601
2
0
Solfanger, varmepumpe og jordvarme (rørgate)
1
0
Finnes det løsninger for å kombinere solfangere på taket, nedgravde rør i hagen og en varmepumpe som kan veksle ut i luft inne?
Her jeg bor er det kalde vintre, det vil si at effekten av luft til luft avtar, og da vil rør i bakken fungere bedre. Vi har mye sol fra mars-juni, og da vil solfangere bidra inn i systemet.
Har hørt om slike prosjekt, men ikke hvem som kan prosjektere dem.
Her jeg bor er det kalde vintre, det vil si at effekten av luft til luft avtar, og da vil rør i bakken fungere bedre. Vi har mye sol fra mars-juni, og da vil solfangere bidra inn i systemet.
Har hørt om slike prosjekt, men ikke hvem som kan prosjektere dem.
Det beste er nok å ta kontakt med en rørlegger som har kompetanse med slike anlegg.
Ved NOVAP-konferansen i år ble det presentert et nytt selskap som heter Free Energy AS, sjekk ut nettsiden deres. Konseptet ser veldig bra ut
http://www.free-energy.com/no/forside
Kalkulatoren deres kan umulig regne noen investeringskostnad - det den påstår ar du kan få energikostnaden din ned til (typisk 2-3000 kr/år med de ulike tall jeg satte inn) vil selv med dagens lave rentenivå neppe holde til rentene alene. (Dessuten gjøre beregningen på et så overforenklet tallgrunnlag at det ikke virker helt tiilitvekkende.) De våger ikke så mye som antyde komponent-priser, eller totalkostnad for referanseinstallasjoner, med solfangere, tank/VP, borehull, montering og annet arbeide (legge rør til golvvarme?), og hvor mye varme systemet leverer hver uke gjennom året. Når de snakker om en dagtank på 200-400 liter, som neppe bør gå under 50°C og ikke over 80°C, snakker vi om en maksimal energikapasitet på 12 kWt (0,4 kbm × 30°C - vann lagrer røfft regnet 1 kWt pr kbm og grad). Det tar ikke mange dager med tunge høst-skyer før den energien er brukt opp!
Men konseptet er ikke så galt (jeg er nødt til å si det, siden jeg slev har store planer i samme retning). Jeg teknker å bruke solanlegg og VP separat: Solanlegget leverer alene all varme så lenge den klarer det; deretter leverer den til lager som VP tapper fra.
Det virker som at TS tenker seg en jord/vann-til-luft VP. Det skal du vel lete en stund etter, om du vil ha noe i 'husholdnings-størrelse'. Det er vel ikke helt ukjent i næringsbygg med luftbåren varme gjennom ventilasjonsanlegget, men da er vi i et helt annet marked. (Til privatbruk er vel luft-til-vann VP mer utbredt, selv om også det er sjelden å se.) De fleste vil ha støyfriheten, og komforten ved å gå på et lunt golv. Dessuten settes gjerne romtemperaturen ned med flere grader når du har et varmt golv.
Flere røster her på BB er ganske skeptisk til hvor stor andel av varmen du pumper ned i jorda som er mulig å gjenvinnne. Jeg vil ha en stor vanntank (1200+ kWt kapasitet) og bare sende overskudd ned i jorda. Solvarmen går gjennom tre ledd, som alle kan avskjæres: VV-bereder (leverer vamtvann uten bruk av elektrisitet i sommerhalvåret), vannmagasin for VP/golvkretser, og jordkrets (dvs. varmevekler mot jordkretsen som VPen bruker - sirkulasjonspumpa kan kjøres selv om VPen er på sommerferie). VV-bereder avskjæres når beredertemperatur er høy nok, vannmagasin når magasintemperatur når maks, jordkrets når vannmagasin har svært lav temperatur, eller når VP er i drift. Solfangerne får tur-temperatur på nivå med jord-temperaturen, og langt høyere effektivitet enn om tur-temperatur er gitt av retur fra VV-bereder eller vannmagasin (som kan gå opp til 40°C).
Så lenge vannmagasin holder 28-40°C varmes golvkretser direkte, uten bruk av VP - de har en egen varmeveklser i magasinet. Når sola på høsten ikke lenger klarer å både levere VV og holde magasinet over 28°C, startes VP og tar over VV-leveranser, og all solvarme går til å holde magasintemperaturen oppe.
Fordi VPer sjelden liker 'kald' side over 20°C, starter den på høsten med å bruke jordkretsen. Det er også for å best mulig utnytte overskuddsvarme pumpet ned i jorda gjennom sommeren, før den lekker ut til omgivelsene. VP tar også over golvkretsene - men så lenge magasinet holder høyere temperatur enn retur fra golvkretsene, fortsetter disse å gå gjennom magasinet til 'forvarming', slik at VP tar kun det siste løftet. Det vil gradvis kjøle magasin til 20°C; da kobles VP over til magasin som kilde og golvkretsene avskjæres. (Å fortsette å la golvkretser gå via magasinet når VP setter i gang ville kjøle dem ned istedefor å forvarme. Dessuten reduserer det pumpemotstanden å avskjære kretsene.)
All solvarme går til magasinet gjennom høst og vinter, men VP vil hente ut mye energi når vinteren setter inn. Går magasinet ned mot jord-temperatur kan VP kobles over til jordkretsen mens det som er av solvarme får temperaturen opp i magasinet. Utover våren blir magasinet raskt varmt (solenergi er allerede i mars halvdelen av midtsommers). Da kan igjen jordsløyfa kobles inn i solkretsen, slik at jorda blir lun tidlig på våren. Så snart det er nok sol til både å levere VV og holde magasinet over 28°C stabilt, slås VP av for sommeren.
Når jeg er på sommerferie avskjæres både VV-bereder og vannmagasin fra solkretsen: All energi går rett ned i jorda, både for å unngå koking i solfangerne og for å få jorda maksimalt varmet opp før høsten.
Jeg satser på vakumrør-solfangere montert rett mot sør, oppvinklet 60°, for høyest mulig virkningsgrad når jeg 1) trenger varmen, 2) det er noe å hente. 45-50° vinkel gir mer energi totalt, med et stort maksimum midt på sommeren når jeg ikke trenger varme. 70-80° gjør maksimalt ut av november-sola - men da er et så lite å hente at det gevinsten i november er en brøkdel av hva man taper i september-oktober, sammenlignet med 60°.
Hvis ikke huset ditt står på fjell, men på løsmasser, kan det være dyrt å bore energibrønn (pga. nødvendig avstiving). Jeg har 45 meter ned til fjell, så her ville trolig brønnen alene kostet minst hundre KNOK, så det er like aktuelt. På den annen side skal jeg heve plen-nivået med rundt en meter, så det passer fint å legge ut jordkrets før jeg fyller på løsmassene. Hvis du må skave av en meter jord for å få jordkretsen dypt nok ned, må du ha et sted er du kan legge 3-400 kbm masse til side en stund - det blir en anseelig haug
Selv om Free Energy AS lover gull og grønne skoger i besparelser på strømregningen: Det er en illusjon å tro at noe slik har spart seg inn før du blir pensjonist. Men hvis du har pengene i dag, og velger å bruke dem på denne måten, vil du den dagen du blir pensjonist ha et hus som er billig å holde godt og varmt. Dessuten beskytter du deg i stor grad mot ekstreme fimbul-vintre, eller mot byksende energipriser (eller begge deler, som vinteren 2010).
Vil du ha den gevinsten, uavhengighet fra ukontrollerbare faktorer, må du bare stålsette deg: Begynn allerede nå å øve deg foran speilet på å si 'Ja, jeg vet at investeringen aldri vil tjene seg inn!' - du blir nødt til å si det hundrevis av ganger i årene som kommer, så du kan like gjerne øve deg litt på forhånd.