Sa 16000NOK ja, men er vel euro det er snakk om.

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/284218/

Dette holder heller ikke til troenes.

Jeg teller 21 solcellepaneler på taket. Hver på ca 1,2m²
I aller beste fall gir solcellepanelene 200W/m² når de vinkles etter solen og solinnstrålingen er 1000W/m²

Det skulle bety at når solen står i syd på en fin soldag i Berlin, produserer anlegget ca 5 kW.
Døgnmiddel blir da omtrent 40 kWh.

Årsproduksjon skulle da bli noe slikt som 7000 kWh.
Hvis man ser nøyere etter på innslaget, er det et bilde av kontrollpanelet. Her står det at totalproduksjonen er 6814,9 kWh. Det kan stemme bra som årsproduksjon.

I Norge koster et solcellepanel på 100W ca 3.000 kroner. I Tyskland er det en viss subsidiering samt at prisene generelt er lavere enn i Norge. Tallet 16.000 må være 16.000 euro eller omlag 125.000 kroner- og det som egenandelsbiten etter støtte. I Norge ville dette vært et gedigent underskuddsforetagende. I Tyskland kan man kanskje forsvare det hvis man regner inn en betydelig prisøkning på elektrisk kraft.

Eieren selv sier også i innslaget at dette er lønnsomt dersom man har pengene til investeringen og ikke behøver å låne i bank.

I tyskland har de også høyere strømpris midt på dagen på sommeren enn vi har her. Det gjør at lønnsomheten i sol-prosjekter blir høyere.

I tillegg får de levere overskudd av produksjon til nettet.

I både Tyskland, Italia, Spania og muligens flere land så har subsidieringen normalt vært iform av en langsiktig fast avtale på leveransen ut på nettet.

Myndighetene kjøper solstrømmen som blir produsert til en fast pris pr kwh som gjerne er langt høyere enn markedspris. Derfor har selv store solcelleanlegg som dekker hele hus- og låvetak og koster hundretusenvis vært lønnsomme investeringer. Det høyeste jeg har hørt ift pris pr kwh er 0,50Euro/kwh, men mener normalen har vært ca 0,25-0,30 euro, og avtalen gjelder f.eks 10 år.

Det har vært flere grunner til de massive støtteordningene; 1. Behov for mer kraft, og fortrinnsvis fornybar, 2. Industriutvikling/-berging i nok et felt tyskerne risikerer å tape utenlands og spesielt til Asia. 3. Lokalprodusert kraft krever ikke enda mer av kostbar infrastruktur for å flyttes. 4. Siste boost i dette markedet og satsingen er for å få erstattet mengder med atomkraft som nylig og nokså brått er bestemt avviklet.

I Norge derimot så må vi slåss for i det hele tatt lage litt strøm i en egen bekk...

Jo mer av all energi som trengs enten iform av varme eller elektrisitet som produseres på egen eiendom, jo mindre må flyttes over store områder. Monstermastene i Hardanger kunne enkelt vært unngått om de samme midlene hadde vært brukt til å subsidiere utbygging av alternativer så lokalt som egen eiendom. Men det er jo dårlig butikk igjen for AS Norge da...

Var jo også snakk om at det skulle være nedbetalt over 8 år, noe som jo er overkommelig om det var snakk om en halv månedslønn i investering ;D

Boligbyggerne Sunday, October 30, 2011

I tillegg får de levere overskudd av produksjon til nettet.

Det får vi vel lov til her også.

Jeg har hatt kontakt med trønderenergi, og det skal være greit å levere til nettet og at de ikke hadde noe problemer med det. Har ikke diskutert rater med de, men så lenge man kan regne netto og den er at jeg kjøper strøm så er vel det ok.

Økonomisk betaler det seg nok ikke...

Hvis man har passivhus så vil man vel spare en del kroner, siden det huset ikke bruker så mye strøm?
I tillegg så vil man jo kunne tjene inn litt om sommeren?

Kontaktet forrige uke Agder Energi om det samme, og jeg fikk inntrykk av at det er en grei sak å mate inn på nettet ved overproduksjon. Man trenger en "balanseansvarlig" (har ikke satt meg mer inn i det), og man får da pris på strømmen fastsatt av norpool (spotpris). Netteleien (energidelen) er avhengig av forbruket i nettet i området boligen er tilbkoblet. Ved høyt forbruk på nettet, kan nettleien ofte være negativ (den som mater inn får betalt). AE stiller med toveis-måler. De har noen krav til utstyret (inverter etc)...