Natriumsulfat / glaubersalt  gjer dette utan vakum og ved 32 grader så det er kanskje enklere.
Brukt bla. anna i vvb. i båter.
Dyrt & korrosivt, men effektivt; faseovergangen tilsvarer 83 grader temp. auke i vatn.

Thermal storage

The high heat storage capacity in the phase change from solid to liquid, and the advantageous phase change temperature of 32 °C (90 °F) makes this material especially appropriate for storing low grade solar heat for later release in space heating applications. In some applications the material is incorporated into thermal tiles that are placed in an attic space while in other applications the salt is incorporated into cells surrounded by solar–heated water. The phase change allows a substantial reduction in the mass of the material required for effective heat storage (83 calories per gram stored across the phase change, versus one calorie per gram per degree Celsius using only water), with the further advantage of a consistency of temperature as long as sufficient material in the appropriate phase is available.

Fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Sodium_sulfate

Takk for svar.

Dette er interessant.
Hva kommer det av slike løsninger med lagring i div salter ikke blir diskutert?
Vet du hva man snakker om av lagringskapasitet med en slik løsning og hva er "dyrt"?

Vatn koster 0,- pr. liter i praksis, er lite korrosivt, brann & eksplosjonsikkert, ikkje giftig, og har 3 høgast spesifikk varmekapasitet (etter hydrogen & ammoniakk) og er i væskeform ved atomosfæretrykk og de temperaturer vi stort sett treng.
Lite som kan konkurrere med det, sjølv spesialløysingar som nevnt over kan konkurrere energimessig.

Pris: $130 per tonn (i 2006, kilde Wikipedia) for kvalitet, så ikkje dyrt for sjølve saltet, men ein begrensar seg til 32ºC, noko som er lite i eit vanleg vannbåre anlegg, men ligg gulvrøyra tett nok, kan det nok virka på vinteren også.
Ein må ha det i ein tank da det går over til væske, og ein må ha spiralar eller annan varmeoverføring inn i tanken.
edit: Ein begrenser seg ikkje til 32ºC, men over vert det som vanlig akkumulering.

oblygre Monday, October 25, 2010

Ein må ha det i ein tank da det går over til væske, og ein må ha spiralar eller annan varmeoverføring inn i tanken.
edit: Ein begrenser seg ikkje til 32ºC, men over vert det som vanlig akkumulering.

Du må ha ein temperatur-differanse, så når saltet smeltar/storknar ved 32 ºC må vatnet ha litt lågare temperatur for å ta opp varme. 28-30ºC vert i minste laget for vassboren varme.

Ja, du skal få energien ut igjen fra saltet som da er i flytande form og går over i fast form rundt spiralen, så visse utfordringar er det jo ja.

For å få saltet over i fast form så må du tilføre varme for å tørke det. Det resulterer i at vannet  går over i flytende form. Da har man en potensiell energi i det tørre saltet.
Når man velger å bruke denne energien så åpner man for ventilen slik at saltet trekker til seg vanndampen og dermed avgir varme. Poenget her er at denne energien ligger der hele tiden potensielt og kan brukes når man vil, i motsetning til et varmelager  med vann som sakte mister varme til omgivelsene.
Rent praktisk så blir altså saltløsningen brukt som et varmelager. Når saltet er tørt og har avgitt tilført varme kan det fortsatt  avgi varme uten å få tilført varme ved å åpne for ventilen.
Det blir et lukket kretsløp og kan til en viss grad sammenlignes med en heatpipe der mediet også ligger i vakuum for å senke kokepunktet.
Noe av spørsmålet er hvilke effekter man snakker om og hvor mye et lavere luftrykk i systemet vil effektivisere "greia".
Jeg husker jeg var borti et slikt system. Skal se om jeg kan grave frem en link.

Sjekk denne linken:
http://www.climatewell.com/index.html#

En kjemisk varmepumpe for kjøling av solfanger anlegg.
Man kan vel nyttigjøre seg de samme prisipper for lagring også?

rulvetufs Tuesday, November 2, 2010

Sjekk denne linken:
http://www.climatewell.com/index.html#

Det er vel denne lagrings-tingen du tenkjer på, men det var ikkje så lett å finne konkret informasjon på denne sida. Eg fann eigentleg ingenting anna enn at han lagrar energi (varme).

Kjemiske varmepumper er ikkje særleg vanlege, og det har sikkert gode grunnar.

Eg har ingen tal, men tvilar eigentleg på at du den varmelagringa du får til med salt/vatn er like kompakt som smelting av salt eller oppvarming av vatn. Men du kan sikkert søkje deg fram til informasjonen på internett.

Hei Ivar og takk for svar.

Jeg har heller ingen konkrete tall foreløpig så sånn sett vet jeg egentlig ikke hva jeg snakker om men hvorfor skal man være så konvensjonelle? F.eks. Hvorfor skal man bale med en 1500l tank, rive ned dører, lage hull i grunnmur osv for å få plassert en stor tank med rent vann når en tank på f.eks 3/4 av størrelsen med saltvann innehar samme energikapasitet og masn får den inn av en vanlig døråpning??
Hvis man f.eks søker å få fordampet vann. Hvorfor skal man gjøre det på en konvensjonell måte ved 100gr c. og 1 atm når man kan oppnå det samme ved vakuum og f.eks 50% spart energi?
Videre, hvor ble det av trykkokeren man brukte til å koke poteter på i gamle dager. Var den ikke effektivt nok hvor man kanskje brukte 75% av energien evnt samme energi mengde men på halvparten av tiden til å få kokt poteter?
Min oppfatning er at saltvann innhar større energi kapasitet fremfor rent vann fordi saltvann har større egenvekt, større tetthet. Saltvann har også den fordel at den kan lagre energi i "ubegrenset" tid ved at man selv bestemer når det skal skifte "fase". (fra fast til flytende form) På tilnærmet samme måte som disse små varmeputene man får kjøpt som hånd/lomme varmere.
Eller er jeg fullstendig på bærtur?

rulvetufs Tuesday, November 2, 2010

Min oppfatning er at saltvann innhar større energi kapasitet fremfor rent vann fordi saltvann har større egenvekt, større tetthet. Saltvann har også den fordel at den kan lagre energi i "ubegrenset" tid ved at man selv bestemer når det skal skifte "fase". (fra fast til flytende form) På tilnærmet samme måte som disse små varmeputene man får kjøpt som hånd/lomme varmere.
Eller er jeg fullstendig på bærtur? :-)

Du er på bærtur.
Høyere massetetthet betyr ikke høyere varmekapasitet. Se feks på betong som har tetthet på ca 2400 kg/m3 men bare ca halvparten av varmekapasiteten til vann som har ca 1000 kg/m3. Salt kan lagre varme bedre enn vann pga faseovergang (tine og smelteprosessen).
Lommevarmerene som du snakker om er varme fra kjemiske reaksjoner. For å reversere disse og lade dem opp igjen nytter det ikke å tilføre termisk energi, man må tilføre elektrisk eller kjemisk energi.