Smeltepunktet på kobber er 1.085C så noe tradisjonell lodding kan du bare glemme. Du kan oppnå de temperaturene med gass, men da har du den ulempen at du får trykk mot stedet som skal varmes opp og de kan blåse det flytende kobberet vekk. Om det vil fungere som flussmiddel og tradisjonell lodding vet jeg ikke.

TIG sveis vil fungere, dersom dette er kobber. det står at den er kobberfarget. noe som sannsynligvis betyr at den er plettert med kobber og da sikkert lagd i noe annet billig materiale under

Pærer varer ikke evig, selv ikke LED-pærer. Skal man lodde/sveise hver gang det er pærebytte?

Sikker på at det er kobber og ikke plast eller annet metall med kobber-plett.
Så, hva med lim?
Tynt snitt og en klatt med lim i skjøten?
Mindre jobb ved kommende pærebytte 

Hva slags pærer har du siden de ikke passer inn?

Jeg har liggende pærer som det ikke ville vært mulig å få inn gjennom gitteret: Kulerunde, på størrelse med en stor Jaffa-appelsin (og med ruglete overflate som en appelsin). Det er riktignok gamle glødelampe-typer, og selv om de var dyre, var det på ingen måte dyrere enn denne lampen. Men jeg blir mer overrasket over prisen enn over størrelsen.

Jeg har forøvrig et annet problem med moderne lyspærer: Jeg får dem ikke inn i sokkelen - ikke dypt nok inn! Det er snakk om 60 år gamle armaturer, slett ikke dekorative, bare effektive: En hvit, halvkuleformet kuppel. Hylsen som du skrur pæren inn i er så lang/dyp at halsen på pæra går et stykke ned i hylsa. Alt jeg har kommet over av sparepærer, LED-pærer eller what-have-you-pærer har tykkere hals enn de gamle glødelampene, eller noen form for utkraving. De går ikke ned i hylsa, og defor kommer de ikke langt nok inn til å få kontakt i bunnen. Jeg hadde flere slike armaturer i huset; nå står det bare en igjen, oppunder takutstikket foran garasjen, så der må jeg bruke det jeg har igjen av glødelamper. Også denne siste skal ned ganske snart, så glødelampe-lageret er stort nok.