2,912
29
4
Tilbud på solcelleanlegg
67
Telemark
0
Heisann.
Jeg går å lurer på å investere i solcellepanel på taket. Fikk et tilbud fra leverandør nå på et anlegg på 5,2kwp til en pris på 78000 kr (før støtte fra enova blir trukket ifra.)
Huset er godt plassert i forhold til sola og ut i fra leverandøren sine beregninger kan vi forvente en produksjon på litt over 5000 kWh. Komponentene er som følger:
Inverter fra Tyske STECA, Solceller fra Sunrise el. IBC, Montasjeløsning fra IBC (TopFix 200)
er dette noe som virker helt bak mål å gå for, eller er det noe jeg kan/bør sjekke litt mer på?
Håper noen med litt kunnskap kan hjelpe meg.
Tom
Jeg går å lurer på å investere i solcellepanel på taket. Fikk et tilbud fra leverandør nå på et anlegg på 5,2kwp til en pris på 78000 kr (før støtte fra enova blir trukket ifra.)
Huset er godt plassert i forhold til sola og ut i fra leverandøren sine beregninger kan vi forvente en produksjon på litt over 5000 kWh. Komponentene er som følger:
Inverter fra Tyske STECA, Solceller fra Sunrise el. IBC, Montasjeløsning fra IBC (TopFix 200)
er dette noe som virker helt bak mål å gå for, eller er det noe jeg kan/bør sjekke litt mer på?
Håper noen med litt kunnskap kan hjelpe meg.
Tom
Sist jeg regna på dette var det fortsatt lite lønnsomt, selv om jeg fikk et svært godt tilbud. For å gå minst mulig i minus er du iallfall nødt til å bruke det meste av solkraften selv. Det er en utfordring med 5,2kW peak, hvis effektbehovet er som en normalhusstand. Ved å bruke det meste selv slipper du å betale nettleie og avgifter. Samtidig er det tilsvarende lite lønnsomt å selge tilbake til nettet, da du kun får strømprisen.
Kanskje vurdere et mindre anlegg? Det nyeste er jo microinverteranlegg. Da er det gjerne en liten inverter pr panel, slik at anleggene er mer skalerbare. I tillegg er det fordeler ved forskjeller i innstråling på de ulike panelene.
Se på wee.no tror de har 500W paneler, handler du stort bør du ikke betale mer enn dem.
I "Energi & Varme"-forumet er det de siste par dagene diskutert "Hvor godt forberedt er du ved strømbrudd/ekstrem vær og andre kriser?". Jeg vil ha lys som fungerer selv om strømmen forsvinner. Jeg vil har strøm til å lade mobilen, og drive fiber-modemet. Sikkerheten mot svikt i strømforsyniungen er det ene av to hoved-argumenter for et beskjedent solcelle-anlegg.
Det andre er at med et lavvolt-anlegg kan jeg i langt sterkere grad selv styre lyspunkter, alarmsystemer osv, uten å behøve å konsultere en elektriker, uten de krav som stilles til 230V-anlegg. Ja, det stilles krav til lavvolt-anlegg også, men de er adskillig enklere og mer begrensede, og risikoen for skader er langt lavere med 12V enn med 230V.
Finner jeg etterhvert ut at det er nyttig å ha 12V-drift på mer utstyr, kan jeg senere komme til å utvide med flere paneler og større batteri. Men det vil hele tiden være de funksjonelle sidene (sikkerhet, styring,...) som bestemmer det, ikke håpet om å spare inn investeringen. Det er ikke aktuelt uansett...
(Termiske solfangere regner jeg med at kan svare seg på relativt få år.)
For å vinkle det mest mulig positivt, så kan du altså produsere 5k kwh årlig, og for hver av dem spare ca. 1,- . Det gir en potensiell besparelse på 5000,- . Dette skal betale ned en investering på 78.000,-. Enkel matte sier da 15,6 år nedbetaling. Da er ikke renter tatt med, og ikke en krone til vedlikehold.
Ikke tror jeg du vil få utnyttet alt sammen, og det du selger får du knapt noe igjen for.
Økonomisk tror jeg det er omtrent like greit å kjøpe øl, drikke det opp, og skryte av alle penga man har tjent på pant.
Men, er man litt nerd på sånt, så er det jo kult å ha eget solcelleanlegg, og se hva man kan få ut av det.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
I en del tilfeller, ja, men det kommer an på. Har noen vært uforsiktig med en gravemaskin i gata vår kan strømbruddet være ganske lokalt. Min ISP har opplyst at de har batteribackup som skal holde i minimum tre timer ved alt distribuert utstyr, og for lengre brudd har de portable generatorer som vil bli utplassert.
Utenfor bystrøk kan avstanden til nærmeste basestasjon være mange kilometer, og strømforsyningen praktisk talt uavhengig av støm til abonnentene. Da jeg kjøpte min første GSM-telefon dkket to basestasjoner hele Trondheim! (I dag er det mange hundre.) Om hele østsiden av byen mister strømmen, kan Gråkallen stadig være forsynt!
Også for fiber på landsbygda: Hvis leverandøren finner ut at det er billigere å sette opp én "sentral" konsentrator i bygdesenteret med kilometerlange fibre til hver enkelt gård, framfor å sette opp konsentratorbokser for å betjene kanskje 2-3 kunder hver, går det helt utmerket. En moderne fiber kan gjerne strekkes 50 km uten forsterker/repeater. Et sammenbrudd i mikrokraftverket i den lille grenda med tre gårder betyr da ingenting for den andre enden av fiberen. Eller for basestasjonen.
Dengang Televerket var eneansvarlig for telefoni-tjenester hadde hver eneste sentral gigantiske banker av blybatterier i kjelleren - sentralene måtte minimum være operative i 48 timer uten strøm (og apparatene fikk driftsstrøm gjennomtelefonledningen). Det var først ved kommersialiseringen og hard konkurranse på pris at krav til slike "unødvendige" sikringstiltak bortfalt. Noen leverandører betrakter det likevel som et salgspoeng at de også i dag handterer strømbrudd (til en viss grad).
Men som man sier på nynorsk: YMMV.
Jeg ville egentlig høre om det var noen som hadde kjennskap til komponentene og da også prisen. Jeg anser meg ikke som en strømnerd, så jeg vurderer dette kun hvis det vil være lønnsomt egentlig. Jeg har også luftet hos ett firma med muligheter for å legge solfanger på taket og knytte denne til varmtvannsberederen når den gamle skiftes ut. Her også fikk jeg beskjed om at dette ikke ville være lønnsomt, siden strømprisen var så lav. Så ut ifra hva dere skriver så ser det ut som at pengene blir brukt til andre oppgraderinger i huset..
Hvor mye strøm får du for 78000,-? Det vil aldri svare seg. Du vil mest sansynlig bare får inn noen hundrelapper i året som pluss kunde.
I følge denne rapporten tar det 20år å tjene det inn.
http://www.tu.no/artikler/sa-lang-tid-tar-det-for-et-solcellepanel-tjener-inn-seg-selv/346288
Til sammenligning leste jeg at luft-luft varmepumpe har tilbakbetalingstid på 7-10 år. Den vi hadde kolapset etter 8 år, og vi måtte kjøpe ny. Altså i prinsipp ingen økonomisk gevinst, selv om tilbakebetalingstiden er kort.
Solcellekomponentene du nevner innledningsvis er veldig standard. Helt greit.
Mitt anlegg (se bildet) er på 15,2kWp og produserer over 13.000kWh i året. 68 panelert fordelt på 3 stk. invertere som mater hver sin fase. Total kostnad ble 115.000,- etter fradrag for maks Enova-tilskudd (28.750,-). Altså ca. 7500,- per kWp installert effekt. Over 25 år gir det meg en strømkostnad på rundt 55 øre/kWh fra anlegget med 3% rente (forutsatt at det ikke trengs kostbart vedlikehold).
Ingen av panelene skygger for andre paneler. Huset er relativt høyt så jeg har heller ingen andre skyggekilder på denne tiden av året. På vinteren, med lavere sol, skygger naboens møne for halvparten av anlegget på bryggerhuset (22 paneler) i slengen.
Syd-øst og syd-vest står på forskjellige invertere, nord-øst står på en som også har paneler i syd-vest retning så der er det lite samtidig produksjon.
Ang. handling fra utlandet anbefaler jeg AcoSolar. Lager i USA, sendes til New Jersey og JetCarrier (med båt) derfra er det greieste. De har også monteringsmateriell men dette sendes stort sett fra Kina og må derfor gå med egen forsendelse. Tror derfor det er like greit å kjøpe dette fra solcellespesialisten.no.
Gruppen med 22 paneler SV (inverter nr. 1) består av 2 strenger på 11 paneler. Skygge på ett panel slår derfor ut halvparten av gruppen. Det er denne gruppen som har skyggeproblemer fra naboens møne deler av året.
Gruppen med 20 paneler SØ (inverter nr. 2) består av 2 strenger på 10 paneler og har ingen skyggeproblemer.
Til den 3. inverteren er det koblet 3 grupper av paneler, 2 grupper SV og 1 gruppe NØ. Disse gruppene har bare én streng hver seg, så skygge på ett panel vil slå ut hele strengen (men ikke de to andre strengene). NØ og SV får stort sett aldri sol samtidig. De to SV-strengene får sol samtidig, den ene strengen har aldri skyggeproblemer og den andre kan ha litt vinterstid.
Hvordan regnet du ut kraftprisen?
Jeg tok verdien på investeringen (115k) og regnet på et lån over 25 år med 3% rente. Totalkostnaden ble da 163.600. Regnet så ut forventet produksjon over 25 år med jevn nedgang til 80% restverdieffekt, det er ca. 300.000kWh.
163.300 kroner delt på 300.000kWh er i underkant av 55 øre/kWh.
Hvis du faktisk skal klare å selv utnytte 100% av 15,2kWp når sola er der - midt på dagen, midt på sommeren, ... - uten å også ha en ganske betydelig batteribank, da har du et strømforbruk på årsbasis som ligger godt over gjennomsnitshusholdningen, for å si det forsiktig. Sommerstid bruker min enebolig typisk 13-15 kWt pr. døgn - det ditt anlegg kan produsere på én time. Jeg tar for gitt at 115 KNOK ikke dekker noen gigantsi batteribank (dessuten er det uansett lite realistisk å lagre opp juli-strøm for bruk i desember!)
Kan du angi noen tall for ukeproduksjonen over året, og over ditt totale strømbehov over året? Hvor stor andel av årsbehovet ditt blir faktisk dekket av solpanelene?
En annen side for den som vurderer å ta opp lån for å investere i solanlegg: For 25 år siden var lånerenta på boliglån rundt 14%. Om 25 år kan den være tilbake på et tilsvarende nivå. Totalt tilbakebetalt på lånet vil da bli 410.500 kr - to og en halv gang så mye som med 3% rente. (Begge beløpene regnet uten noen form for etableringsgebyr eller termingebyrer.)
Hvis du tar opp lånet i dag vil totalbeløpet naturiigvis ikke bli så mye, totalt sett: Selv om renten begynner å stige, vil det uansett ta flere år før den er oppe på 14%, og da har du betalt ned noe av beløpet. Men 25 år er lang tid; store endringer kan skje før lånet er helt nedbetalt.
For de som vil finregne på det: Med 14% rente ville du også få en skattereduksjon på 82.700 kr, forutsatt annuitetslån og dagens fradragsregler. Med 3% rente er skattereduksjonen på 13.500.
For å få riktig kapitalkostnad, må man regne det lånet som avdragsfritt i 25 år mener jeg. Dermed blir kapitalkostnaden (=lånekostnaden): 115 000 kr * (1,03)^25 = 241 000 kr.
Og kraftprisen: 241 000 kr / 300 000 kwh = 80 øre/kWh.
Avdragsfritt? Hvorfor det? Med min beregning avskriver jeg jo hele anlegget på 25 år. 163.300,- er den summen jeg ville betalt over 25 år, om jeg lånte alle pengene ved å øke huslånet tilsvarende.
All produksjon etter 25 år er i praksis gratis kraft, så lenge det ikke trengs vedlikehold.
En høyst underlig måte å regne kapitalkost på som jeg aldri har sett før!
Med "avdragsfritt lån" menes at du bare betaler rentene - her: 3% av 115.000 = 3450 kr/år, eller 86.250 kr på 25 år. Etter den avdragsfrie perioden er det mange alternativer: Du kan f.eks. betale tilbake lånet umiddelbart, i én jafs. Har du gjennom de 25 årene satt inn 384 kr/mnd på en 1,5% 'høyrente'-konto, utgjør innskuddet 115.200 kr. Men i tillegg har du fått drøyt 19.000 i renter, som du har betalt rundt 5.300 kr i skatt på, så du har netto rentegevinst på 13.707 - eller for lånet og høyrentekontoen slått sammen: En rentekostnad på 72.550 kr totalt.
Med et 3% annunitetslån må du betale 544 kr/mnd (gebyrer etc. holdt utenfor). Brutto renter som du betaler på 25 år er 48.200 kr, men du får redusert skatten med 13.500 kr, og lånet har kostet deg 34.700 kr i netto renteutgifter.
Så du kommer adskillig bedre ut med et annunitetslån enn med et lån som er avdragsfritt i 25 år.
(De som tar imot tilbud om boliglån med lang avdragsfri periode - og en periode var det svært mange som gjorde det! - kan umulig ha tatt seg bryet med å sette opp et regneark for å se hva det koster på lang sikt!)
Ellers takk for teknisk beskrivelse,det viser viktige aspekter rundt dette med skygge/retning på panel.
Ja, jeg mener det. Alternativt kan en tenke at en setter 115 000kr i banken til 3% rente, det blir 241 000kr om 25 år. Det er dette du ville sittet igjen med hvis du IKKE investerte i PV - dermed er det kostnaden for anlegget etter mitt hode.
Jeg er ikke økonom, og jeg kan absolutt ta feil. Men jeg bladde i en masteroppgave om energipris fra PV for ikke så lenge siden, og der mener jeg man brukte samme prinsippet.
Nei, det blir feil da du ikke har regnet med prisstigningen. Renter på innskudd pr. nå er så lave at penger i banken typisk blir mindre verdt hvert år som går. Det kan dog selvsagt endre seg igjen.
På et lån betaler man derimot med penger som stadig blir mindre verdt, samtidig som prisstigningen også gjør strøm dyrere. Det virker i motsatt retning.
Alternativ bruk av pengene for vår del var nok annen oppussing og/eller mer reising. Vanskelig å regne nedbetaling på det