Hei. Energi er mer interessant enn temperaturer i grenseskikt. Som HSt er inne på så er målingen i september den eneste med verdi. Da kom det teoretisk inn 494W, og det ble høstet 436W. Et tap da på 58W/m2. Med utgangspunkt i den skulle varmetapet fra deres system være 3,67W/m2K, siden det var 19 grader ute, og gjennomsnittlig temp i vannet gjennom fanger 15,8 grader over det. Til sammenligning hadde min trekasse bygget på felleskjøpvarer http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/?all et teoretisk beregnet varmetap på 4,06W/m2K, hvorav polykarbonatglasset alene har 3,9. I tillegg tap fra rør og pumper. Så, Catchfangers varmetap synes rimelig tenker jeg.
Gitt at Catch fanger etter hvert hadde varmet vannet til 60 grader, og det var 15 grader ute. Returvannet var fortsatt nær 10 grader høyere, dvs snitttemp i fanger 65 grader vann. Da er dT 50 grader. Varmetapet på hver m2 er da 183W. For testfanger målt i september er det samlet over hele arealet 1,3kw tap. Snudd andre veien, det er først når solens innstråling kom over 1,3 kW at fanger da vil levere netto energi, tenker jeg.
Hei, hvis du først skal referere til våre data og bruke disse i dine kalkulasjoner for å underbygge en påstand, så er det hyggelig og ryddig at du bruker riktige tall og ikke blander tallene slik som du har gjort over. Tallet på 436 er kWt og ikke kW.
Hei. Jeg mente jeg var ryddig. Det jeg gjorde var å regne ut hvor mye effekt fanger leverte per m2. Dere oppgir 4,62 liiter/min, (Rundet av til 4,6), det er en temperaturhøyning på 9,8 grader, og vannets spesifikke varmekapasitet regnet jeg som 4,18 kJ/kgK. Fangerarealet 7,21 m2 Da blir det 4,6x4,18x9,8/60/7,21= 436W/m2, ikke kWt/m2. (Eller 437W om vi bruker 4,62 liter/min) Så, riktig som dere skriver da at om de 437W står på i 1000 timer i året så blir det 437kWt/år. Akkurat det å si at et år er 1000 timer skjønner jeg ikke. Så, når solen gir 494W/m2 og fanger leverer 437W/m2 er det som dere sier 88% virkningsgrad. 12% er da tap, som da er 58W. Om de 58 Watt er termiske tap betyr det med en gjennomsnittlig temperatur diff på mediet inn og ut slik også Fraunhofer gjør i sine beregninger at varmetapet (om alt dette er varmetap) er omlag 3,7W/m2K. (Om jeg ikke har misforstått de, for det kan godt hende)
Hei, effektiviteten i en solfanger utgjøres av innstrålt netto energi minus varmetap.
Tap ved innstrålt netto energi kan deles opp i: 1) Refleksjon - delen av sollyset som reflekteres i solfangerens overflate 2) Absorpsjon - solenergi som absorberes og ikke slipper gjennom solfangeren
Varmetapet kan deles opp i: 1) Konduksjon - varmeledning der varme ledes ut av konstruksjonen 2) Konveksjon - sirkulerende luft eller gass som transporterer varme fra varm til kald overflate 3) Emisjon - stråling av energi fra varm til kald utside.
Når man ser på kalkulasjoner med forskjellige temperaturer og innstrålt energi så blir utregningen av effektivitet relativt kompleks.
Hei. Energi er mer interessant enn temperaturer i grenseskikt. Som HSt er inne på så er målingen i september den eneste med verdi. Da kom det teoretisk inn 494W, og det ble høstet 436W. Et tap da på 58W/m2. Med utgangspunkt i den skulle varmetapet fra deres system være 3,67W/m2K, siden det var 19 grader ute, og gjennomsnittlig temp i vannet gjennom fanger 15,8 grader over det. Til sammenligning hadde min trekasse bygget på felleskjøpvarer http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/?all et teoretisk beregnet varmetap på 4,06W/m2K, hvorav polykarbonatglasset alene har 3,9. I tillegg tap fra rør og pumper. Så, Catchfangers varmetap synes rimelig tenker jeg.
Gitt at Catch fanger etter hvert hadde varmet vannet til 60 grader, og det var 15 grader ute. Returvannet var fortsatt nær 10 grader høyere, dvs snitttemp i fanger 65 grader vann. Da er dT 50 grader. Varmetapet på hver m2 er da 183W. For testfanger målt i september er det samlet over hele arealet 1,3kw tap. Snudd andre veien, det er først når solens innstråling kom over 1,3 kW at fanger da vil levere netto energi, tenker jeg.
Hei, hvis du først skal referere til våre data og bruke disse i dine kalkulasjoner for å underbygge en påstand, så er det hyggelig og ryddig at du bruker riktige tall og ikke blander tallene slik som du har gjort over. Tallet på 436 er kWt og ikke kW.
Hei. Jeg mente jeg var ryddig. Det jeg gjorde var å regne ut hvor mye effekt fanger leverte per m2. Dere oppgir 4,62 liiter/min, (Rundet av til 4,6), det er en temperaturhøyning på 9,8 grader, og vannets spesifikke varmekapasitet regnet jeg som 4,18 kJ/kgK. Fangerarealet 7,21 m2 Da blir det 4,6x4,18x9,8/60/7,21= 436W/m2, ikke kWt/m2. (Eller 437W om vi bruker 4,62 liter/min) Så, riktig som dere skriver da at om de 437W står på i 1000 timer i året så blir det 437kWt/år. Akkurat det å si at et år er 1000 timer skjønner jeg ikke. Så, når solen gir 494W/m2 og fanger leverer 437W/m2 er det som dere sier 88% virkningsgrad. 12% er da tap, som da er 58W. Om de 58 Watt er termiske tap betyr det med en gjennomsnittlig temperatur diff på mediet inn og ut slik også Fraunhofer gjør i sine beregninger at varmetapet (om alt dette er varmetap) er omlag 3,7W/m2K. (Om jeg ikke har misforstått de, for det kan godt hende)
Hei, effektiviteten i en solfanger utgjøres av innstrålt netto energi minus varmetap.
Tap ved innstrålt netto energi kan deles opp i: 1) Refleksjon - delen av sollyset som reflekteres i solfangerens overflate 2) Absorpsjon - solenergi som absorberes og ikke slipper gjennom solfangeren
Varmetapet kan deles opp i: 1) Konduksjon - varmeledning der varme ledes ut av konstruksjonen 2) Konveksjon - sirkulerende luft eller gass som transporterer varme fra varm til kald overflate 3) Emisjon - stråling av energi fra varm til kald utside.
Når man ser på kalkulasjoner med forskjellige temperaturer og innstrålt energi så blir utregningen av effektivitet relativt kompleks.
Jeg regnet alt som konduksjonstap. Dvs, deres fanges varmetap er nok bedre enn de 3,7 W/m2K i og med at den helt sikkert har noe refleksjonstap og emisjonstap.
Fra målingene dere har oppgitt er det en som avviker logisk sett i sammenheng med de andre. Det er den i januar. Jeg kan forstå målingen om det er så at fanger ligger på et hustak og undersiden holder høyere temperatur enn de kalde -20 det er ute.
Hei. Energi er mer interessant enn temperaturer i grenseskikt. Som HSt er inne på så er målingen i september den eneste med verdi. Da kom det teoretisk inn 494W, og det ble høstet 436W. Et tap da på 58W/m2. Med utgangspunkt i den skulle varmetapet fra deres system være 3,67W/m2K, siden det var 19 grader ute, og gjennomsnittlig temp i vannet gjennom fanger 15,8 grader over det. Til sammenligning hadde min trekasse bygget på felleskjøpvarer http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/?all et teoretisk beregnet varmetap på 4,06W/m2K, hvorav polykarbonatglasset alene har 3,9. I tillegg tap fra rør og pumper. Så, Catchfangers varmetap synes rimelig tenker jeg.
Gitt at Catch fanger etter hvert hadde varmet vannet til 60 grader, og det var 15 grader ute. Returvannet var fortsatt nær 10 grader høyere, dvs snitttemp i fanger 65 grader vann. Da er dT 50 grader. Varmetapet på hver m2 er da 183W. For testfanger målt i september er det samlet over hele arealet 1,3kw tap. Snudd andre veien, det er først når solens innstråling kom over 1,3 kW at fanger da vil levere netto energi, tenker jeg.
Hei, hvis du først skal referere til våre data og bruke disse i dine kalkulasjoner for å underbygge en påstand, så er det hyggelig og ryddig at du bruker riktige tall og ikke blander tallene slik som du har gjort over. Tallet på 436 er kWt og ikke kW.
Hei. Jeg mente jeg var ryddig. Det jeg gjorde var å regne ut hvor mye effekt fanger leverte per m2. Dere oppgir 4,62 liiter/min, (Rundet av til 4,6), det er en temperaturhøyning på 9,8 grader, og vannets spesifikke varmekapasitet regnet jeg som 4,18 kJ/kgK. Fangerarealet 7,21 m2 Da blir det 4,6x4,18x9,8/60/7,21= 436W/m2, ikke kWt/m2. (Eller 437W om vi bruker 4,62 liter/min) Så, riktig som dere skriver da at om de 437W står på i 1000 timer i året så blir det 437kWt/år. Akkurat det å si at et år er 1000 timer skjønner jeg ikke. Så, når solen gir 494W/m2 og fanger leverer 437W/m2 er det som dere sier 88% virkningsgrad. 12% er da tap, som da er 58W. Om de 58 Watt er termiske tap betyr det med en gjennomsnittlig temperatur diff på mediet inn og ut slik også Fraunhofer gjør i sine beregninger at varmetapet (om alt dette er varmetap) er omlag 3,7W/m2K. (Om jeg ikke har misforstått de, for det kan godt hende)
Hei, effektiviteten i en solfanger utgjøres av innstrålt netto energi minus varmetap.
Tap ved innstrålt netto energi kan deles opp i: 1) Refleksjon - delen av sollyset som reflekteres i solfangerens overflate 2) Absorpsjon - solenergi som absorberes og ikke slipper gjennom solfangeren
Varmetapet kan deles opp i: 1) Konduksjon - varmeledning der varme ledes ut av konstruksjonen 2) Konveksjon - sirkulerende luft eller gass som transporterer varme fra varm til kald overflate 3) Emisjon - stråling av energi fra varm til kald utside.
Når man ser på kalkulasjoner med forskjellige temperaturer og innstrålt energi så blir utregningen av effektivitet relativt kompleks.
Jeg regnet alt som konduksjonstap. Dvs, deres fanges varmetap er nok bedre enn de 3,7 W/m2K i og med at den helt sikkert har noe refleksjonstap og emisjonstap.
Fra målingene dere har oppgitt er det en som avviker logisk sett i sammenheng med de andre. Det er den i januar. Jeg kan forstå målingen om det er så at fanger ligger på et hustak og undersiden holder høyere temperatur enn de kalde -20 det er ute.
Solfangeren stod inntil en sort vegg og det kan ha påvirket resultatet.
Hvordan den sorte veggen bak solfangeren får påvirket stort er jo én teori, men som "wild guess" er min teori at det i januar 2010 var ekstremt hvitt på bakken foran denne solfangeren.
Det er ikke rart det blir gjort svært mye feil og rart rundt omkring når teorier og kalkulatorer får mer makt enn sunt bondevett og praktisk erfaring...
Ifølge Deres kalkulator så må det legges inn virkningsgrader på 3-400% vinterstid for at energiproduksjon ift areal stemmer med det som har vist seg å være virkeligheten rundt omkring i mange av våre leverte solvarmeanlegg.
Synes jeg tok hardt i med 200%...
Denne kalkulatoren må jeg ærlig si er komplett verdiløs for riktig beregning og prosjektering i mine solvarmesystemer hvertfall.
Sommerstid er det derimot normale 70-80%% virkningsgrad i solfangeren for å ende med riktig produksjon.
Jeg husker ikke lenger når vi fikk glycol på, men det gikk altfor lenge også med kun vann, rett mot tanken. Rørene var også veldig amatørmessig isolert så det frøs flere ganger den første tiden den vinteren. Husker vi gikk med bøtte etter bøtte med varmt vann for å tine opp :)
Om vi fikk glycol på innen disse målingene så var på andre siden varmetapet i koblinger og rørføringer såpass at det med normal utførelse ville veid opp.
Derimot er denne demoinstallasjonen lite representativ for et typisk system ellers. Med kun én solfanger, og kort rørføring, så gjorde det at flow´en lå veldig høyt. Dette gir på god innstråling kontinuerlig drift med ekstremt høy effekt i varmevekslingen i solfangerne, og makseffekten blir da fort urealistisk høyt. Eller hva som kan kalles "under optimale forhold". Det er derfor også lagt inn samlet produksjon pr dag, og dette er målt netto i tanken etter dennes temperaturøkning iløpet av dagen.
Ift makseffektene vi har målt på ca 150 watt pr vakumrør er det mest reelle i en normal boliginstallasjon rundt omkring i Norge ca halvparten, og i de beste tilfellene oppi toppeffekter på 100 Watt. Normal gjennomsnittlig effekt gjennom en hel dag pr vakumrør med blå himmel ligger på ca 50 watt.
Legger da til grunn solfangere i god vinkel fra midten av februar til uti oktober, og ikke på julaften ;)
100 Vakumrør - 8 soltimer x 50 watt gir dermed 40kwt/dag.
Ja, bruker glykol, og snørefleksjon er helt klart en god medvirkende faktor. I oktober registrerte jeg 2,5kw effekt med rent vann. Oktober- og mars-sol er jo nokså lik så det gir en nokså god pekepinn.
Byggebolig kan altså nå også fungere som dagbok! :)
Da hadde jeg hvertfall gått lei av frosne rør i Mars, men tror også det var frostvæske på i januar da jeg hadde første "eksplosjon" og fikk erfare hvordan pexrør blir seende ut med for høy temperatur/trykk :)
Mener det sprutet frostvæske over hele kontorvinduet og luktet søtt overalt da...
Hei, effektiviteten i en solfanger utgjøres av innstrålt netto energi minus varmetap.
Tap ved innstrålt netto energi kan deles opp i:
1) Refleksjon - delen av sollyset som reflekteres i solfangerens overflate
2) Absorpsjon - solenergi som absorberes og ikke slipper gjennom solfangeren
Varmetapet kan deles opp i:
1) Konduksjon - varmeledning der varme ledes ut av konstruksjonen
2) Konveksjon - sirkulerende luft eller gass som transporterer varme fra varm til kald overflate
3) Emisjon - stråling av energi fra varm til kald utside.
Når man ser på kalkulasjoner med forskjellige temperaturer og innstrålt energi så blir utregningen av effektivitet relativt kompleks.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Jeg regnet alt som konduksjonstap. Dvs, deres fanges varmetap er nok bedre enn de 3,7 W/m2K i og med at den helt sikkert har noe refleksjonstap og emisjonstap.
Fra målingene dere har oppgitt er det en som avviker logisk sett i sammenheng med de andre. Det er den i januar. Jeg kan forstå målingen om det er så at fanger ligger på et hustak og undersiden holder høyere temperatur enn de kalde -20 det er ute.
Solfangeren stod inntil en sort vegg og det kan ha påvirket resultatet.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Det var hvertfall det foran denne solfangeren på samme tid: http://www.flexiheat.no/Produkter/page15/page9/page18/page18.html
Om "teoretisk innstråling" kunne vært grunnlag godt nok for å beregne virkningsgrader så burde jeg begynne å reklamere med 200%...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hvis det hjelper så kan du også finne teoretisk innstrålt solenergi ved å benytte vår solenergi-kalkulator. Da slipper du å bli svar skyldig med 200%
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Ifølge Deres kalkulator så må det legges inn virkningsgrader på 3-400% vinterstid for at energiproduksjon ift areal stemmer med det som har vist seg å være virkeligheten rundt omkring i mange av våre leverte solvarmeanlegg.
Synes jeg tok hardt i med 200%...
Denne kalkulatoren må jeg ærlig si er komplett verdiløs for riktig beregning og prosjektering i mine solvarmesystemer hvertfall.
Sommerstid er det derimot normale 70-80%% virkningsgrad i solfangeren for å ende med riktig produksjon.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Dei verdier som ligg ute på http://www.flexiheat.no/Produkter/page15/page9/page18/page18.html er såvidt eg husker er beregnet med vatn i systemet, mens det faktisk er glykoblanding som er brukt, stemmer ikkje det?
Om vi fikk glycol på innen disse målingene så var på andre siden varmetapet i koblinger og rørføringer såpass at det med normal utførelse ville veid opp.
Derimot er denne demoinstallasjonen lite representativ for et typisk system ellers. Med kun én solfanger, og kort rørføring, så gjorde det at flow´en lå veldig høyt. Dette gir på god innstråling kontinuerlig drift med ekstremt høy effekt i varmevekslingen i solfangerne, og makseffekten blir da fort urealistisk høyt. Eller hva som kan kalles "under optimale forhold". Det er derfor også lagt inn samlet produksjon pr dag, og dette er målt netto i tanken etter dennes temperaturøkning iløpet av dagen.
Ift makseffektene vi har målt på ca 150 watt pr vakumrør er det mest reelle i en normal boliginstallasjon rundt omkring i Norge ca halvparten, og i de beste tilfellene oppi toppeffekter på 100 Watt. Normal gjennomsnittlig effekt gjennom en hel dag pr vakumrør med blå himmel ligger på ca 50 watt.
Legger da til grunn solfangere i god vinkel fra midten av februar til uti oktober, og ikke på julaften ;)
100 Vakumrør - 8 soltimer x 50 watt gir dermed 40kwt/dag.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Da hadde jeg hvertfall gått lei av frosne rør i Mars, men tror også det var frostvæske på i januar da jeg hadde første "eksplosjon" og fikk erfare hvordan pexrør blir seende ut med for høy temperatur/trykk :)
Mener det sprutet frostvæske over hele kontorvinduet og luktet søtt overalt da...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)