Kondensproblem øker vel i takt med økt isolasjonsmengde?
Virker snodig at du lekter ned taket for mer isolasjon hvis planen er å bytte tak likevel. Da ville jeg latt innsiden beholde høyden, og lekta opp ved takbytte.
Du har helt rett i at kondensproblematikken øker i takt med økt isolasjonsmengde, dog er denne problematikken minimal.
Se vedlagt Sintef prosjektrapport 53 "Høyisolerte konstruksjoner og fukt".
"Beregningene viste en økning i RF ved vindsperresjiktet som en følge av at økte isolasjonstykkelser gir kaldere ytre del. Dette medfører en økning i muggvekstrisikoen ved vindsperra. Den største RF-økningen og de største RF-nivåene inntreffer imidlertid om vinteren, når temperaturen ved vindsperra er så lav at risikoen for muggvekst er liten. Beregningene viste ca 3%-poeng økning i RF om vinteren ved en økning i isolasjonstykkelsen fra 150 til 400 mm. Om sommeren er generelt RF-økningen svært liten, samtidig med at selve RF-nivået ligger lavere enn om vinteren. Det betyr at den perioden som kan være risikofylt for muggvekst er en kort periode om våren og om høsten. Selv om risikoen for muggvekst altså øker noe pga økt isolasjonstykkelse – er temperaturen ved vindsperresjiktet på vår og høstparten likevel såpass lav (ikke over 10 °C) at risikoen aldri kan bli spesielt høy.
Vi fant også at andre parametre har vel så mye betydning for RF-nivået og muggvekstrisikoen som kaldere ytre del pga økte isolasjonstykkelser. Dette samsvarer med konklusjoner i (Uvsløkk og Gustavsen, 2006). Faktorer som er mer viktige enn økte isolasjonstykkelser er for eksempel vindsperras og dampsperras vanndampmotstand samt inneluftas luftfuktighet. Uvsløkk (2007) presiserer at ved å velge vindsperre med lav dampmotstand (for eksempel Sd < 0,1 m), reduseres faren for muggvekst så mye at den økningen i muggvekstrisiko man får ved å øke veggtykkelsen, blir liten i sammenligning."
Konklusjonen her er at parametre på dampmotstand/damsperr og RF på inneluft er viktigere faktorer enn isolasjonstykkelse m.t.p. groforhold for muggsopp. Installering av ballansert ventilasjon vil gi tørrere inneluft, samt ny 0,2mm dampsperr vil være betydelig bedre enn den som var fra byggeår. Dette har jeg diskutert med byggmester, og vi er enige om det ikke er noe risiko her.
Når det gjelder utlekting av takbjelker ville vi uansett krysslekte/utlekte 5cm for å få 60cm C/C. De ekstra 5cm vi mister i takhøyde ved forsterking av takbjelker (har nevnt grunnen til dette i en av bildepostene) har vi vurdert som ikke problematisk da vi alikevel planlegger takhøyden helt opp til mønet. Personlig var det også ønskelig å bedrive isolering innefra og bli ferdig med dette fremfor å utsette det til takbyttet.
Forskjellige sjeler tar forskjellige valg, til syvende og sist ender vi sansynligvis opp samme sted alikevel
Hva har du planer om å gjøre her? Hvorfor har kuttet dragerne? Skal du gips og ha tak hele veien opp?
Hei.
Som nevnt i posten du hentet bildet fra skal vi heve taket i deler av påbygget 25cm :) De siste bildene i min siste "bilde post" (se bort fra tegningene) viser hvordan det blir.
Signatur
Bolig fra 1961 skal totalrenoveres. Kledning, isolasjon, vinduer, vannbåren varme, balansert ventilasjon, gulv, tak og vegger.
Imponerende fremgang og prosjekt!! særlig hvis budsjettet holder. Lurer bare på en ting; "krypkjelleret" er jo nesten bare et luftespalt, men det jeg nå vet om krypkjellere, så hadde ikke jeg brukt energi på å kappe panel, lekte inn asfaltplater og vindduk, det er rett så mye pirkeareid. Min løsning hadde vært å grave(hvis nødvenndig) og fylle med drenerende masse , 20cm isopor/xps og støpt plate med rør. Hva er dine tanker om det???
Imponerende fremgang og prosjekt!! særlig hvis budsjettet holder. Lurer bare på en ting; "krypkjelleret" er jo nesten bare et luftespalt, men det jeg nå vet om krypkjellere, så hadde ikke jeg brukt energi på å kappe panel, lekte inn asfaltplater og vindduk, det er rett så mye pirkeareid. Min løsning hadde vært å grave(hvis nødvenndig) og fylle med drenerende masse , 20cm isopor/xps og støpt plate med rør. Hva er dine tanker om det???
MVH Sakke
Takk :)
Enig i at din løsning hadde spart oss for en del tid og jobb (2-3 uker), men da forsvinner hele poenget med nattsenking pga. responstid. Du finner mye info om dette på forumet her.
Ved rehabilitering er man til tider "nødt" å velge noen enkle løsninger, for å veie opp for disse gjennomføres andre løsninger 110% for å bygge mest mulig opp til dagens standard.
Signatur
Bolig fra 1961 skal totalrenoveres. Kledning, isolasjon, vinduer, vannbåren varme, balansert ventilasjon, gulv, tak og vegger.
Hei! Det er vel diskutert hvor mye verdt nattsenking er i en bolig med "moderne" isolasjonsstandard. Energigevinsten er differensen i varmetapet ut av huset mellom normaltemp og senkt temp den tiden det gjelder , si delta T på 4 C (21 til 17grader) i 8 timer. Det var noen som hadde beregnet på det og det er jammen meg ikke mange W som forsvinner ved 20C jamfort med 17C hvis huset er godt isolert. Men for all del, skjønner argumentet. Men har ikke sett ulemper med nedstøpte rør i de hus som jeg vet om. Jeg har gjort noe av det samme i mitt hus, dog har det tatt MYYE lenger tid og er ikke ferdig enda, budsjettet har også sprekt til de grader :(
Hei! Det er vel diskutert hvor mye verdt nattsenking er i en bolig med "moderne" isolasjonsstandard. Energigevinsten er differensen i varmetapet ut av huset mellom normaltemp og senkt temp den tiden det gjelder , si delta T på 4 C (21 til 17grader) i 8 timer. Det var noen som hadde beregnet på det og det er jammen meg ikke mange W som forsvinner ved 20C jamfort med 17C hvis huset er godt isolert.
Jeg tenkte det kunne være greit å ha en viss følelse for hvor stor effekten er, ikke for å regne noe nøyaktig men for å få en viss peiling.
La oss anta et hus på 100 kvm. Hvis det er kvadratisk har det 40 løpemeter vegg, men de fleste hus er ikke kvadratiske, så la oss si 60. Det kan være ulike høyder på utvendig vegg, men la oss si 3 meter bare for å ha et tall å starte med. Huset mitt er bygget i henhold til TEK 97, som hadde krav til U-verdi på 0.22 W / grd * kvm. La oss betrakte denne verdien som gjennomsnitt over hele veggen, inkl dører og vinduer. Du foreslår 4 grader temperatursenking, i 8 timer. La oss anta at fyringssesongen er slik at man kan nattesenke temperaturen og spare penger på det i 200 dager i året. La oss gjette på en kWh-pris på gjennomsnittlig 50 øre.
Da får man for varmetap gjennom vegger. Veggflate = Vegglengde * vegghøyde = 180 kvm. Varmetapseffekt = U-verdi * tempdiff * veggflate = 0.22 * 4 * 180 = 158 W Tapt energi pr døgn = varmetapseffekt * tid = 158 * 8 = 1 264 Wh = 1.3 kWh Årlig tapt energi = 1.3 * 200 = 260 kWh Årlig utgift = 260 * 0.50 = 130 kr.
(Ja, man kunne ganget sammen hele skiten med en gang, men det var interessant å se mellomresultatene.)
Så kommer i tillegg tapene gjennom tak, gulv og ventilasjon. Tipper de typisk vil være noe mindre. Nå er det nok regning på usikre størrelser, så vi tar en kjapp en og hopper rett videre:
Konklusjon: Nattesenking av temperaturen i et hus bygget etter forskriftene som gjaldt for noen år siden sparer noen hundrelapper i året.
Man sparer selvsagt mer for hus som er dårligere isolert, som er større, som har større overflate i forhold til gulvareal, som har et mindre effektivt ventilasjonssystem, hvor man bruker mer ekstrem nattesenking, osv.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Da jeg kom hjem fra offshorejobb ventet gravemaskinen på meg. Store gutters drøm :D
Montert trillebår fra Biltema.
Fjernet skiferheller.
Fjernet masse fra kledning ++ Planen er å skjøte på garasjen (som ligger et nivå lavere enn huset) for å lage sykkelbod e.l. Dette bør gjøres før bygging av terasse. Huset er bygd på fjell så her må de meisling til, spent på fjellkvaliteten.
Signatur
Bolig fra 1961 skal totalrenoveres. Kledning, isolasjon, vinduer, vannbåren varme, balansert ventilasjon, gulv, tak og vegger.
Det ser ut som det går unna, hvis dere har fått gjort alt dette på den korte tiden fra kjøp.
Den garasjen var en pussig sak. Her må vel noen ha sovet i timen? Gjerne både arkitekt og den i kommunen som har godkjent. Et slikt stilbrudd er vel ikke ofte man ser. Huset ellers har jo en grei og ensartet stil, mens tilbygget ser ut som noe man fikk gratis mot henting på finn og bare klinte på utenpå. Har du planer om å gjøre noe med takkonstruksjonen og vinduet for å få det til å likne mer på resten av huset?
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Du har helt rett i at kondensproblematikken øker i takt med økt isolasjonsmengde, dog er denne problematikken minimal.
Se vedlagt Sintef prosjektrapport 53 "Høyisolerte konstruksjoner og fukt".
"Beregningene viste en økning i RF ved vindsperresjiktet som en følge av at økte isolasjonstykkelser gir kaldere ytre del. Dette medfører en økning i muggvekstrisikoen ved vindsperra. Den største RF-økningen og de største RF-nivåene inntreffer imidlertid om vinteren, når temperaturen ved vindsperra er så lav at risikoen for muggvekst er liten. Beregningene viste ca 3%-poeng økning i RF om vinteren ved en økning i isolasjonstykkelsen fra 150 til 400 mm. Om sommeren er generelt RF-økningen svært liten, samtidig med at selve RF-nivået ligger lavere enn om vinteren. Det betyr at den perioden som kan være risikofylt for muggvekst er en kort periode om våren og om høsten. Selv om risikoen for muggvekst altså øker noe pga økt isolasjonstykkelse – er temperaturen ved vindsperresjiktet på vår og høstparten likevel såpass lav (ikke over 10 °C) at risikoen aldri kan bli spesielt høy.
Vi fant også at andre parametre har vel så mye betydning for RF-nivået og muggvekstrisikoen som kaldere ytre del pga økte isolasjonstykkelser. Dette samsvarer med konklusjoner i (Uvsløkk og Gustavsen, 2006). Faktorer som er mer viktige enn økte isolasjonstykkelser er for eksempel vindsperras og dampsperras vanndampmotstand samt inneluftas luftfuktighet. Uvsløkk (2007) presiserer at ved å velge vindsperre med lav dampmotstand (for eksempel Sd < 0,1 m), reduseres faren for muggvekst så mye at den økningen i muggvekstrisiko man får ved å øke veggtykkelsen, blir liten i sammenligning."
Konklusjonen her er at parametre på dampmotstand/damsperr og RF på inneluft er viktigere faktorer enn isolasjonstykkelse m.t.p. groforhold for muggsopp. Installering av ballansert ventilasjon vil gi tørrere inneluft, samt ny 0,2mm dampsperr vil være betydelig bedre enn den som var fra byggeår.
Dette har jeg diskutert med byggmester, og vi er enige om det ikke er noe risiko her.
Når det gjelder utlekting av takbjelker ville vi uansett krysslekte/utlekte 5cm for å få 60cm C/C. De ekstra 5cm vi mister i takhøyde ved forsterking av takbjelker (har nevnt grunnen til dette i en av bildepostene) har vi vurdert som ikke problematisk da vi alikevel planlegger takhøyden helt opp til mønet. Personlig var det også ønskelig å bedrive isolering innefra og bli ferdig med dette fremfor å utsette det til takbyttet.
Forskjellige sjeler tar forskjellige valg, til syvende og sist ender vi sansynligvis opp samme sted alikevel
V__INFO_PUB_Utgivelser_Prosjektrapport_SINTEF.pdf
http://www.byggebolig.no/tilbygg-pabygg/ekstrem-totalrenovering-av-bolig-fra-1961/
Hvorfor har kuttet dragerne? Skal du gips og ha tak hele veien opp?
Hei.
Som nevnt i posten du hentet bildet fra skal vi heve taket i deler av påbygget 25cm :)
De siste bildene i min siste "bilde post" (se bort fra tegningene) viser hvordan det blir.
http://www.byggebolig.no/tilbygg-pabygg/ekstrem-totalrenovering-av-bolig-fra-1961/
Lurer bare på en ting; "krypkjelleret" er jo nesten bare et luftespalt, men det jeg nå vet om krypkjellere, så hadde ikke jeg brukt energi på å kappe panel, lekte inn asfaltplater og vindduk, det er rett så mye pirkeareid. Min løsning hadde vært å grave(hvis nødvenndig) og fylle med drenerende masse , 20cm isopor/xps og støpt plate med rør. Hva er dine tanker om det???
MVH
Sakke
Takk :)
Enig i at din løsning hadde spart oss for en del tid og jobb (2-3 uker), men da forsvinner hele poenget med nattsenking pga. responstid. Du finner mye info om dette på forumet her.
Ved rehabilitering er man til tider "nødt" å velge noen enkle løsninger, for å veie opp for disse gjennomføres andre løsninger 110% for å bygge mest mulig opp til dagens standard.
http://www.byggebolig.no/tilbygg-pabygg/ekstrem-totalrenovering-av-bolig-fra-1961/
Det er vel diskutert hvor mye verdt nattsenking er i en bolig med "moderne" isolasjonsstandard. Energigevinsten er differensen i varmetapet ut av huset mellom normaltemp og senkt temp den tiden det gjelder , si delta T på 4 C (21 til 17grader) i 8 timer. Det var noen som hadde beregnet på det og det er jammen meg ikke mange W som forsvinner ved 20C jamfort med 17C hvis huset er godt isolert.
Men for all del, skjønner argumentet. Men har ikke sett ulemper med nedstøpte rør i de hus som jeg vet om.
Jeg har gjort noe av det samme i mitt hus, dog har det tatt MYYE lenger tid og er ikke ferdig enda, budsjettet har også sprekt til de grader :(
MVH
Sakke
Jeg tenkte det kunne være greit å ha en viss følelse for hvor stor effekten er, ikke for å regne noe nøyaktig men for å få en viss peiling.
La oss anta et hus på 100 kvm. Hvis det er kvadratisk har det 40 løpemeter vegg, men de fleste hus er ikke kvadratiske, så la oss si 60. Det kan være ulike høyder på utvendig vegg, men la oss si 3 meter bare for å ha et tall å starte med. Huset mitt er bygget i henhold til TEK 97, som hadde krav til U-verdi på 0.22 W / grd * kvm. La oss betrakte denne verdien som gjennomsnitt over hele veggen, inkl dører og vinduer. Du foreslår 4 grader temperatursenking, i 8 timer. La oss anta at fyringssesongen er slik at man kan nattesenke temperaturen og spare penger på det i 200 dager i året. La oss gjette på en kWh-pris på gjennomsnittlig 50 øre.
Da får man for varmetap gjennom vegger.
Veggflate = Vegglengde * vegghøyde = 180 kvm.
Varmetapseffekt = U-verdi * tempdiff * veggflate = 0.22 * 4 * 180 = 158 W
Tapt energi pr døgn = varmetapseffekt * tid = 158 * 8 = 1 264 Wh = 1.3 kWh
Årlig tapt energi = 1.3 * 200 = 260 kWh
Årlig utgift = 260 * 0.50 = 130 kr.
(Ja, man kunne ganget sammen hele skiten med en gang, men det var interessant å se mellomresultatene.)
Så kommer i tillegg tapene gjennom tak, gulv og ventilasjon. Tipper de typisk vil være noe mindre. Nå er det nok regning på usikre størrelser, så vi tar en kjapp en og hopper rett videre:
Konklusjon: Nattesenking av temperaturen i et hus bygget etter forskriftene som gjaldt for noen år siden sparer noen hundrelapper i året.
Man sparer selvsagt mer for hus som er dårligere isolert, som er større, som har større overflate i forhold til gulvareal, som har et mindre effektivt ventilasjonssystem, hvor man bruker mer ekstrem nattesenking, osv.
Montert trillebår fra Biltema.
Fjernet skiferheller.
Fjernet masse fra kledning ++
Planen er å skjøte på garasjen (som ligger et nivå lavere enn huset) for å lage sykkelbod e.l. Dette bør gjøres før bygging av terasse. Huset er bygd på fjell så her må de meisling til, spent på fjellkvaliteten.
http://www.byggebolig.no/tilbygg-pabygg/ekstrem-totalrenovering-av-bolig-fra-1961/
Det ser ut som det går unna, hvis dere har fått gjort alt dette på den korte tiden fra kjøp.
Den garasjen var en pussig sak. Her må vel noen ha sovet i timen? Gjerne både arkitekt og den i kommunen som har godkjent. Et slikt stilbrudd er vel ikke ofte man ser. Huset ellers har jo en grei og ensartet stil, mens tilbygget ser ut som noe man fikk gratis mot henting på finn og bare klinte på utenpå. Har du planer om å gjøre noe med takkonstruksjonen og vinduet for å få det til å likne mer på resten av huset?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.