39,611
33
3
Solceller istedenfor takstein
44
2
Jeg har skjønt at solceller i seg selv ikke er lønnsomt enda i Norge. Men hvordan blir regnestykket om man bruker solcellene som tak? Dvs. ikke legger panelene oppå taket, men panelene er taket. Da sparer man vel noen kostnader til takstein og slikt. Eller er dette neglisjerbart?
Det hadde vært moro å bygge et skikkelig miljøhus når man først skal bygge! Men ikke for enhver pris så klart.
(Jeg har lyst til å ha solfangere på/i taket også, men det er jo grenser for hvor mye varmtvann man trenger.)
Det hadde vært moro å bygge et skikkelig miljøhus når man først skal bygge! Men ikke for enhver pris så klart.
(Jeg har lyst til å ha solfangere på/i taket også, men det er jo grenser for hvor mye varmtvann man trenger.)
Platefangere gir lavere effekt enn vakuumsolfangere, så du må kompensere med større areal. Det er vel i praksis platesolfanger som er det eneste som erstatter takbelegget.
Et solcellepanel som gir deg 200W har et areal på 1 m2 og koster 5000 spenn. Panelet produserer naturlig nok bare strøm den ene halvparten av døgnet. Selv om det står 200W, betyr ikke det at du får 200W. 200W er når du har 90 grader vinkel mot solen og solinnstrålingen er 1000W/m2
Noen grader feil vinkel på panelene og effekten halveres. Noen timer utenfor midt på dagen og effekten halveres. Noen dager med overskyet og effekten raseres skikkelig.
Dine 200W er i praksis 50W i snitt 12 timer i døgnet i snitt - i beste fall.
50 kvadratmeter tak gir deg da 2,5 kW i 12 timer for hver soldag. 30 kWh i strøm for hver soldag. Vi har i Sør-Norge ca 100 soldager i året selv om sommeren i fjor virket som om den bare hadde 10 soldager.
30 kWh x 100 = 3.000 kWh.
Neste problem: Dette er likestrøm. Du trenger vekselstrøm. Inverter, virkningsgrad? mellomlagring batteripakker? Dyre og kortlivede batteripakker? Kobling til el-nettet?
Hvor mye innsats gjør man for et par tre tusenlapper i strøm? Dine 50 kvadratmeter tak fyllt med solcellepaneler koster 5.000 kroner kvadratmeteren, pluss montering. 50 x 5000 = 250.000. Ikke liv laga.
Nevnte jeg snø på taket......
Høres ut som det fortsatt er dyrere enn takstein, men også veldig mye kulere
Eneste + med solcellepanel sådan, er om man har el-bil som tilfeldigvis står til lading akkurat når sola skinner. Om ikke må du "selge inn" egen overproduksjon av elektrisk kraft (typisk midt på dagen når du er på jobb?), for så å kjøpe denne tilbake når du trenger den (når du kommer hjem på ettermiddag/kveld.) Om du får selge til samme pris som du kjøper for til en anne tid av døgnet, er jeg ikke sikker på; men tar det nesten for gitt at du som forbruker er den som "taper" uansett.
Selv vurderer jeg sterkt platesolfanger fra ASVsolar, mest pga enkelthet og utseende - en vakuumrørsolfanger ville kanskje gitt bedre ytelse. Solcellepanel er unektelig kult, men ikke særlig gunstig for en bolig i Norge. Men, for all del, kult er det! Men prøv det gjerne ut i mindre skala først; forsøk deg med solcellepanel på hytta eller i båten; det er ikke rare greiene. Funker greit når man bare bruker hytta eller båten annenhver helg, men dekker neppe det daglige energibehovet...?
Sjekk gjerne ut artikler om "plusskunder" på Teknisk Ukeblad - TU.no
Det viktigste er derimot først og fremst å begynne i riktig ende:
Regel nr 1: Sørg for å få dekket mest mulig av varme og varmtvann fra noe annet enn noe som bruker elektrisitet. Solfangere + Vedovn/Peis med vannkappe kan dekke alt dette i et hus.
Regel nr 2: Velg mest mulig energivennlig belysning, hvite- og brunvarer og alt annet elektrisk utstyr.
Regel nr 3: Vær bevisst på bruk av alt som trenger energi.
Resultat: Huset trenger kun 5-10kwt/døgn - 2-3000kwt/år.
Jeg har flere kunder som er nede på slike nivåer, ironisk nok INGEN med hus av TEK10, "lavenergi" eller "passivhus".
En seriøs tankevekker ift alle senere års fordyrende krav, forskrifter og ikke minst fokus rettet mot at vi skal bygge kun passivhus innen få år, men det får være en annen diskusjon...
Et artig og høyst uoffiselt regneeksempel:
Hvor mye koster det å tilkoble en ny enebolig til nettet med alt nødvendig tilbehør/utstyr? 50.000,-?
Hvor mye koster det pr år å kun bruke 2-3.000kwt? 5000,- inkl alle fastavgifter?
Korrigér meg gjerne, men er det ikke sannsynlig at det da på 10år koster ca 100.000 å bruke ca 20-30.000kwt, mao 4-5,-kr/kwt?
For 100.000,- er det fullt mulig å få installert en voksen nok solcelle+batteripakke til å dekke en vesentlig andel, gjerne kanskje i kombinasjon med en liten "propell" på taket som plutselig heller ikke trenger å dimensjoneres til et monster med 5-10kw effekt ingen naboer vil bli brydd med. Etter for mange dager med både helgrått tåkete og vindstille vær kan et lite nødaggregat redde moroa. Selv med noe så ineffektivt som aggregat koster det noe særlig mer enn 4-5kr/kwt...
Solcellepanelene bør ha sommer-/vinterstilling på taket. Sommerstid ligger de nedpå, på vinteren vinkles de opp for å unngå nedsnøing og samtidig utnytte refleksjon fra snø/rim i forkant. Vi har bevist i mange installasjoner at det er solvarme å hente også i desember og januar. Solceller har i tillegg fordelen av å bli mer effektive i kulde.
Myndighetene bør snarest sørge for gode feed-in-tariffer fra solcelleanlegg og annen mikrokraft i norske boliger, ellers vil de snart nok merke at mange heller kobler seg fra hele "fellesskapet".
Dette er ikke lenger utopi, løsningene finnes, og de er blitt lønnsomme
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Det er mulig du synes regneeksemplet er artig, men for de aller, aller fleste av oss er det uaktuelt pr idag.
Det er vanskelig å tenke seg et vanlig bolighus i et vanlig boligområde uten tilknytning til strøm. En vanlig familie har hundrevis av maskiner og andre dingser som trenger strøm. Prøv å fortelle en dame at "Hvis du vil bo hos meg, kan du bare føne håret hvis det er strålende solskinn eller blåser ute; de andre dagene må du gå rundt med vått hår etter en dusj". Eller gå i en jernvareforretning og si at "Jeg skulle gjerne hatt en gassdrevet drill, for vi har så begrenset tilgang på strøm hjemme".
Så tilknytning til nettet MÅ de aller fleste ha, og husene MÅ være forberedet for strømbruk. Den reelle kostnaden ved å bruke en kWh ekstra er derfor langt fra dine 4-5 kr, og gevinsten med å hente en kWh ut i fra et solcellepanel i et vanlig hjem er også svært langt fra dette beløpet. Vanlige folk som bor under vanlige forhold kan ikke bruke dette beløpet til å avgjøre om de skal bruke mer eller mindre strøm, eller om de skal investere i solenergi eller ikke i heimen. Det reelle tallet er strømpris pluss nettleie, som typisk ligger et sted i nærheten av en tiendedel av tallet du nevnte.
Det finnes enkelte tilfeller hvor din måte å regne på er aktuell. Det finnes steder det er forståelig og sosialt akseptabelt at man ikke har tilkobling til strømnett, for eksempel på en hytte langt oppå fjellet, på en øde øy, i et telt eller i en båt. Noen ganger er det sjarmerende og hyggelig å leve som man gjorde før krigen. Noen steder klarer man seg uten vaskemaskin - det er fullt mulig å vaske klær for hånd. Eller man aksepterer å starte opp et nødaggregat for å vaske sokkene sine. Man er ikke nødt til å ha oppvaskmaskin; det går an å vaske alle kopper på egen hånd. Nødaggregater virker, men du hører vel selv at det er noe som skurrer her: et NØDaggregat? "Vi har en nødssituasjon her, for det har ikke vært sol siden mandag"...
Når folk velger å leve uten vaskemaskin er det sjelden fordi det koster kanskje 50 000 å koble seg på strømnettet; da er situasjonen mer typisk at det koster det tidobbelte eller hundredobbelte.
Regnestykket og resonnementet ditt er ihvertfall fullstendig uaktuelt for meg. Å regne med en strømpris på 4 - 5 kroner til vanlig forbruk i hjemmet ville medføre at jeg ville oppføre meg merkelig.
De av mine kunder som ER på så lave nivåer har helt normalt bruk av alle standard elektriske apparater i et hjem, Dvs inkl hårfønere, vaske-/oppvaskmaskiner, kjøleskap, frysere, kaffetraktere, komfyr, tv etc etc.
Med unntak av komfyr så bruker ingen av disse apparatene mer enn 10-15ah. Å holde effekttoppene nede er noe vi må være bevisst på, slik som før i tiden. Dette for å ikke tappe batteriene for mye. Å bruke gasskomfyr er derfor en fordel, men du kan slippe gassdrillen ;)
Ellers så er det ikke verre enn å la vær å kjøre både vaskemaskin og tørketrommelen samtidig.
Batterikapasatiet, produksjonskapasitet og invertere må jo bare dimensjoneres til hver husstand, men jo bedre du følger de 3 reglene, jo enklere og rimeligere blir installasjonen.
En annen familie ligger på snitt ca 15kwt/døgn, men da det er inkludert lading av elbil også!
Den store forskjellen på disse og deg er at de bruker ikke en eneste kwt til varme og varmtvann. Til det har de solfangere og peisovner som dekker dette enkelt.
Marginalkostnaden pr kwt er alltid fallende, det er jo nettopp den første kwt som er dyr. Dette gjelder både der du unngår leieavtale på livstid med nettselskapet, eller har kjøpt din egen strømforsyning fra dag 1.
Marginalprisen på solceller er hvertfall kr 0
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
På våre breddegrader (58-71 grader nord) står sola lavt på himmelen, og endel effekt slukes pga lengre vei gjennom atmosfæren enn lenger sør. Det er viktig å innstille panelet riktig i forhold til solinnstrålinga, og det er ikke gitt at taket er riktig sted, sørveggen kan passe like bra. Sommer/vinterstilling er nyttig, kanskje man ideelt sett bør justere flere ganger i året?
Ellers er det greit å få med at solcellepanel ikke bare virker på solskinnsdager, selv om effekten nok er størst da. Er det lys ute, lader det. I skarpt solskinn kan derimot en skarp skygge på panelet kutte ladingen til skyggen er gått forbi.
Det er den absolutt ikke hos meg. Hos meg kan den endres mellom en dag og en annen, men bortsett fra det er den ytterst konstant. Om jeg velger å kjøpe 1, 10 eller 100 kWh en dag, betaler jeg akkurat samme pris per kWh. Jeg har innlagt strøm, som de aller, aller fleste normale husstander i tettbygd strøk i Norge. Kostnaden ved å ha strømtilknytning (som selvsagt ikke inngår i marginalkostnaden) har jeg tatt en gang for alle, som omtrent alle andre i tilsvarende bosituasjon også.
Du og jeg lever åpenbart i to helt forskjellige verdener når det gjelder kalkyler.
De aller, aller fleste familier i normale strøk i Norge har tilknytning til strømnettet, fordi de i praksis ikke har noe reelt valg. Det finnes ingen teknologi i dag som gir en familie i Norge tilgang til all den strømmen som kreves i en vanlig familiebolig på en billigere eller mer praktisk måte i tettbygde strøk av landet.
Så når du lager regnestykker der du bruker 4 - 5 kroner pr kWh som sammenligningsgrunnlag for lønnsomhetsberegninger for solenenergi for vanlige husstander, så er det tett opp til svindel.
Det er flott at du er med på å gjøre produksjon av strøm med solceller tilgjengelig! Ombord i båter, på noen hytter og på endel andre steder er dette riktig og viktig teknologi! På steder der overføring av energi fra nettet er uaktuelt, er det glimrendede at det er mulig å produsere strøm lokalt! Selvforsyning i katastrofesituasjoner er også en bra ting, og det kan sikkert være en interessant hobby å lage sin egen strøm. Det kan godt tenkes at det kan komme en situasjon der jeg blir kjøper av slike produkter som du har som jobb å spre i markedet. Men vær forsiktig med å gå ut med regnestykker og påstander om at egenproduksjon av strøm med solceller lønner seg for vanlige husstander. I verste fall får du et juridisk problem.
Jeg skjønner og respekterer at det er jobben din å selge utstyr for å fange solenergi, men ikke press strikken for langt.
En spennende diskusjon, men når man begynner å snakke om å greier seg uten nett-tilkobling synes jeg vel det det begynner å bli for de spesielt interesserte.
Noen kommentarer
Generelt om energibruk
For de aller fleste av oss, så er det det totale energiforbruket som er avgjørende. At man henter en store deler av det gjennom ved og pellets, snarere enn strøm betyr jo ikke at man har spart store penger - bare at man kjøper ved fremfor strøm.
Sikkerhet
For de fleste av oss er det trygt å ha tilgang til strøm i veggen. Skulle en storm ta solcellepanelene og solvarmeren, er det godt å vite at man kan plugge en varmovn i stikkontakten. Joda, strømmen kan også bli borte - men da har man profesjonelle aktører med god beredskap som sikret at strømmen kommer tilbake oftest innen få timer. Ryker vekselretteren, eller solcellepanelet så går det fort noen dager vil jeg tro.
Bekvemmelighet
Når trenger man litt ekstra strøm...vel jeg kan godt forestille meg at det skjer på julaften, nyttårsaften og lørdagskvelder man invitert gode venner til middag. Og det kan sikkert for mange være en grei forberedelse til festligheter å etterfylle diesel på aggregatet og starte aggregatet før gjestene kommer. Er man heldig så hører man det ikke, men vil vel tro at for de fleste så vil et dieselaggregat som går støye en del - både for seg selv og eventuelle naboer.
Pris og drift av solcelleanlegg
Solcelleanlegg er vel heller ikke gratis. Batteriene trenger lading, og kan utvikle eksplosjonsfarlige gasser. De mister også kapasitet, og har nok mistet nærmere 50% av kapasiteten sin når det har gått 7-8 år.
Nei, jeg tror Bettum på at det kan la seg gjøre å leve et normalt liv med solfanger, solcelle med batteripakke, vedovn, gasskomfyr osv. Men det er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig - ved og gass - er også energi, og det er nok heller ikke spesielt praktisk.
Mvh
OMF
Uttrykte meg feil der om marginalkosten, tenkte på snittkosten som synker jo mer du bruker, siden både investeringskostnader og faste kostnader er likt uansett forbruk. Marginalkosten er fast for noen, andre på mer variabel snittpris, og større forbrukere har timepriser som kan variere voldsomt. Samlet total snittpris/kwt vil derimot synke med økt forbruk og motsatt øke ved lavt forbruk.
Det er det siste som er temaet; I en ny bolig der alt løsninger og kostnader kan vurderes og velges, så blir utgangspunktet totalt anderledes enn det er i eksisterende boliger hvor valgene og kostnadene i stor grad allerede er tatt.
Jeg hverken tilbyr eller leverer (hvertfall foreløpig) solcelleanlegg eller annen strømproduksjon, mitt hovedfokus til nå har vært hovedforbruket i eneboliger; varme og varmtvann.
Det er resultatene herfra fra kunders strømmåler som gjør hele diskusjonen om hvordan det lille restbehovet av elektrisk kraft skal dekkes interessant. Solceller er for de fleste i Norge absolutt helt uøkonomisk, men heller ingen regel uten unntak!
Unntakene der solceller kan være både realistisk og økonomisk er i de nye boligene som følger de 3 helt ufravikelige "reglene"
Det er ikke svindel å si at de kundene som har et unormalt lavt forbruk, samtidig vil få en unormal høy kwt-pris. Investeringen er allerede tatt, så pengene er brukt, men det er ikke svindel å si at disse pengene må regnes inn på akkurat samme måte som en alternativ løsning krever. Brukes 20.000kwt/år så er prisen kanskje 1,-kr, brukes 2000kwt/år så blir det dyrt, relativt sett, og jo det blir fort 5,-kr.
Du kan gjerne fortelle oss hva slags kalkyle du får, og når penger brukt ikke er penger brukt likevel?
De som har fulgt "reglene" har rett og slett ikke lenger behov for ALL den strømmen de kan få.
Selv ikke en normal bolig har behov for all solenergien som treffer huset/eiendommen, innstrålingen er mange ganger større og vi må tvert om skjerme for solas krefter.
Regelverket er vel derimot slik at en bolig uten nettilknytning ikke regnes som bolig, og at de færreste nok har et reellt valg. Det samme gjelder fjernvarmetilknytning der dette er etablert, det er som regel tilknytningsplikt. På fjernvarme har derimot kunder fått dispensasjon fordi fjernvarmeselskapet selv ser de aldri vil tjene tilbake nok penger ift tilknytningskostnadene. Jeg mener av samme grunn som kabel til Hardanger at fjernvarme i mange tilfeller er gårsdagens løsning.
God infrastruktur enten det gjelder vei eller energi er viktig, men blir det for kostbart så velger vi andre alternativer. Får vi flyvende biler om hundre år så har vi plutselig ikke behov for å gjøre om Norge til en Sveitserost heller.
Jeg drar inn bil fordi el-bilenes inntog vil også gi et annet utgangspunkt ift husets energidekning. Begge trenger eventuelt batterier og noe som lader disse. Jeg tror det vil komme kombiløsninger her hvor husets batterier også brukes av husstandens biler, ladet fra husets tak, vegg eller der det er hensiktsmessig.
Jobben min er IKKE å få flest mulig til å utnytte solenergi til varme eller elektrisitet, min "misjon" er å finne de mest fornuftige løsningene hos hver enkelt. Solenergi, og først og fremst solvarme har derimot blitt såpass enkelt, driftsikkert og kostnadseffektivt at det ER det mest fornuftige i stadig flere tilfeller, enten det er nye boliger eller stadig oftere også i eksisterende boliger. Solceller er mest for spesiellt interesserte, men det er ikke lenger noen regel uten unntak her heller.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Når det gjelder solceller og deres realitet kan jeg jo fortelle min historie. Vi har nettopp gjennomført en fullstendig renovering av et hus fra 1960, hvor huset nærmest ble rivd innvendig og bygget opp på nytt. Jeg gikk til innkjøp av et 2kw solcelle anlegg i starten av 2012.
For å gjøre anlegget så økonomisk som mulig droppet jeg dyre batteripakker og konfigurerte systemet direkte via inverter. Minus siden med dette er jo selvfølgelig at du da ikke har egenprodusert strøm til bruk når solen er borte. Systemet består av 8 stk 250W paneler og en SMA 2000HF inverter, ca 45 grader mot vest (ikke ideelt, men nå er det sånn engang at di fleste hus har gavlene mot sør og nord).
Oppkolingen er som følger:
DC siden
---------
solceller -6mm2 kabel- til
dc bryter -6mm2 kabel- til
SMA 2000HF inverter
AC siden
---------
SMA 2000HF inverter -2,5mm2 kabel- til
Ac bryter -2,5mm2 kabel- til
Egen 16 amp sikkring i skap
Så det til det litt spennende, jeg hadde satt opp et excel ark med 2 forskjellige scenarioer. Scenario 1: hvor jeg tok fiktivt 5 soltimer pr. dag og så hva jeg kunne forvente. Scenario 2: hvor jeg tok reele tall samlet fra hytter med AH pr. uke i Sør-Norge. Resultatet fra kalkylen på scenario 2 ble noe optimistisk iforhold til kalkylen på scenario .
Kalkyle scenario 1: 1715 kwh
Kalkyle scenario 2: 2759 kwh
For å ta et lite forbehold, mitt 2kw system produserer på sitt beste i realiteten gjennomsnittlig 1,4 - 1,5kw. Foreløpig produksjon fra Mars til nå (06.06.2013) er 572kwh.
Kalkylene tar da selvfølgelig ikke forbehold for overskyet vær osv (tanken var at 5 timer pr.dag skulle kompensere for dette). Hele loggen kan leses på http://pvoutput.org/list.jsp?userid=19107
Jeg er da ikke ingeniør, så kalkyler og teori kan selvføgelig diskuteres. Tenkte jeg bare skulle gi noen faktiske tall hvis det var noen andre som tenkte på det samme (til info leste jeg at vi i Norge har "kun" 20% mindre sol enn sentral europa).
Jeg tror også termisk nok vil være en bedre løsning (bruker jo varmtvann hele året, og har du vannbårent anlegg er det jo et kjempe tilskudd).
Tåler den inverteren flere paneler? I så fall vil jo prisen per kW gå ned litt. Og hvor store er de panelene?
Jeg venter egentlig på de polymer-solcellene som ble lovet å komme for noen år siden. Litt mindre effektive enn silisiumbaserte, men mye billigere.
Det er interessant å se hvor nært man kan komme lønnsom drift. Du sier du har produsert 572 kWh siden anlegget ble startet. Av loggen ser det ut som om anlegget ble startet i slutten av februar.
Hva er vanlig sluttbrukerpris pr kWh, med nettleie og avgifter? Noe mellom 50 og 90 øre, avhengig av sesong? Så du har produsert for mellom 300 og 500 kr? På et drøyt kvartal? Det antyder noe i retning av mellom 1000 og 2000 kr pr et år?
En primitiv og litt misvisende, men mye brukt, metode for lønnsomhetsberegninger er pay-back-metoden. Man ser på hvor lang tid det tar før en investering er tilbakebetalt, og ignorerer renter, inflasjon og slikt. Med 26 000 i investering skulle det gi en pay-back-tid på noe i området kanskje 13 til 26 år. Forutsatt naturligvis 0 i vedlikehold, 0 i andre driftsutgifter, ingen nedgang i produksjonen på grunn av elde osv.
I virkeligheten må man ta hensyn til vedlikehold/driftsutgifter, begrenset levetid, kapitalutgifter og så videre.
Hvis tallene over er noenlunde edruelige, gir jo det grunn til optimisme på lang sikt. Det betyr at hvis prisene kunne halveres kanskje to til tre ganger, eller at effektiviteten dobles tilsvarende, ville hjemmeproduksjon kunne lønne seg i konkurranse med kjøpt strøm (mye på grunn av at på den kjøpte strømmen beregnes det nettleie og store avgifter).
Jeg har sansen for at du har valgt å droppe batterier, og heller bruke strømmen som kommer der og da. I Norge har vi et virkelig enormt system for å lagre energi (vannkraftmagasinene), og siden du ligger på nett er det begrenset nytteverdi i å lage enda et system for å lagre energi.
Hvordan forbruker du strømmen? Har du en egen kurs som forsynes fra solcellene dine? Med en slik løsning er det kanskje vanskelig å få brukt all strømmen på en god måte? Eller greier inverteren din å fase seg inn med strømmen du får på nettet slik at du kan koble de to systemene sammen, så du derved kan bruke strømmen fra anlegget ditt på hva som helst i huset og supplere med kjøpt strøm?
Problemet er at solcellene ikke avlaster deg når du trenger det mest - for eksempel de tidligere omtalte dagene i julen. Inntakssikringer må dimensjoneres etter peak-last og det har du trolig ikke en varm dag i juli, men for eksempel klokken 1600 på julaften når alle lysene er på, stekovnen går for fullt, kanskje vaskemaskinen også, VVB er tappet fordi alle har dusjet og er det 20 kuldegrader så har man muligens på litt ekstra varme også!
Mvh
OMF
Beløpet inkluderer ikke elektriker for oppkobling, men det var ingen stor kostnad og tok ikke lang tid. De fleste kablene var dratt og inverteren står ved siden av sikkringskapet.
Etter hva jeg har forstått kan man legge på ca. 10% på panelene iforhold til inverteren uten problemer. Panelene har en fysisk størrelse på 1640 x 992 x 45 mm
En Grid-tie inverter må kunne synkronisere med strømnettet, så den funksjonen eksisterer i tilgjengelige produkter. Mener ellers å ha lest at Victron har produkter som kan prioritere strøm fra en kilde (solcelleanlegg) og "etterfylle" fra en annen (nettet) for å matche load. For alt jeg vet er dette en standard feature.
I de tilfellene der man har overproduksjon (men ingen avtale med lokal kraftleverandør om tilbakesalg) kan man dumpe energien i en (ekstra) varmtvannstank. 200 liter vann med deltaT på 60 grader blir vel 14 kWh, om jeg ikke regner feil. Helt greit buffer, og enklere og billigere enn batterier. Og så kan man selvsagt *kombinere* en buffertank med en (mindre) batteribank.
Man kan ha større buffer, men om snittproduksjonen ligger over forbruket har du kanskje overdimensjonert anlegget...
Per produsert kWh er vel vakumrør fortsatt billigere (tror jeg?) og mer (areal)effektivt enn solceller. Men det er spennende å se fremskrivninger om prisnivåene på solceller:
http://wap.pvinsights.com/
http://cleantechnica.com/2013/02/19/2015-solar-module-price-forecast-down-to-42-cents-per-watt/
http://cleantechnica.com/2013/04/02/citigroup-solar-modules-could-fall-to-25-centswatt-by-2020/
Og utviklingen på batterisiden er ikke mindre spennende. Fra dagens nyheter:
http://www.ornl.gov/info/press_releases/get_press_release.cfm?ReleaseNumber=mr20130605-00
Er ikke den beste ROIen (Return on Investment) på et slikt prosjekt, men var ikke det som var hovedmotivasjonen heller :)
Man får strømmålere som registrere eksport/import (jeg har pdd ikke fått installert en slik, systemet er meldt til Skagerak av elektriker). På IT-nett som vi har, sender denne inverteren kun strøm på 1 fase, dvs i praksis alle sikkringene som er koblet på samme fase som inverteren. Disse har jeg da "strategisk" plasert på varmekabler, VVB, varmepumpe, kjøleskap osv. Inverteren sender da all strøm inn i sikkringskapet, hvis det forbrukes mer enn det produseres hentes det strøm fra nettet, hvis det produseres mer enn det forbrukes stopper den nettstrømmen og telleren stopper. Dette går sømløst og jeg merker ikke noe til det.
Helt riktig om du sier, strømmen brukes på kursene som er koblet til samme fase som inverteren og supplerer resten fra nettet ved nødvendighet.
Det finnes tilleggsutstyr man kan kjøpe for å "administrere" strømmen, slik at f.eks VVB kun settes igang når det er sol osv. Eller man kan ganske enkelt benytte seg av "timer"-kontakter" som da kan starte f.eks kl. 12:00 på formiddagen og stoppe 18:00 på ettermiddagen. Hvis man vil bruke all strømmen selv, noe som lønner seg siden man får spotpris på eksport av strøm. (Dvs at du f.eks selger strøm for 0,20 kr kwh på dagen, og kjøper for 1 kr kwh på natten).
OBS! Dette er litt viktig hvis du vurderer å installere solcelleanlegg, har du TN nett (400V) kan det lønne seg med en 3-fas inverter, for IT-nett (230V) kan ikke 3-fas inverterere benyttes (ialle fall ikke fra SMA).
Men jeg syntes vi forbruker noe helt vannvittig med strøm, det har jo sine naturlige årsaker siden vi har lange, kalde vintere her i Nord.
Hele dette prosjeketet startet egentlig med en ryggsekk som hadde et 6W solcelle panel montert, som da kunne lade mobiltelefonen. Så satte jeg opp et tankeekspriment, men hva hvis alle mobiler i hele verden ble ladet slik hver dag? Hvor mange TW ble det tilsammen spart pr. dag?
Hvis 2 millioner husstander i Norge hadde "invistert" i et 2kw solcelle anlegg i 2012 hadde vi tilsammen nå produsert 1 144 000 000 kwh eller 1144 gw fra Mars til nå. Mange små kan gjøre noe stort sammen
Skal ikke gå god for tallene bak, men det er jo verdt å ta med i en betraktning...
På et eller annet tidspunkt tror jeg solceller kommer til å bli en svært vanlig, eller kanskje til og med dominerende, måte å produsere elektrisitet på. Det var interessant å høre tallene dine, som viser hva som er mulig for en avansert forbruker, og det var interessant å se på tall i nettsteder det ble linket til i andre innlegg her.
Prisen på solceller er på vei nedover, og det er temmelig sikkert at dette vil fortsette en god stund til. Mange oppfinnelser ligger og venter på å bli funnet opp :-)
Væskefylte solfangere har nok bedre virkningsgrad og gir bedre økonomi i mange tilfeller i dag, og er ofte den beste måten å utnytte solenergi på for en vanlig husholdning. Men elektrisitet er en mer praktisk måte å håndtere energi. Jeg vil heller ha strøm enn varmtvann. Har jeg strøm er det lett å lage varmtvann med veldig god virkningsgrad; har jeg varmtvann så er det ikke like praktisk å lage strøm med imponerende virkningsgrad. Antall dingser som trenger strøm er mye høyere enn antall dingser som trenger varmtvann.
Nybrottsarbeid og kultur trenger ikke på død og liv å være økonomisk, ihvertfall ikke fra første stund. Jeg kjøpte min første datamaskin i 1978 eller 1979, et par år før den første PC dukket opp, og det var før det var mulig å for meg å gjøre noe lønnsomt med den. Men det var teknologi som jeg mente var på vei inn og hvor det var greit å lære noe. Det er fordi noen "early adopters" er klare til å ta et første steg at nyvinninger kan få fotfeste.
Mine overslag rundt inntekter og utgifter over var ikke ment som en kritikk av å gjøre forsøk med solceller. Mine overslag var ment for å få en følelse for hvor landet ligger og hvor nært eller langt unna denne energikilden er fra å kunne konkurrere i et massemarked mot andre energikilder.
Vi har en tregrense i dag. Den forteller oss hvor høyt opp i fjellet man må dra før trærne ikke greier å vokse der. Det hadde vært morsomt å se en "solcellegrense"; en liknende linje på et kart som forteller oss hvor høyt opp i fjellet man må før nettselskapene gir opp å strekke og vedlikeholde kabler og solcellepaneler blir den mest lønnsomme måten å produsere strøm til hytter på :-) Og det hadde vært morsomt å se hvordan denne "solcellegrensen" eventuelt flytter seg nedover over tid :-)
Selv om shaukaas gav en interessant link som indikerer at strømprisen reelt sett går nedover, er mitt inntrykk at prisen på solceller er enda raskere på vei nedover.
Det vil de fleste være enige med deg i. Økede ønsker til store hus, komfortabel/høy temperatur, flere produkter og mer transport peker i retning av øket energiforbruk. Øket oppmerksomhet rundt dette, pluss nytenkning rundt hvordan vi kan både spare strøm og finne nye måter å produsere strømpå, er på sin plass.
En drøy terawatt-time, det er i underkant av en prosent av det årlige energiforbruket i Norge. Å sette hele Norges befolkning i gang med et så omfattende dugnadsarbeide med mål å øke strømproduksjonen med en knapp prosent, til en høy pris, det vil vel forbli et tankeeksperiment en stund til :-)
Men en gang kan det godt tenkes at det kommer noe slikt. Vi har nå en bølge av varmepumper som skyller inn over oss. Det kan godt tenkes at noe slikt vil skje med elektriske solcellepaneler og at tankeeksperimentet ditt blir virkelighet om kanskje 5, 10, 20 eller 50 år.
Det er også spennende å se om solceller vil slå igjennom i storskala eller småskala først. I storskala, der store kraftverk lager strøm for oss, vil det være store stordriftsfordeler å hente. Noen få vil kunne jobbe effektivt med å lage mye strøm til mange. Men dette krever et godt distribusjonsnett og mye skatt blir betalt inn. I småskala, der vi har små søte paneler stående litt her og litt der, på samme måte som dagens varmepumper, slipper man overføringskostnadene, og dagens skatteregler legger ikke skatt på hjemme[s]brent[/s]lagd.
Her er solcellepanel med solfangere på baksiden. En får da flere fordeler.
-Produserer noe strøm,
-ikke altfor mye dyrere enn vanlige solfangere,
-microinverter som gjør at hvert panel er uavhengig av de andre,
-Vannet vil kjøle ned solcellepanelet i solsteken noe som fører til bedre strømproduksjon.
Har selv vurdert solfangere en god stund nå ifbm med nytt hus, men denne kombiløsninga blir mer og mer interessang...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Blysyrebatteri vil ved 80% kapasitet av nominell verdi være ødelagt.
Dette er ikke lønnsomt..
Direktestrøm levert på nettet. Evnt kan man selge strøm som er til overs til spotpris om man produserer så mye..
Dermed ender du opp med svært redusert strømproduksjon i allerede lite økonomiske solceller, og solfangerutbyttet vil ende opp tilsvarende dårlig som solfangere beregnet for sommerdrift til bassenger.
Du vil totalt sett få langt mer energi produsert til både elektrisitet og varme ved å dele opp arealet til hver sin spesialiserte produksjonsdel.
Det finnes hybrid-løsninger på markedet, men det er ikke dermed sagt at det er noen brukbar idé likevel...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Ifølge tall fra leverandøren får man ved vacuumfangerne de har 1000watt varme fra 2kvm.
Hybridløsningen deres er 1,6kvm per panel og gir 255watt ren strøm pluss 800watt vannvarme.
Er det bare tull det de reklamerer med da mener du?
Tallene kan nok være oppnåelige de, under ideelle forhold.
Oppnåelig makseffekt er én faktor. Alle andre faktorer som virker inn på hvor mye total energimengden blir, noe helt annet.
Eksempel:
Solfangerne med høyest makseeffekt er uten dekkglass, og er helt sorte, da sort absorberer alt. Disse brukes typisk til bassenger for å øke badetemperaturen de dagene det er fint vær og varmt, badelysten på topp, men bassenget hadde ikke rukket å bli behagelig nok varmt til å brukes uten drahjelp. Da er slike solfangere en rimelig og effektiv løsning.
De samme solfangerne gir derimot ingenting så fort det er litt grått og/eller kaldere i været. Til det er varmetapet altfor stort, så "vinninga går opp i spinninga".
Derfor brukes det på solfangere til varme og varmtvann alltid en form for dekkglass for å isolere mot varmetap både vind og varmeldning gir. Dekkglasset skjermer for litt av innstrålingen, så makseffekten reduseres noe, typisk ca 6-8%, men tapet reduseres mye mer, så da begynner det å bli litt mer moro med solfanger.
Noen solfangere bruker dobbelt dekkglass iform av polycarbonat, eller dekkglass over vakumrør. Dette kan virke som en solid og god løsning, men da blir til gjengjeld innstrålingstapet såpass høyt at mye av potensialet aldri engang når selve solfangeren innenfor.
Spesielt ille blir tapet på all skrå innstråling, og innstrålingen er med unntak av et øyeblikk alltid skrå.
Refleksjonstap er altså også en viktig faktor å ta med.
Vi har dårlig nok innstråling i Norge fra før om vi ikke også skal installere solfangere med solskjerming...
Solfangere til varme og varmtvann er normalt heller aldri helt sorte, de har såkalt "selektivt belegg" som er blåglinsende i overflaten. Dette fordi sort avgir like effektivt varmestråling som det mottar. En sortlakkert overflate sender altså ut gevinsten gjennom glasset jo større temperaturdifferansen blir mot utenfor. Tapet øker i andre potens av temperaturdifferansen, så varmetapet er eksempelvis da 4 ganger så høyt om temperaturdifferansen dobles.
Et solcellepanel kan ha nytte av kjøling i områder med sterk innstråling og høye lufttemperaturer fordi effekten reduseres når de blir varme. Dette er et ikke-tema i Norge fordi vi har ingen av delene, og dermed er det heller ikke mange tilfellene det er særlig med varmeenergi å hente fra "kjølingen".
Makseffekt er etter min mening lite nyttig info, den er mest artig når man ser hvor varmt det kan bli i solfangeren, eller hvor mye effektmåleren på solvarme-/solcelleanlegget viser.
Det som derimot betyr noe er hvor mye samlet energi som kan dekkes iløpet av en dag, en uke, en måned, et år og hele installasjonens levetid. Det er dét som blir det nyttige i hverdagen når energiregnskapet og strømregningen kommer på bordet.
Det er også energimengden som avgjør om du kan fylle opp boblebadet med et ekstra smil, eller velge å bli stående en halvtime ekstra i dusjen fordi det mer enn nok gratis varmtvann tilgjengelig.
En dusj kan fint bruke 30.000Watt effekt, men på 5 minutter har du likevel kun brukt 2,5kwt
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)