Den lille justeringen på hvor varmvannet tilføres fra underkjølingen på varmepumpen fra toppen ned til bunn i stedet på fat-1 kaster av seg. I gjennomsnitt har forbruket på vv-bereder sunket 2,7kWh, og ligger på nivået jeg observerte da solfanger var i drift og det var "omrøre" i fatet. Fortsetter det slik trekker bereder omlag 7.5 kWh/døgn mindre nå enn helt uten forvarming. Det er omlag 2700kWh/år på vv-bereder. Jeg håper 1000 av disse skal komme fra solvarmen. 1700 vil da være fra varmepumpen, med COP på trolig rundt 2.5. Varmepumpen tar da 680 kWh/år. Samlet besparelse 2020 kWh, 50/50 solvarme og underkjøling-varmepumpe.
Trefallet etter stormen i julen ga litt mer åpning for solen, men marginalt. Med frost og snø ligger solfanger i dvale. Om den overlever vinteren (Er drenert) skal bli spennede å se.
Trefallet etter stormen i julen ga litt mer åpning for solen, men marginalt. Med frost og snø ligger solfanger i dvale. Om den overlever vinteren (Er drenert) skal bli spennede å se.
Er det en grunn til at man ikke evt kjører en glykolblanding på solfangere, for å unngå frostspreng vinterstid?
Trefallet etter stormen i julen ga litt mer åpning for solen, men marginalt. Med frost og snø ligger solfanger i dvale. Om den overlever vinteren (Er drenert) skal bli spennede å se.
Er det en grunn til at man ikke evt kjører en glykolblanding på solfangere, for å unngå frostspreng vinterstid?
Hos meg har jeg "aldri" bruk for rent kaldvann i dusjen. Ingen her i huset som dusjer i kaldere vann enn 20 grader så jeg vil nok se på muligheten til å la kaldvann inn på dusj bli koblet slik du tenker om ..........................bhov for helt kaldt vann.
Den her ideen med å koble kaldvannet som går til dusjen via forvarmingen har jeg tenkt mer og mer på. Driftserfaringen nå i vinter med varme fra underkjøling på varmepumpen har holdt 33-35 grader i varmelageret, og vv-bereder i snitt brukt 5-6 kWh mindre enn uten forvarming. I og med at vannet i magasinet ikke kommer opp mot 38 gradeer ville en kobling av kaldvann mot forvarming i varmelageret ha gått problemfritt. Regnet litt på det, vv-bereder burde ha sunket ytterligere 5-6 kWh til omlag 4 kWh_/døgn. Derfor svært fristet til å få det gjort. Dilemma er når solpanelet skulle lage over 40 grader varme i varmelageret, da vil det bli for varmt i dusjen. Men om det er slik at bereder går ned så mye som jeg tror med en slik kobling vil et forsvare kostnaden med en shunt som blandet ned til 38 grader til kaldvannet på batteriet om forvarmingen ble for høy.
Hva med å bruke et tempstyrt blandebatteri til å begrense temp på forvarmet kaldtvann. Da kan du skru opp temp på gode soldager får å legionellasikre hele kaldtvannslinjen og.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Man trenger ganske enkelt et blandebatteri med tre inntak i dusj og på kjøkken. Et blandebatteri som blander kaldt og forvarmet vann om instillingen er kald, og at den blander forvarmet og varmt om instillingen er varm. Ved midtstilling er det kun forvarmet vann som kommer ut.
I mangel av at det finnes blandebatterier med tre innganger, har jeg vært inne på tanken om å ha en bryter ved siden av blandebatteriet som gjør at det røret som normalt står tilkoblet kaldt blir byttet til varmt om man trykker inn knappen. Men en forutsettning for å få til dette er at bryteren må hoppe tilbake til kaldt når vannet skrus av. For å justere blandebatteriet gradvis fra maks kald til maks varm skrur man hendelen (den vanlige) fra kaldt mot varmt. (Varmt er tilkoblet forvarmet.) Når den kommer til maks varmt, trykker man inn knappen, og skrur tilbake mot kaldt (som med knappen inne er varmt). Faren er hvis noen skrur på vannet og denne knappen står på varmt.... (Knappen kan f.eks være en slik som brukes i blandebatterier hvor man kan bytte mellom dusj og kran, bare at den må betjene to innganger til en utgang, mens dusj/kran-velgere har en inngang og to utganger.)
Min tanke er: Fra Dala tanken som er tilknyttet lv vp og peisinnsats med vannkappe sender jeg max forvarmet vann til bereder som står ved kjøkken og bad (andre ende av huset). I tillegg til dette tar jeg "lett forvarmet" vann i eget rør til fordelerskap på bad. Dette lett forvarmede vannet må sikres slik at temp ikke blir høyere enn ønsket i dusj/badekar. For å sikre dette tenkte jeg å la det gå gjennom et tempstyrt blandebatteri som står ved tanken i teknisk rom. Blanderen kobles mot ubrukt solsløyfe eller på nedre tappevanns spiral. Forestiller meg at jeg setter dette blandebatteriet på ca 28-30 grader. 28 grader tror jeg er anbefalt temperatur for kjøling av brannskader og med barn i huset er det greit å ha dette tilgjengelig i dusjen uten å måtte fly ned i teknisk rom i en stressa situasjon.
Såvidt jeg har forstått er det en viss legionella fare ved å ha mellomvarmt vann stående i rørene. Selvom risikoen her er liten (sammenligner den med å ha rørføring i oppvarmet gulv), ville det være fint å kunne desinfisere denne linjen fra tid til annen. Da skruer jeg opp temp på blandebatteriet ved tanken og spyler gjennom røret mens jeg fyrer i peisen. En annen måte å gjøre dette på er en ESBE VTA 320? ventil istedefor et blandebatteri, men den har ikke tempområde som dekker lavt nok for "kaldt" vann samtidig som den går høyt nok for desinfisering. Da må det legges opp en bypass får å spyle med varmt vann utenfor dets temperaturområde. Fordelen her er at varmtvannet kan hentes fra toppen av tanken og således at jeg oftere har høy varme tilgjengelig her.
Ved dette systemet håper jeg å kunne klare meg med en liten 3 kw varmtvannsbereder (30 L?)som sitter nær kjøkken/bad. Blir den liten nok kan jeg tappe vann fra denne til matlaging etc. Ideellt ville vært en liten bereder med spiral slik at det ikke ble noen lagring av varmtvann annet enn i rørene. Alternativt kunne jeg hatt en vannvarmer som varmer i sann tid uten lagring men kjenner ikke prisen på disse ennå.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
I går (25/2) var det til årstiden unormalt varmt. Hjalp litt til på å få snø og isfri solfanger. Litt sol slapp gjennom furuskogen, men fanger kom aldri over 8 grader (+3 ute) Det er svært mye kondens i den. Får vell avvente enda noen uker før det blir noe varmvannproduksjon. Det er først i slutten av mars at solen er over skogen. Observerte forøvrig at vindfallet som var i vinter ga en glende som vil gavne potensiell produksjon mellom kl 14-15 på tidlig vår og i september.
De furuene der - er jo hverken skog eller hagebeplantning....Hva med å lodde stemningen i nabolaget for å få dem vekk....Masse ved til alle...Og masse sol til de som har solfanger ;D
Trefallet etter stormen i julen ga litt mer åpning for solen, men marginalt. Med frost og snø ligger solfanger i dvale. Om den overlever vinteren (Er drenert) skal bli spennede å se.
Er det en grunn til at man ikke evt kjører en glykolblanding på solfangere, for å unngå frostspreng vinterstid?
Ja, den er selvdrenerende. Så snart sirkulasjonspumpe stopper, renner vannet i solfanger tilbake i akkumulator. Samme prinsipp som i ASVSOLAR sin løsning: http://www.asvsolar.no/images/stories/dokumentasjon/varmemedium-solfanger.pdf.
Altså, den skal være tom for vann, men det vet jeg ikke 100%
Den her ideen med å koble kaldvannet som går til dusjen via forvarmingen har jeg tenkt mer og mer på. Driftserfaringen nå i vinter med varme fra underkjøling på varmepumpen har holdt 33-35 grader i varmelageret, og vv-bereder i snitt brukt 5-6 kWh mindre enn uten forvarming.
I og med at vannet i magasinet ikke kommer opp mot 38 gradeer ville en kobling av kaldvann mot forvarming i varmelageret ha gått problemfritt. Regnet litt på det, vv-bereder burde ha sunket ytterligere 5-6 kWh til omlag 4 kWh_/døgn. Derfor svært fristet til å få det gjort.
Dilemma er når solpanelet skulle lage over 40 grader varme i varmelageret, da vil det bli for varmt i dusjen.
Men om det er slik at bereder går ned så mye som jeg tror med en slik kobling vil et forsvare kostnaden med en shunt som blandet ned til 38 grader til kaldvannet på batteriet om forvarmingen ble for høy.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Et blandebatteri som blander kaldt og forvarmet vann om instillingen er kald, og at den blander forvarmet og varmt om instillingen er varm. Ved midtstilling er det kun forvarmet vann som kommer ut.
I mangel av at det finnes blandebatterier med tre innganger, har jeg vært inne på tanken om å ha en bryter ved siden av blandebatteriet som gjør at det røret som normalt står tilkoblet kaldt blir byttet til varmt om man trykker inn knappen. Men en forutsettning for å få til dette er at bryteren må hoppe tilbake til kaldt når vannet skrus av. For å justere blandebatteriet gradvis fra maks kald til maks varm skrur man hendelen (den vanlige) fra kaldt mot varmt. (Varmt er tilkoblet forvarmet.) Når den kommer til maks varmt, trykker man inn knappen, og skrur tilbake mot kaldt (som med knappen inne er varmt). Faren er hvis noen skrur på vannet og denne knappen står på varmt....
(Knappen kan f.eks være en slik som brukes i blandebatterier hvor man kan bytte mellom dusj og kran, bare at den må betjene to innganger til en utgang, mens dusj/kran-velgere har en inngang og to utganger.)
Såvidt jeg har forstått er det en viss legionella fare ved å ha mellomvarmt vann stående i rørene. Selvom risikoen her er liten (sammenligner den med å ha rørføring i oppvarmet gulv), ville det være fint å kunne desinfisere denne linjen fra tid til annen. Da skruer jeg opp temp på blandebatteriet ved tanken og spyler gjennom røret mens jeg fyrer i peisen. En annen måte å gjøre dette på er en ESBE VTA 320? ventil istedefor et blandebatteri, men den har ikke tempområde som dekker lavt nok for "kaldt" vann samtidig som den går høyt nok for desinfisering. Da må det legges opp en bypass får å spyle med varmt vann utenfor dets temperaturområde. Fordelen her er at varmtvannet kan hentes fra toppen av tanken og således at jeg oftere har høy varme tilgjengelig her.
Ved dette systemet håper jeg å kunne klare meg med en liten 3 kw varmtvannsbereder (30 L?)som sitter nær kjøkken/bad. Blir den liten nok kan jeg tappe vann fra denne til matlaging etc. Ideellt ville vært en liten bereder med spiral slik at det ikke ble noen lagring av varmtvann annet enn i rørene. Alternativt kunne jeg hatt en vannvarmer som varmer i sann tid uten lagring men kjenner ikke prisen på disse ennå.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
http://eemax.no/nettbutikk
fra ca 3-6000,-
funker fint de - har en på hytta.
Får vell avvente enda noen uker før det blir noe varmvannproduksjon. Det er først i slutten av mars at solen er over skogen.
Observerte forøvrig at vindfallet som var i vinter ga en glende som vil gavne potensiell produksjon mellom kl 14-15 på tidlig vår og i september.
- Baderomsbloggen min
....
...
...