Det springende punkt er hvorvidt det har eksistert en tank før denne ble lagt ned. Gjelder dette en enebolig?

Det første du må finne ut av, er hvor gammelt huset er.

Hvis det er ønske om å koble ut septiktank er det en relativt lett prosess.  Hvis den aldri har vært tømt så fungerer den ikke slik som tenkt heller, f.eks. stort fall ned i tanken.  Tømme tank, fylle opp og koble igjennom og støpe et lokk mot stakeluke i denne.
Pass på at de som skal tømme bare har tilgang til en høytrykksbil hvis den skulle være hardt sedimentert så de ikke klarer å suge opp uten noe hjelp til å løse det opp.  
Et firma med VA sertifikat kan gjøre oppgaven.  

Men kobles ut en fungerende septik bør en ha TV inspeksjon av ledningen videre for å være sikker på at den vil fungere hvis ting kan kobles ut. 

Jeg oppfatter trådstarter dithen at han lurer på gangen i en eventuell godkjenning av denne tanken. Men det er mulig jeg misforstår?

Dreier det seg om et komplett privat avløpsanlegg med septiktank og eventuelt infiltrasjonsgrøfter eller er det koblet opp mot offentlig avløp?

Svaret er uansett helt avhengig av hvem som er kommunens saksbehandler, de kan ha veldig forskjellig tolkning av reglene.

Hvis det er et privat anlegg og du har veldig flaks kan du kanske få noen til å prosjektere og gå god for funksjonen til den eksisterende løsningen. Men da skal du ha flaks både med kommunen og prosjekterende, det er relativt vanlig at de vil ha bilder av rør, grøfter og annet mens det blir bygd.

Det kommer an på historikken. Forurensningsloven ble iverksatt først på 70-tallet(har ikke tilgang til arkivet mitt nå). Før den tid var det ikke krav om utslippstillatelse. Anlegg etablert før ikrafftreden av forurensningsloven er fremdeles lovlige i dag (forurensningsforskriften § 12-16). Videre kan anlegget ha fått utslippstillatelse etter forurensningsloven etter ikrafttreden. En slik utslippstilatelse forsvinner ikke selv om anlegget blir rehabilitert, kun hvis utslippet økes vesentlig (forurensingsforskriften § 12-3)

Vi er i samme prosess. Kun et autorisert firma kan søke om evt utslippstillatelse og det er ikke garantert at du får ja. Koster ca 30-40.000 bare å søke, pluss ny tank, infiltrasjon etc i tillegg. Sikkert 200.000 totalt.

Og flere kommuner er veldig vanskelige.

Hvis du ikke har utstyr eller kunnskap til å etabler et slikt anlegg selv, blir fort kostnadene i den størrelsesorden du beskriver. Men det er ikke noe i lovverket som tilsier at det kun er et foretak som kan søke om utslippstillatelse. Det er heller ingen ting i veien for at eier av boligen bygger renseanlegget selv, bestemmelsene om selvbyggeransvar kommer også til anvendelse for etablering av avløpsløsninger i tiltaksklasse 1.

Men bestemmelsen i byggesaksforskriftens § 6-8 gir kommunen en skjønnsmessig hjemmel for å gi selvbyggeransvar, så kommunen kan velge å ikke tildele ansvar som selvbygger. Dette gjelder uansett om det søkes om renseanlegg eller bygging av garasje.

Det varierer som sagt mye fra kommune til kommune og fra saksbehandler til saksbehandler hvor strengt reglene tolkes. Men selvbyggeransvar for septikanlegg kan vanlige folk bare glemme å søke om i alle kommuner rundt her jeg bor. Man må ha rørlegger eller entreprenør med ADK-sertifisering for utføringen og i tillegg et autorisert firma som prosjekterer anlegget.

Ellers er det vanskelig å si noe generelt om godkjenning av anlegg, en kommune kan godta en type løsning mens nabokommunen setter seg helt på bakbeina.

Det varierer helt klart noe fra kommune til kommune. Men selvbyggeransvar er ikke noe som kommunen kan praktisere seg bort fra, det er nedfelt i plan- og bygningslovens § 23-8. En søknad om ansvarsrett som selvbygger skal tas opp til behandling, men kommunen kan avslå den hvis kommunen mener søker ikke har tilstrekkelig kompetanse. Det er da også verdt å merke seg at kravet til kompetanse kan oppfylles ved bruk av kompetent medhjelper, og/eller ved å bruke innleid foretak.

Byggesaksforskriftens bestemmelser om ansvar i byggesaker sier klart at ansvarsrett som selvbygger kan tildeles også for avløpsløsninger i tiltaksklasse 1 på egen bolig eller fritidsbolig, for funksjonene SØK, PRO og UTF. Det er altså ikke et forskriftsfestet krav til ADK eller autorisasjon for avløpsanlegg i tiltaksklasse 1 på egen bolig. ADK er først og fremst et krav ved utførelse på offentlige anlegg, herunder stikkledninger til disse. Kommunen kan stille vilkår om ADK også for separate avløpsanlegg, men kravet kan oppfylles ved å vise til en medjelper som har godkjenningen evt innleie av et firma med ADK. Et eventuelt krav til ADK fra kommunen er altså ikke nedfelt i lov eller forskrift, men er basert på skjønn hos saksbehandler.

Prosjektering av et avløpsanlegg, mer spesifikt slamavskiller og infiltrasjon, krever enten kompetanse innenfor denne typen løsninger eller at det velges ferdigprosjekterte løsninger. Leverandører av slamavskillere leverer dokumentasjon på renseeffekt og hydraulisk kapasitet, og blant annet Nibio har veiledere som dokumenterer oppfyllelse av krav til kapasitet og utførelse for infiltrasjonsgrøft.

Den eneste funksjon det ikke kan gis ansvarsrett som selvbygger for, er KTR. Og avløpsanlegg i tiltaksklasse 1 er ikke kontrollpliktig.

Om den aldri er blitt tømt så er den nok kortsluttet. Dvs at TS er koblet på det offentlige. Er boligen så gammel at det er septik og den aldri har blitt tømt så burde driten rent over for lengst.