liter/min)
Så, riktig som dere skriver da at om de 437W står på i 1000 timer i året så blir det 437kWt/år. Akkurat det å si at et år er 1000 timer skjønner jeg ikke.
Så, når solen gir 494W/m2 og fanger leverer 437W/m2 er det som dere sier 88% virkningsgrad.
12% er da tap, som da er 58W. Om de 58 Watt er termiske tap betyr det med en gjennomsnittlig temperatur diff på mediet inn og ut slik også Fraunhofer gjør i sine beregninger at varmetapet (om alt dette er varmetap) er omlag 3,7W/m2K. (Om jeg ikke har misforstått de, for det kan godt hende)
Og her er varmetap på 396 plane solfangere. Om 3,7W/m2K stemmer i pluss/minus 10% så er Catchfanger bland øvre 10-percentil hva gjelder varmetap. Taler for relativt sett god effektivitet. Men det vil Fraunhaufer endelig kunne bekrefte:
For de mer enn gjennomsnittlig interesserte og engasjerte forumdeltagerne her på Byggebolig klarer de fleste også å vurdere selv hva som vil være den beste løsningen for akkurat de. For "mannen i gata" er solfangere såpass ukjent at de hvertfall ikke forstår forskjellen på hva som skiller gode og dårlige solfangere og solvarmeløsninger.
"Mannen i gata" forstår heller ikke stort av hva en testrapport fra Fraunhofer betyr for hvor mye han kan forvente at solfangeren varmer vannet og huset hans.
Det hele markedet trenger er mange nok av alle de gode eksemplene på hvor utrolig godt solvarme KAN fungere i Norge, at det er enkelt og driftsikkert, holdbart, og at det er verdt investeringen og mer til.
Dere har et spennende produkt, som skiller seg ut både i materialer og design. Det er på alle måter lovende, og jeg tror de fleste her på forumet også forstår at det tar tid å både utvikle og få igang produksjon av et nytt produkt. Mange lesere her inne tør også å være de første som prøver noe nytt.
Utnytt derfor muligheten til å være åpen her med mest mulig info om hva dere har til nå, hvor langt dere har kommet, hva som gjenstår, fordeler og ulemper.
Risikoen for å bli både halshogd og slaktet er større ved å skjule info, enn å åpent utnytte muligheten for å få en konstruktiv debatt om den nye solfangeren deres.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hvor mange lag med glass er det i solfangeren? Er det først et dekkglass, deretter to glass med sirkulerende vann i mellom og ytterligere et glass på undersiden eller hvordan er selve oppbygningen på både absorbererende og varmetapsreduserende elementer/detaljer?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Sammendrag:
Patentsøknad 332743.pdf