#31
 5,730     0

Drenerbare anlegg gir jevnt over bedre økonomi fordi det er mindre utstyr som skal monteres og derved lavere kostnader + at det er mindre vedlikehold. Med trykksatte systemer må du ta høyde for årlig ettersyn av ventiler, ekspansjonskarr, sikkerhetsventil og glykol-måling.


ja, denne kunne eg godt tenkt med å fått dokumentert...
Ekspansjonskar, ventiler, pumper etc. må ein ha uansett type, og med partiell fordamping er det jo er det 0,1% av væska som koker i anlegget, så å sjekke glykolen kvart år er det vel ikkje behov for.

HCF
   #32
 106     0

Ekspansjonskar, ventiler, pumper etc. må ein ha uansett type, og med partiell fordamping er det jo er det 0,1% av væska som koker i anlegget, så å sjekke glykolen kvart år er det vel ikkje behov for.

Hei, dette er ikke riktig. Drenerbare anlegg kjører uten trykk. Når solvarme-anlegget kjører uten trykk, så er ikke ventiler, ekspansjonskarr, sikkerhetsventil og glykol nødvendig. I drenerbare anlegg trenger man i enkleste tilfellet bare en sirkulasjonspumpe i tillegg til varmelageret.
Så vidt jeg vet, så anbefaler leverandører av glykol og trykksatte anlegg, at det gjøres årlig eller bi-årlig ettersyn med måling av glykol-verdiene.
Signatur
  (trådstarter)
   #33
 67     Utland     0
Jeg ser på sol også som en forsikring, så jeg må ta med det i beregningen. Men tror heller jeg foretrekker å fyre med ved som er rimelig, i hvert fall her jeg bor. Resten av familien liker å ha det 25 grader på stua, så da er ved best. I tillegg er det mye koseligere med ved enn ved radiatorer! Derfor jeg prøver med 2,5 kvadrat for å bruke det til tappevann, ingenting til oppvarming.
   #34
 80     Haugalandet     0
Jeg er enig med sistemann Cool Cool 8)

Men når man skal bruke solvarmingen til tappevann, hvordan gjøres det?
Lar man varmvannet fra varmtvannstanken gå gjennom solfangeren?
Eller bruker man en varmeveksler for og føre energien mellom solfangerannlegget og varmtvannstanken?

Hva koster det?
   #36
 2,342     Trondheim     0

Jeg er enig med sistemann Cool Cool 8)

Men når man skal bruke solvarmingen til tappevann, hvordan gjøres det?
Lar man varmvannet fra varmtvannstanken gå gjennom solfangeren?
Eller bruker man en varmeveksler for og føre energien mellom solfangerannlegget og varmtvannstanken?

Hva koster det?


Hva koster det? Tilnærmet umulig å svare på. Men google litt, så finner du priser.
http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=35571048&searchQuery=solvarme

Her er selskap som bygger drainback:
http://www.asvsolar.no/, noen priser der.

Eller du bygger noe selv: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/?all



Signatur
   #37
 1,015     Revetal     0

Hei Sveitserhuset,

Jeg forstår regnestykkene, men selv om det gir 10K kw per år betyr ikke det at det er 10k spart i kw (i penger). Det er nettopp det jeg betviler. Bruker man sol til oppvarming av hus, blir jo dette fullstendig overdimensjonert fra mai til oktober.

Jeg vil gjerne ha solvarme, men slik det er nå her jeg bor (57 grader nord) klarer jeg ikke å se den helt store effekten av det målt mot kostnaden. Derfor jeg tror jeg bare setter opp 2.5 kvadrat til å dekke en tank på 200 liter for tappevann.

Men, men, nok om dette.


Det er mange variabler å ta hensyn til for å få et mest mulig effektivt og økonomisk solvarmeanlegg. Produsert energi har heller ingen nytte så lenge det ikke medfører spart energitilførsel fra andre kilder, og hva kostnadene på spart energi tilsvarer.

Jeg kan ikke svare for Latviske energipriser, men i Norge er elektrisitetsprisene gjerne langt lavere på sommeren enn de er på vinteren, og normalt høyest på ettervinteren når vannmagasinene er minst. I Europa er det omvendt, der kjølebehovet drar opp forbruket, og prisene sommerstid.

I Norge er det derfor et vesentlig poeng å også forsøke å dekke mest mulig av den dyreste energien. Å dekke kun varmtvann i Norge blir derfor lite lønnsomt.

Alt fra tank, pumpe, styring, rørføring etc har tilnærmet fast investeringskost, så ekstrakostnaden for større solfangerareal blir relativt sett liten, men energidekningsgraden i fyringssesongen langt høyere. Hvert ekstra panel kan derfor erstatte mye av den mest kostbare energien, og dermed gjøre et "overdimensjonert" anlegg i mange tilfeller mer lønnsomt enn et lite.

Erfaringer, tilbakemeldinger og statistikk så langt fra de fleste av våre anlegg viser at beste produksjonsmåned er mars. I år har også mange hatt en rekordvinter produksjonsmessig også i desember, januar og februar siden vinteren har vært kald, men med dertil mye klarvær. Mange har vært helt, eller tilnærmet, heldekket med solvarme til både varme og varmtvann siden andre halvdel av februar.

I et system med 200 liter får du heller ikke dekket hele tappebehovet sommerstid, slik de med større volum gjør. Du trenger et stort og varmt nok magasin som kan holde til noen "drittdager" om du skal komme i nærheten av mål med ønsket om å faktisk dekke tappevannet i praksis også. For stort volum ift solfangerareal gir på andre siden også økt behov for tilleggsvarme siden vannet ikke blir varmt nok.




Signatur

  (trådstarter)
   #38
 67     Utland     0
Hei Bettum,

Takk for et langt og fyldig svar.

Bare for ordens skyld så er prisen på gass og strøm mer eller mindre den samme om sommeren som om vinteren. Prisene settes to gnager per år. Gassen er fra Gazprom, og mye dyrere enn f.eks i Tyskland pga monopol. Strømmen her koster litt over 1 krone per Kw. Gassen omgjort til Kw priser er cirka 40 øre per Kw.

Du har sikkert rett i at 200 liter er for lite. Det rekker til en dags forbruk. Fordelen er at det er 12% flere soltimer her enn Oslo. Om sommeren er det omtrent aldri en dag uten noen timer sol, særlig om morgen frem til 12.00 (mye torden).

Gitt disse opplysningene, hvor mange kvadrat vakuumrør anbefaler du? Hvor stor tank?

Jeg tenkte å ha rørene på sørsiden, men bakdelen er at det neppe er plass til mer enn 4 kvadratmeter der, dessverre. 
   #39
 615     Øvre Eiker     0
Tilbake til temaet om overoppheting om sommeren. Hva med en slags gardin som kan dras over solfangerne om det blir for varmt?

Eller kan man ha en egen krets som åpnes når varmelageret når en viss temperatur? Da kunne jeg for eksempel varme opp kjelleren som jo har ganske stort varmepotensiale, og hvor det ikke er så nøye akkurat hvor varmt det er.
   #40
 1,015     Revetal     1
Pasternak:

Med utgangspunkt i flere og mer garanterte soltimer daglig, vil du langt bedre kunne komme i mål slik du har tenkt som en fornuftig løsning. Det skal jo også være nokså grått og trist på sommeren før at en god solfanger ikke uansett gir en god del varme.

Vakumrør klarer jo også lettere å varme de 200 literne til svært høye vanntemperaturer, og kombinert med styring av gass/el-tilskudd så dette ikke "konkurrerer" med sola om å samtidig varme deler av dette volumet.

Selv anbefaler jeg ingen å velge under 500 liter og 5kvm her i Norge, om ikke de ønsker solfanger kun for pynt og miljøimage.

Stigmv:

Gardin over solfangere har kun en praktisk nytte under montering for å unngå brannskader, ellers er det kun en fordyrende unødvendig leamikk-løsning som garantert uansett kommer til å ryke en dag, og sikkert rimelig fort siden det kun er kinesere som finner på å produsere noe sånt.

Varmedumping slik du beskriver er da en langt bedre løsning, og dette er standard i en fra middels og oppover fornuftig solstyring. Det er samme prinsipp som flytter alt overskudd til basseng. I tillegg til kjeller kan jo terrasse/uteplass være en særdeles nyttig dumpingplass for å samtidig gjøre grillkvelden litt varmere og hyggeligere.

Uansett så er overoppheting et langt mer omtalt enn reellt problem. Et godt dimensjonert anlegg har plass til varmen, og når temperaturene i tanken(e) kommer opp i 90-100C så blir varmetap både her, i rørstusser/rørføring rundt, på vei til taket og i solfangerne såpass mye at temperaturene og tilført varmeeffekt nesten begrenser seg selv.
Signatur