Slike kalkulatorer regner gjerne på hvor mye effekt som gjennomsnittlig treffer en kvadratmeter av bakken. På et flatt jorde langt nord på kloden på vinteren så er skyggen ganske lang. Hvis du setter opp en solfanger vertikalt, og sola er 30 grader på horisonten, så dekker skyggen 2 kvadratmeter. I praksis treffer da dobbelt så mye effekt solfangeren som det som treffer per kvadrat på jordet. Tar man med reflektert lys fra snø, så øker strålingen betydelig. Dette er viktig at tas høyde for i kalkulatorene, og at man kan skrive inn vinkelen på solfangeren. I praksis så er det liten forskjell på effekt per kvadratmeter ved ekvator og nordpolen om kvadratmeteren måles vinkelrett mot sola.
Dette er ikke riktig. Selv om man måler vinkelrett på solens stråler, så er det stor forskjell i solens intensitet ved ekvator og ved polene. Det skyldes at solstrålene ved polene kommer på skrå gjennom atmosfæren og store deler av solenergien absorberes i atmosfæren.
Jeg prøvde å endre "surface albedo", uten at dette ga noen endringer i hva som teoretisk var tilgjengelig.
Mye av forklaringene ligger også i det som ellers blir sagt her; snørefleksjonen fra "alle kanter" gir vakumrørene potensielt veldig mye høyere innstråling.
Arealberegningen på vakumrør er også i praksis en variabel ift snø eller ikke snø som kan absorberes i 360 grader. "Aktivt" solfangerareal blir derfor også i realiteten mye høyere enn bruttoarealet og veldig mye høyere enn offisiell "aperture area".
Når innstrålingen så hentes både direkte og reflektert fra et større omkringliggende areal, blir det til slutt et teoretisk resultat på kalulatoren som også stemmer med målingene.
Jeg hadde regnet mye i forkant, før jeg hadde installert og levert solfangere, men klødde meg utallige ganger i hodet på hvor og hvordan resultatene ble så mye høyere enn jeg hadde forventet.
Forklaringen ligger i det over, så det er ikke magi i mine vakumrør heller, men det er kanskje den største og mest vaierende variebelen/faktoren i ulike solvarmeinstallasjoner. Resultatene vinterstid er som natt og dag der solfangere kan utnytte snørefleksjonen ift der den tvert om blir et hinder i form av nedsnødd solfanger.
Dersom kalkulatoren ikke tar høyde for vinkelen på solfangeren, så vil 300-500% feil være helt normalt. Dersom snø-refleksjon ikke tas høyde for vil de alene kunne gi opp mot 100% feil. Helt ren snø reflekterer nesten all solstråling, som vil sprette i tilfeldige retninger, og i praksisk kunne gi dobbel effekt. For vakumrør solfangere vil da lys kunne treffe alle sider av rørene, noe som åpenbart er en stor fordel.
Hei, jo mer et materiale reflekterer, desto mer ensrettet blir retningen på refleksjonen. Mao. så vil snø og vann som reflekterer mye lys, reflektere dette i den samme retningen som innstrålt sollys. Å få refleksjoner opp mot 100% inn mot en solfanger krever helt spesielle forhold - både sterkt reflekterende flate og krumming av flaten inn mot solfangeren. Ved snø og vann samt lav solvinkel, så vil man teoretisk kunne komme opp i mot 90% tilleggs-innstråling dersom solfangeren står vinkelrett mot både solen og reflekterende flate, noe som i praksis selvfølgelig er umulig.
Hvilken vinkel hadde du på panelet når du brukte kalkulatoren Håvar? (jeg har ikke lasta den ned selv). Hvis det er platesolfanger er en jo avhengig av at den står ganske bratt hvis albedo skal ha noen innvirkning.
Hei, jo mer et materiale reflekterer, desto mer ensrettet blir retningen på refleksjonen. Mao. så vil snø og vann som reflekterer mye lys, reflektere dette i den samme retningen som innstrålt sollys. Å få refleksjoner opp mot 100% inn mot en solfanger krever helt spesielle forhold - både sterkt reflekterende flate og krumming av flaten inn mot solfangeren. Ved snø og vann samt lav solvinkel, så vil man teoretisk kunne komme opp i mot 90% tilleggs-innstråling dersom solfangeren står vinkelrett mot både solen og reflekterende flate, noe som i praksis selvfølgelig er umulig.
Diffus stråling vil vel kunne reflekteres fra alle kanter? Men da er kanskje inntrålingseffekten liten i utgangspunktet...
Jeg prøvde å endre "surface albedo", uten at dette ga noen endringer i hva som teoretisk var tilgjengelig.
Mye av forklaringene ligger også i det som ellers blir sagt her; snørefleksjonen fra "alle kanter" gir vakumrørene potensielt veldig mye høyere innstråling.
Arealberegningen på vakumrør er også i praksis en variabel ift snø eller ikke snø som kan absorberes i 360 grader. "Aktivt" solfangerareal blir derfor også i realiteten mye høyere enn bruttoarealet og veldig mye høyere enn offisiell "aperture area".
Når innstrålingen så hentes både direkte og reflektert fra et større omkringliggende areal, blir det til slutt et teoretisk resultat på kalulatoren som også stemmer med målingene.
Jeg hadde regnet mye i forkant, før jeg hadde installert og levert solfangere, men klødde meg utallige ganger i hodet på hvor og hvordan resultatene ble så mye høyere enn jeg hadde forventet.
Forklaringen ligger i det over, så det er ikke magi i mine vakumrør heller, men det er kanskje den største og mest vaierende variebelen/faktoren i ulike solvarmeinstallasjoner. Resultatene vinterstid er som natt og dag der solfangere kan utnytte snørefleksjonen ift der den tvert om blir et hinder i form av nedsnødd solfanger.
Du må la kalkulatoren regne på nytt etter at du har endret verdiene. I forhold til refleksjoner og solfangere som kan nyttegjøre seg reflektert stråling, så kan du se mitt forrige svar til Ko_dez.
Fersk snø reflekterer noe slikt som 80-90% av sollyset. La meg ta et eksempel med en sort plate som står vertikalt på et snølagt jorde, og solen i lav posisjon slik at tilnærmet 100% av arealet er effektivt solareal. På grunn av at all snøen i alle retninger sprer lyset i alle retninger, så kan vi dele opp jordet i uendelig mange små lyskilder. Lyset fra hvert av disse punktene tilsvarer 90% av innstrålt solenergi for arealet vi regner med, og vil spres jevnt i en halvkule som en lyspære ville gjort det om det var speil under den. Fra punktene nære platen ville en stor del av lyset absorberes. Et punkt nesten helt inntil platen vil gi omtrent halvparten av lyset til platen, mens punkter lenger unna vil gi mindre del av sitt reflekterte lys til platen. Hvis man begynner å regne på det vil man se at man kan bytte ut snøen som sprer lyset i alle retninger, med et speil som reflekterer 90% av sollyset på hele jordet, men refleksjonen da er i motsatt vinkel slik speil reflekterer lys. Det betyr at platen altså vil få 100% stråling fra solen, og 90% stråling fra snøen (gitt 90% reflektert stråling fra snøen).
Tar man vakumrør solfangere, så dekker ikke de hele arealet, så solen vil gi noe sånnt som 60% innstråling dersom den står rett på. Det man må ta med i beregningen her er at reflektert lys bak solfangeren også kommer tilbake og varmer opp baksiden, og det samme gjelder sidene på solfangeren. Dette er et langt vanskeligere regnestykke, men området som får minst lys vil være sidene på rørene, og totalen vil bli en forhøyet effekt med minst 90%*2 (foran og bak). "Minst" fordi at dersom du går så langt sideveis for en vakumrør-solfanger at glipene mellom rørene ikke er synlige, så vil du se nøyaktig like stort areal solfanger som du ser rett forfra, dette gjelder ikke for plate-solfangere. Snø vil altså gi en betydelig høyere gain med vakumrør enn med platesolfangere.
Det blir selvsagt helt andre tall med skitten snø, og våt snø reflekterer også noe mindre enn fersk pudder. Dette finnes det massevis av studier på, og er en viktig del av klima-beregningene som foretas.
Forøvrig meget bra om kalkulatoren tillater å stille inn refleksjon i området rundt solfangeren. Jeg må ta en titt på den når jeg får anledning. Håper det er en forklaring på hva man skal sette disse tallene til ved forskjellige situasjoner =)
Hei, jo mer et materiale reflekterer, desto mer ensrettet blir retningen på refleksjonen. Mao. så vil snø og vann som reflekterer mye lys, reflektere dette i den samme retningen som innstrålt sollys. Å få refleksjoner opp mot 100% inn mot en solfanger krever helt spesielle forhold - både sterkt reflekterende flate og krumming av flaten inn mot solfangeren. Ved snø og vann samt lav solvinkel, så vil man teoretisk kunne komme opp i mot 90% tilleggs-innstråling dersom solfangeren står vinkelrett mot både solen og reflekterende flate, noe som i praksis selvfølgelig er umulig.
Dette er nok riktig, men nå er ikke akkurat overflaten til snø flat som et speil. Jeg har i alle fall aldri sett snøfnugg som legger seg 100% tett inntil hverandre og har en flat overflate oppad. Snøkrystaller i seg selv fungerer som prismer og retter lyset i alle retninger, også nedover. En stor del av det som rettes nedover blir igjen snudd og går oppover. Derfor blir det så stor del av lyset som til slutt slipper ut i av toppen på snølaget. Du skal ikke grave en snøhule veldig langt under overflaten på snøen før det begynner å bli mørkt. Gjennom ett lag med tilfeldige prismer vil ca 50% av lyset komme oppover. Med to lag så vil 50% av lyset som gikk ned bli reflektert opp igjen, og da vil atter en gang 50% av det gå ut på nytt. Det er endel tusen lag i et tynt lag med snø.
Jeg gjentar meg selv hver eneste gang jeg får en ny forespørsel nettopp om hva hele denne diskusjonen også beviser; Solvarme og utnyttelsen av dette består av så multiple variabler at det viktigste er å vurdere hvert eneste utgangspunkt mest mulig individuelt, og i grundig dialog med de som skal nyttiggjøre seg et solvarmesystem mest mulig optimalt.
Det er både enkelt og komplisert på en gang, men skal solvarme utnyttes best mulig må alle vi som ønsker å levere et godt produkt og løsning ta oss tid nok til hver kunde og bruke våre erfaringer på en ærlig måte, så også resultatene blir som forventet, og ikke etterpå kan unnskyldes mot at kunden selv, eller en konsulent, har brukt kalkulatoren feil.
Det er nok av elendige solvarmeinstallasjoner i Norge, men det bør snarest mulig tilhøre historien, for potensialet for god utnyttelse er så enormt mye større.
Dette er ikke riktig. Selv om man måler vinkelrett på solens stråler, så er det stor forskjell i solens intensitet ved ekvator og ved polene. Det skyldes at solstrålene ved polene kommer på skrå gjennom atmosfæren og store deler av solenergien absorberes i atmosfæren.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Mye av forklaringene ligger også i det som ellers blir sagt her; snørefleksjonen fra "alle kanter" gir vakumrørene potensielt veldig mye høyere innstråling.
Arealberegningen på vakumrør er også i praksis en variabel ift snø eller ikke snø som kan absorberes i 360 grader. "Aktivt" solfangerareal blir derfor også i realiteten mye høyere enn bruttoarealet og veldig mye høyere enn offisiell "aperture area".
Når innstrålingen så hentes både direkte og reflektert fra et større omkringliggende areal, blir det til slutt et teoretisk resultat på kalulatoren som også stemmer med målingene.
Jeg hadde regnet mye i forkant, før jeg hadde installert og levert solfangere, men klødde meg utallige ganger i hodet på hvor og hvordan resultatene ble så mye høyere enn jeg hadde forventet.
Forklaringen ligger i det over, så det er ikke magi i mine vakumrør heller, men det er kanskje den største og mest vaierende variebelen/faktoren i ulike solvarmeinstallasjoner. Resultatene vinterstid er som natt og dag der solfangere kan utnytte snørefleksjonen ift der den tvert om blir et hinder i form av nedsnødd solfanger.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hei, jo mer et materiale reflekterer, desto mer ensrettet blir retningen på refleksjonen. Mao. så vil snø og vann som reflekterer mye lys, reflektere dette i den samme retningen som innstrålt sollys. Å få refleksjoner opp mot 100% inn mot en solfanger krever helt spesielle forhold - både sterkt reflekterende flate og krumming av flaten inn mot solfangeren.
Ved snø og vann samt lav solvinkel, så vil man teoretisk kunne komme opp i mot 90% tilleggs-innstråling dersom solfangeren står vinkelrett mot både solen og reflekterende flate, noe som i praksis selvfølgelig er umulig.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Diffus stråling vil vel kunne reflekteres fra alle kanter? Men da er kanskje inntrålingseffekten liten i utgangspunktet...
Du må la kalkulatoren regne på nytt etter at du har endret verdiene.
I forhold til refleksjoner og solfangere som kan nyttegjøre seg reflektert stråling, så kan du se mitt forrige svar til Ko_dez.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Tar man vakumrør solfangere, så dekker ikke de hele arealet, så solen vil gi noe sånnt som 60% innstråling dersom den står rett på. Det man må ta med i beregningen her er at reflektert lys bak solfangeren også kommer tilbake og varmer opp baksiden, og det samme gjelder sidene på solfangeren. Dette er et langt vanskeligere regnestykke, men området som får minst lys vil være sidene på rørene, og totalen vil bli en forhøyet effekt med minst 90%*2 (foran og bak). "Minst" fordi at dersom du går så langt sideveis for en vakumrør-solfanger at glipene mellom rørene ikke er synlige, så vil du se nøyaktig like stort areal solfanger som du ser rett forfra, dette gjelder ikke for plate-solfangere. Snø vil altså gi en betydelig høyere gain med vakumrør enn med platesolfangere.
Det blir selvsagt helt andre tall med skitten snø, og våt snø reflekterer også noe mindre enn fersk pudder. Dette finnes det massevis av studier på, og er en viktig del av klima-beregningene som foretas.
Forøvrig meget bra om kalkulatoren tillater å stille inn refleksjon i området rundt solfangeren. Jeg må ta en titt på den når jeg får anledning. Håper det er en forklaring på hva man skal sette disse tallene til ved forskjellige situasjoner =)
Dette er nok riktig, men nå er ikke akkurat overflaten til snø flat som et speil. Jeg har i alle fall aldri sett snøfnugg som legger seg 100% tett inntil hverandre og har en flat overflate oppad. Snøkrystaller i seg selv fungerer som prismer og retter lyset i alle retninger, også nedover. En stor del av det som rettes nedover blir igjen snudd og går oppover. Derfor blir det så stor del av lyset som til slutt slipper ut i av toppen på snølaget. Du skal ikke grave en snøhule veldig langt under overflaten på snøen før det begynner å bli mørkt. Gjennom ett lag med tilfeldige prismer vil ca 50% av lyset komme oppover. Med to lag så vil 50% av lyset som gikk ned bli reflektert opp igjen, og da vil atter en gang 50% av det gå ut på nytt. Det er endel tusen lag i et tynt lag med snø.
Det er både enkelt og komplisert på en gang, men skal solvarme utnyttes best mulig må alle vi som ønsker å levere et godt produkt og løsning ta oss tid nok til hver kunde og bruke våre erfaringer på en ærlig måte, så også resultatene blir som forventet, og ikke etterpå kan unnskyldes mot at kunden selv, eller en konsulent, har brukt kalkulatoren feil.
Det er nok av elendige solvarmeinstallasjoner i Norge, men det bør snarest mulig tilhøre historien, for potensialet for god utnyttelse er så enormt mye større.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)