Gammel, men fantastisk tråd. Takk for delt læring. Ønsker å gjøre det samme, og er i planleggingsfasen. Til info er varmekapasitet på 50% glykol-vann 3,3kJ/(C*kg), vs. Ca. 4,2 for vann ved 4C. Dermed må flow økes med ca. 22% for samme kjøleeffekt. Men så slipper man kjøre pumpen om vinteren for å sikre at den ikke fryser, så da kan sparer man litt inn igjen der kanskje?! På en annen side, gjør det noe om deler av rørene fryser om vinteren, så lenge selve konvektoren holder varmen?
Mtp. valg av varmeveksler så bør man her se på effekt vs delta T som er oppgitt på veksleren. Det er som regel oppgitt watt for flere delta T, så kan man interpolert i mellom(ca riktig). Tenker at watt på veksler må/bør være høyere enn watt på konvektor ved samme delta T.
Har trådstarter erfart om brønnen faktisk akkumuleres noe av varmen som legges igjen om sommeren? Hyss har jo nå kommet med et system med solfangere som visstnok dirigerer overskytende varme til brønnen for å holde den varm til senere? Blir vel som å pisse i havet, regner jeg med. http://www.free-energy.com/varmepumpe-1
Jeg vil nok sirkulerer glykol/brine direkte, legger i første omgang kun opp trekkerør slik at isolerte kobberrør kan trekkes siden. Men jeg lurer litt på hvordan dere regulerer temperaturen på sløyfen? Slik jeg ser det er det flere muligheter:
Man kan ha en sirkulasjonspumpe med ekstern temperaturføler som regulerer for at temperaturen blir som ønsket, man bør da stoppe pumpen når det ikke er kjølebehov.
Man kan ha en shunt som gir ut en satt temperatur, denne må vel da monteres før sirkulasjonspumpen?
Også lurer jeg på hvilken temperatur man kjører inn til viftekonvektorer eller kjølebatteriene, det er vel uheldig å ha for lav temperatur med tanke på kondens, og har man for høy blir effektivitetet lav.
Jeg vil nok sirkulerer glykol/brine direkte, legger i første omgang kun opp trekkerør slik at isolerte kobberrør kan trekkes siden. Men jeg lurer litt på hvordan dere regulerer temperaturen på sløyfen? Slik jeg ser det er det flere muligheter:
Man kan ha en sirkulasjonspumpe med ekstern temperaturføler som regulerer for at temperaturen blir som ønsket, man bør da stoppe pumpen når det ikke er kjølebehov.
Man kan ha en shunt som gir ut en satt temperatur, denne må vel da monteres før sirkulasjonspumpen?
Også lurer jeg på hvilken temperatur man kjører inn til viftekonvektorer eller kjølebatteriene, det er vel uheldig å ha for lav temperatur med tanke på kondens, og har man for høy blir effektivitetet lav.
Jeg har 4 viftekonvektorer i mitt system. Hver sløyfe er styrt av en termostat i rommet. Når kjøling behøves åpner en motorventil på egenbygd samlestokk i teknisk rom sirkulasjon til sløyfa i det aktuelle rommet. Alle motorventilene har hjelpekontakt, så sirkulasjonspumpa starter når minst én av motorventilene står helt åpen.
Motorventilen åpner bare når både termostat ber om det samt at viftekonvektor i rommet er påslått.
Jeg kjører brine direkte ut, ingen varmeveksler eller shunting. Får turtemperatur på 11-12 grader ved jevn gange, da holder luft ut fra viftekonvektor ca. 14 grader.
Jeg bruker samme termostater til kjøling og varme (radiatorer), jeg har brukt et smart-rele for å styre dette og sette termostatene i kjølemodus når viftekonvektor er påslått.
Ved å sirkulere brine til konvektorer, må jeg ha trykk satt system, det er ikke anlegget mitt beregnet til. Og siden v/v pumpa står lavere enn forbrukerne, bruker jeg varmeveksler. Sjekket idag temp ut fra varmeveksler 12 grader når viftekonvektoren går på soverommet. Dvs 7-8 inn og 12 ut.
Skal sette en ekstra varmeveksler på kjøling siden for å få opp virkningsgraden. Da blir det 3 soverom og takkjøling i 2 etasje.
Ved å sirkulere brine til konvektorer, må jeg ha trykk satt system, det er ikke anlegget mitt beregnet til. Og siden v/v pumpa står lavere enn forbrukerne, bruker jeg varmeveksler. Sjekket idag temp ut fra varmeveksler 12 grader når viftekonvektoren går på soverommet. Dvs 7-8 inn og 12 ut.
Skal sette en ekstra varmeveksler på kjøling siden for å få opp virkningsgraden. Da blir det 3 soverom og takkjøling i 2 etasje.
Hva er det som ikke tåler trykksetting med 0,5-1 bar? Jeg hadde også system med åpne ekspansjon, men det var null problem å bygge om til trykksatt. Det er jo bare snakk om en avlufter, ekspansjonskar og påfyllingsventil. Det kostet meg ikke mange kronene.
Jeg har ikke trykksatt min brine. Men siden brønnhode er over varmepumpen har jeg montert nivåtanken i andre ettasje. Ønsker ikke viftekonvektor eller radiator så jeg heller på å kunne kjøle med ventilassjonsanlegget. Jeg vet det ikke anbefalles grunnet luftmengder i bolighus men vil forsøke å automatisere ventilasjon også når det kommer slik at man kan øke luftmengden når det er behov for kjøling. Kjølebehovet er først og fremst stue/kjøkken og to soverom. Ingen av disse rommene har i dag ventilasjon så håper kjølebehovet blir mindre når dette kommer på plass.
Ser da for meg å legge kobberør opp til kaldtloftet (isolert selvsagt), kjølebatteri på tilluftkanal til disse 3 rommene og ventil som styrer det hele. Hadde sikkert vert en fordel å ha temperaturføler i tilluftkanalen etter kjølebatteriet. Sirkulasjonspumpen kunne styrt etter temperatur like før fordelingspunktet, eventuellt bare med fast trykk.
Er jo ikke rare trykket uansett det er snakk om for å få sirkulasjon.
Har du tenkt på noen leverandør av ventilasjon / kjøling? Jeg er så og si i samme båt og vurderer å installere ventilasjon og kjøling for soverommene nå. Jeg har sett litt, og synes utvalget er ganske begrenset, og løsningene er relativt dyre og designet slik at ventilasjonsaggregatet styrer kjølingen. Jeg ser for meg at det måtte være enklere å bare ha en varmeveksler til å kjøle (eller varme) luften mellom ventilasjonsaggregat og ventiler og styre kjøleeffekten med en vanlig mekanisk termostat.
Har også sett at uponor reklamerer med at deres gulvvarmeløsning kan brukes til kjøling, men finner lite konkret info om det. Tror det kan være veldig god kombinasjon med kjøling av ventilasjon. Når man får sol inn i et rom så er det ikke sollyset i seg selv som varmer, varmen kommer når sollyset treffer overflater og blir absorbert. Hvis gulvet da kjøles så vil varmen fra sollys som treffer gulvet i større grad fanges opp av kjølingen og begrenser dermed oppvarmingen av rommet.
Vel jeg har vel landet på Systemair VSR 500, tenkte å bestille før Enova redusere sin støtte. Aggregatet kan med tilleggsustyr regulere på trykk og er mer fleksibel på intigrering via modbus enn eksempelvis Flexit. Jeg skal ha loftsmontert aggregat så det må gå opp loftstrappen. Siden rommene har forskjellige kjøle og varmebehov tenker jeg at kjøling og oppvarming bør skje på grenrørene istedet for hovedrøret. Akkurat hvordan dette skal styres får jeg komme tilbake til, det blir nok styrt via knx tenker jeg.
Jeg har i dag solskjerm på vinduer mot vest, få vinduer mot sør. Dette er veldig effektivt og anbefalles. Jeg håper soverommene blir kjøligere i dag bare ved å få på plass ventilasjon, men jeg vurderer å kjøpe inn noen kjølebatterier i samme rennet slik at Enova kan få dekke litt av de.
Til info er varmekapasitet på 50% glykol-vann 3,3kJ/(C*kg), vs. Ca. 4,2 for vann ved 4C. Dermed må flow økes med ca. 22% for samme kjøleeffekt.
Men så slipper man kjøre pumpen om vinteren for å sikre at den ikke fryser, så da kan sparer man litt inn igjen der kanskje?! På en annen side, gjør det noe om deler av rørene fryser om vinteren, så lenge selve konvektoren holder varmen?
Mtp. valg av varmeveksler så bør man her se på effekt vs delta T som er oppgitt på veksleren. Det er som regel oppgitt watt for flere delta T, så kan man interpolert i mellom(ca riktig).
Tenker at watt på veksler må/bør være høyere enn watt på konvektor ved samme delta T.
Har trådstarter erfart om brønnen faktisk akkumuleres noe av varmen som legges igjen om sommeren? Hyss har jo nå kommet med et system med solfangere som visstnok dirigerer overskytende varme til brønnen for å holde den varm til senere? Blir vel som å pisse i havet, regner jeg med.
http://www.free-energy.com/varmepumpe-1
Også lurer jeg på hvilken temperatur man kjører inn til viftekonvektorer eller kjølebatteriene, det er vel uheldig å ha for lav temperatur med tanke på kondens, og har man for høy blir effektivitetet lav.
Jeg har 4 viftekonvektorer i mitt system. Hver sløyfe er styrt av en termostat i rommet. Når kjøling behøves åpner en motorventil på egenbygd samlestokk i teknisk rom sirkulasjon til sløyfa i det aktuelle rommet. Alle motorventilene har hjelpekontakt, så sirkulasjonspumpa starter når minst én av motorventilene står helt åpen.
Motorventilen åpner bare når både termostat ber om det samt at viftekonvektor i rommet er påslått.
Jeg kjører brine direkte ut, ingen varmeveksler eller shunting. Får turtemperatur på 11-12 grader ved jevn gange, da holder luft ut fra viftekonvektor ca. 14 grader.
Jeg bruker samme termostater til kjøling og varme (radiatorer), jeg har brukt et smart-rele for å styre dette og sette termostatene i kjølemodus når viftekonvektor er påslått.
Sjekket idag temp ut fra varmeveksler 12 grader når viftekonvektoren går på soverommet. Dvs 7-8 inn og 12 ut.
Skal sette en ekstra varmeveksler på kjøling siden for å få opp virkningsgraden. Da blir det 3 soverom og takkjøling i 2 etasje.
Hva er det som ikke tåler trykksetting med 0,5-1 bar? Jeg hadde også system med åpne ekspansjon, men det var null problem å bygge om til trykksatt. Det er jo bare snakk om en avlufter, ekspansjonskar og påfyllingsventil. Det kostet meg ikke mange kronene.
Ser da for meg å legge kobberør opp til kaldtloftet (isolert selvsagt), kjølebatteri på tilluftkanal til disse 3 rommene og ventil som styrer det hele. Hadde sikkert vert en fordel å ha temperaturføler i tilluftkanalen etter kjølebatteriet. Sirkulasjonspumpen kunne styrt etter temperatur like før fordelingspunktet, eventuellt bare med fast trykk.
Er jo ikke rare trykket uansett det er snakk om for å få sirkulasjon.
Har også sett at uponor reklamerer med at deres gulvvarmeløsning kan brukes til kjøling, men finner lite konkret info om det. Tror det kan være veldig god kombinasjon med kjøling av ventilasjon. Når man får sol inn i et rom så er det ikke sollyset i seg selv som varmer, varmen kommer når sollyset treffer overflater og blir absorbert. Hvis gulvet da kjøles så vil varmen fra sollys som treffer gulvet i større grad fanges opp av kjølingen og begrenser dermed oppvarmingen av rommet.
Siden rommene har forskjellige kjøle og varmebehov tenker jeg at kjøling og oppvarming bør skje på grenrørene istedet for hovedrøret. Akkurat hvordan dette skal styres får jeg komme tilbake til, det blir nok styrt via knx tenker jeg.
Jeg har i dag solskjerm på vinduer mot vest, få vinduer mot sør. Dette er veldig effektivt og anbefalles. Jeg håper soverommene blir kjøligere i dag bare ved å få på plass ventilasjon, men jeg vurderer å kjøpe inn noen kjølebatterier i samme rennet slik at Enova kan få dekke litt av de.