Dersom man vurderer et årlig utbytte på 2500 kWh mot en investering på 40k er det klart at det virker lite lønnsomt ved første øyekast.
Det som ofte er tilfellet er at man skal bygge nytt eller har kommet til et punkt hvor eksisterende varmeanlegg skal rehabiliteres. Da vil ofte merkostnaden for å velge sol ikke utgjøre all verden. Skal man uansett ha f.eks. gulvvarme så vil man trenge en akkumulator, pumper, styring mm. Enkleste og billigste form er vel dobbeltmantlet bereder og 100% el-fyrt anlegg, med de begrensninger i energifleksibilitet dette medfører. Merkostnaden for å velge en mer fleksibel løsning med større akkumulator med flere muligheter, en solfanger med noe ekstra rørføring og pumpe/styring vil koste noe mer, men det er dette tillegget i pris som må vurderes mot det årlige forventede solenergiutbyttet.
Eksempelet over var heller ikke mye å skryte av, det er vel snakk om et relativt lite tappevannsanlegg. Godt dimensjonerte solvarmeanlegg bør gi et årlig utbytte på 6-8000 kWh, og merkostnaden for dette blir kanskje 30-40k.
Signatur
Mvh Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen (ansatt i Aventa AS).
Her er en publikasjon fra NVE so viser noen kart over solinnstråling og litt info ellers hva en kan forvente av et solfanger anlegg. Sånn jeg konkluderer og forstår denne raporten er store anlegg for å bruke til hus oppvarming lite lønnsom da det gir lite energi uansett i den kalde årstiden men et tilskudd som gir mer enn en kan bruke den varme årstiden. Så til forbruksvann med små enheter er det lønnsomt. Enig?
Leste også i en artikkel på vvsaktuelt.no at Solarnor as har en solfanger Noryl plast som ikke tåler varme godt nok. Hvordan er det med andre plast materialer som brukes er de UV stabile og tåler påkjenningene ved temperaturendringer?
Forutsatt at prisene er riktige, er det ikke liv laga for solvarme uten støtte: "Med disse eksemplene kan det se ut som om solvarmeanlegg for private formål må støttes med 22-25 % av investeringskostnadene (tilsvarer 26-32 øre/kWh) for at de skal bli privatøkonomisk lønnsomme." (side 17 i rapporten)
På den annen side har det kanskje skjedd en del det siste året som rapporten ikke har fanget opp.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
I mitt hus vil 15m2 solfangere medføre en ekstrakostnad på 40.000kr, minus støtte fra enova, så 30.000kr. Det gir meg et årlig utbytte på 6000kWh/år ut i fra tilgjengelig sol her jeg bor.
Regner jeg ut i fra strøm, vil det si 6000kr i lavere energikostnader pr år. installerer jeg varmepumpe vil det bli ca 4200kr Det vil da si en nedbetalingstid på 5år i forhold til elektrisitet, eller 7år mot varmepumpe.
Hvis jeg legger til at jeg må låne disse pengene og rente på 5% - skattefordel, vil det si 8år nedbetalingstid mot elektrisitet, eller 11,5 mot VP.
Solfangerene og utstyret rundt har en levetid på minst 30år. Så jeg vil totalt spare mellom 84-150.000kr (worst case - best case scenario)på denne investeringen, og det er uten å ta høyde for økte strømpriser! Dobbler disse seg i snitt de neste 30årene vil resultatet bli mye høyere.
Skjønner ikke at du kan si at dette ikke er en god investering.
Edit: Må legge til at dette er ut i fra mitt energibehov og mine forutsetninger, det er selvsagt ikke likt for alle andre. Men det betyr bare at du må gjøre beregninger for hvert enkelt hus for å finne ut om det vil lønne seg eller ikke.
Det er dimensjonert slik at jeg er mer eller mindre 100% selvforsynt med varme gjennom sommeren. Mindre på vår og høst selvsagt, og ubetydelig på vinteren.
Det er den mest økonomiske måten å gjøre det som jeg kan se.
Skumleste rapporen nå. og den tar jo blandt annet ikke hensyn til at du faktisk får 20% støtte fra enova (sikkert laget før denne støtten kom). En annen ting jeg reagerte på var varmelager til 40.000kr, du kan nok redusere denne med 10.000kr om du sjekker litt priser. og levetid på bare 20år, det var stusselig, og et stykke fra hva jeg finner av forventet levetid.
Det gir meg et årlig utbytte på 6000kWh/år ut i fra tilgjengelig sol her jeg bor.
Men er det på et tidspunkt når du trenger energien? Det er lite å hente om vinteren når du trenger varme.
Du bruker varmtvann hele året, og med mindre du har valgt å bosette deg med sørutsikt mot ett fjell, så har du greit tilskudd av varme i 9 av årets 12 månder. Det er jo ikke akkurat slik at fyringssesongen slutter i midten av mars heller...
I mitt hus vil 15m2 solfangere medføre en ekstrakostnad på 40.000kr, minus støtte fra enova, så 30.000kr. Det gir meg et årlig utbytte på 6000kWh/år ut i fra tilgjengelig sol her jeg bor.
----- Skjønner ikke at du kan si at dette ikke er en god investering.
Ser ut som en god investering. Enova gir 20% i støtte og det blir 8.000, ikke 10.000. Likevel en god investering - forutsatt at du kan få 15 m² solfangere ferdig montert på tak med styringssystem og stor akkumulatortank for 40.000 kroner. Eller regner du litt egeninnsats her?
Hadde jeg hatt et godt isolert hus, hadde jeg valgt solfangere - spesielt til den prisen. NVE ser derimot ikke at dette kan være lønnsomt i følge rapporten.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
For min del er regnestykket litt mer komplisert enn hva jeg har lagt fram. Varmesentralen blir delt på 3 varmekilder, ved, elektrisitet og sol. Jeg får 10000 i støtte, fordi jeg inkluderer varmesentralen i søknaden om tilskudd for solfangere. Men deler vi alt opp blir ekstrakostnaden for sol 30.000kr(med tilskudd).
Var det ikke 25kvm med solfangere?
+40kr pr kwm vannbåren oppvarming
da blir beløpet større en 10 000!!?!?
Edit:
Min feil... så det var bare 5kvm.....
Variotherm Facebook
Det som ofte er tilfellet er at man skal bygge nytt eller har kommet til et punkt hvor eksisterende varmeanlegg skal rehabiliteres. Da vil ofte merkostnaden for å velge sol ikke utgjøre all verden. Skal man uansett ha f.eks. gulvvarme så vil man trenge en akkumulator, pumper, styring mm. Enkleste og billigste form er vel dobbeltmantlet bereder og 100% el-fyrt anlegg, med de begrensninger i energifleksibilitet dette medfører. Merkostnaden for å velge en mer fleksibel løsning med større akkumulator med flere muligheter, en solfanger med noe ekstra rørføring og pumpe/styring vil koste noe mer, men det er dette tillegget i pris som må vurderes mot det årlige forventede solenergiutbyttet.
Eksempelet over var heller ikke mye å skryte av, det er vel snakk om et relativt lite tappevannsanlegg. Godt dimensjonerte solvarmeanlegg bør gi et årlig utbytte på 6-8000 kWh, og merkostnaden for dette blir kanskje 30-40k.
Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen (ansatt i Aventa AS).
Leste også i en artikkel på vvsaktuelt.no at Solarnor as har en solfanger Noryl plast som ikke tåler varme godt nok. Hvordan er det med andre plast materialer som brukes er de UV stabile og tåler påkjenningene ved temperaturendringer?
http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202008/Oppdragsrapport%20A%202008/oppdragsrapportA10_08.pdf
Forutsatt at prisene er riktige, er det ikke liv laga for solvarme uten støtte:
"Med disse eksemplene kan det se ut som om solvarmeanlegg for private formål må støttes med 22-25 % av investeringskostnadene (tilsvarer 26-32 øre/kWh) for at de skal bli privatøkonomisk lønnsomme." (side 17 i rapporten)
På den annen side har det kanskje skjedd en del det siste året som rapporten ikke har fanget opp.
Forklar nærmere!
I mitt hus vil 15m2 solfangere medføre en ekstrakostnad på 40.000kr, minus støtte fra enova, så 30.000kr.
Det gir meg et årlig utbytte på 6000kWh/år ut i fra tilgjengelig sol her jeg bor.
Regner jeg ut i fra strøm, vil det si 6000kr i lavere energikostnader pr år.
installerer jeg varmepumpe vil det bli ca 4200kr
Det vil da si en nedbetalingstid på 5år i forhold til elektrisitet, eller 7år mot varmepumpe.
Hvis jeg legger til at jeg må låne disse pengene og rente på 5% - skattefordel, vil det si 8år nedbetalingstid mot elektrisitet, eller 11,5 mot VP.
Solfangerene og utstyret rundt har en levetid på minst 30år.
Så jeg vil totalt spare mellom 84-150.000kr (worst case - best case scenario)på denne investeringen, og det er uten å ta høyde for økte strømpriser!
Dobbler disse seg i snitt de neste 30årene vil resultatet bli mye høyere.
Skjønner ikke at du kan si at dette ikke er en god investering.
Edit:
Må legge til at dette er ut i fra mitt energibehov og mine forutsetninger, det er selvsagt ikke likt for alle andre.
Men det betyr bare at du må gjøre beregninger for hvert enkelt hus for å finne ut om det vil lønne seg eller ikke.
Mindre på vår og høst selvsagt, og ubetydelig på vinteren.
Det er den mest økonomiske måten å gjøre det som jeg kan se.
Skumleste rapporen nå.
og den tar jo blandt annet ikke hensyn til at du faktisk får 20% støtte fra enova (sikkert laget før denne støtten kom).
En annen ting jeg reagerte på var varmelager til 40.000kr, du kan nok redusere denne med 10.000kr om du sjekker litt priser.
og levetid på bare 20år, det var stusselig, og et stykke fra hva jeg finner av forventet levetid.
Du bruker varmtvann hele året, og med mindre du har valgt å bosette deg med sørutsikt mot ett fjell, så har du greit tilskudd av varme i 9 av årets 12 månder. Det er jo ikke akkurat slik at fyringssesongen slutter i midten av mars heller...
Ser ut som en god investering. Enova gir 20% i støtte og det blir 8.000, ikke 10.000. Likevel en god investering - forutsatt at du kan få 15 m² solfangere ferdig montert på tak med styringssystem og stor akkumulatortank for 40.000 kroner. Eller regner du litt egeninnsats her?
Hadde jeg hatt et godt isolert hus, hadde jeg valgt solfangere - spesielt til den prisen.
NVE ser derimot ikke at dette kan være lønnsomt i følge rapporten.
Varmesentralen blir delt på 3 varmekilder, ved, elektrisitet og sol.
Jeg får 10000 i støtte, fordi jeg inkluderer varmesentralen i søknaden om tilskudd for solfangere.
Men deler vi alt opp blir ekstrakostnaden for sol 30.000kr(med tilskudd).