Da er huset bygget oppå noe gammelt. De bygde ikke slik i 1960.
Husk at kreftene går i flere retninger. Det er ikke nok å konstatere at det ikke er bæring, dvs at det ikke kommer kraft nedover. Noen ganger kan også stokkene ta opp strekkrefter horisontalt. Dvs dersom du sager tømmeret helt bort over åpningen, så kan det plutselig bli veldig god plass til saga på slutten...
Dette er ikke noe for halvkyndige amatører. Snakk med noen som kan dette før du gyver på.
Veggen kan være bæring til bjelkelaget og den kan være bæring til saksene om huset ikke har selvbærende takstoler. Dvs det kan ligge langsgående bjelker i 2.etg som overgurten i saksene ligger på, og at de bjelkene hviler på deleveggen. En annen ting er om det er en dør i veggen over i 2.etg, det skal ikke mye sig eller skjevheter til før den ikke går opp og igjen i tilfelle.
Men uansett er det mindre belastning på denne enn på en langsgående yttervegg, og det er ikke noe hokus pokus å endre på den, bare litt jobb ;D
Poenget er å sikre bæreevnen mens du holder på og ikke fjerne FOR mye. Skrekken for tømmervegger virker noe overdrevet her på forumet men det er selvfølgelig viktig å bruke de små grå før man gyver løs.
Det første spørsmålet er hvor bred åpning du har tenkt og hvor mye plass du får over den. Du må la den øvre stokken ligge igjen og legge en drager under denne, men hvis belastningen er liten og spennet ikke for stort kan du lime og skru sammen to stk 48x198 og bruke som drager, eller har du plass til en f.eks en laminert 90 x 225? Den koster ikke mer enn 1000 lappen og holder det meste :)
Da er huset bygget oppå noe gammelt. De bygde ikke slik i 1960.
Si ikke det, det er maskinlafttømmer med ganske så rette sider, og en konservativ byggmester eller byggherre kunne sikkert unnet på noe sånt for drøyt 50 år siden. Her i huset, riktignok bygd ennå 10-12 år tidligere (1948), ser det til å være brukt pløyd plank som sammen med pipe og brannmur nok er en del av den bærende konstruksjonen midt i huset, selv om ytterveggene og andre innvendige vegger er i reisverk, og huset er litt moderne med funkisinspirerte vidnuer helt ut i hjørnet i stua.
Og for mange herrens år siden har noen lagd diger buegang i denne plank-veggen i uten at huset har kollapset...
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Tenkte her å ta ut fra venstrekarmen på døra og til foten på pipa. La den øverste stokken ligge igjen, sånn at ikke veggen sklir ut. Spennet blir såvidt i overkant av 2 meter.
Ikkeno' problem :) Med to meter spenn og liten belastning (bæring) på veggen vil nok 2 stk 48x148 være tilstrekkelig som drager om du ikke har plass til 48x198. Og hvis topp og bunnstokk ligger igjen vil de ta opp evnt strekkbelastning i veggen. Sett opp stolper i hver ende og mur brannmuren helt opp.
Det er ofte enklest å sette opp drageren med spalte opp til øvre tømmerstokken og legge (slå) inn klosser i mellom. Men da må man enten bruke mange klosser eller ha en viss formening om hvor stolpene i veggen over står. På den måten får man rettet opp åpningen med drageren og allikevel få holdt tømmerstokken der den er. De er ikke alltid like tykke/høye hele veien ;D
Utvidet en åpning i samme type tømmervegg ( bygget i 1875!) Så ikke noe sig med det blotte øye, men da saga satte seg fast i når vi saget horisontalt over åpninen, ante vi uråd.....¨Åpningen var 150cm bred, og måtte forsterkes i overkanten, og resten av tømmerveggen stabiliseres med sidekarmer som ble skrudd fast i hver tømmerstokk oppover. De kan ellers gli fra hverandre, om det er et stykke fra åpningen til stabiliseringen som er bygget inn i slike tømmervegger.
Etter å ha pratet med en som kan sine saker, åpnet jeg opp hele greiene i går. Bunn-og toppbjelke ligger igjen, og tar opp spennet. Topppstokken ligger i etasjeskillet, så den kan høvles ned og dekkes med takplater til slutt.
Huset er satt opp i 1959/1960
Husk at kreftene går i flere retninger. Det er ikke nok å konstatere at det ikke er bæring, dvs at det ikke kommer kraft nedover. Noen ganger kan også stokkene ta opp strekkrefter horisontalt. Dvs dersom du sager tømmeret helt bort over åpningen, så kan det plutselig bli veldig god plass til saga på slutten...
Dette er ikke noe for halvkyndige amatører. Snakk med noen som kan dette før du gyver på.
Men uansett er det mindre belastning på denne enn på en langsgående yttervegg, og det er ikke noe hokus pokus å endre på den, bare litt jobb ;D
Poenget er å sikre bæreevnen mens du holder på og ikke fjerne FOR mye.
Skrekken for tømmervegger virker noe overdrevet her på forumet men det er selvfølgelig viktig å bruke de små grå før man gyver løs.
Det første spørsmålet er hvor bred åpning du har tenkt og hvor mye plass du får over den.
Du må la den øvre stokken ligge igjen og legge en drager under denne, men hvis belastningen er liten og spennet ikke for stort kan du lime og skru sammen to stk 48x198 og bruke som drager, eller har du plass til en f.eks en laminert 90 x 225? Den koster ikke mer enn 1000 lappen og holder det meste :)
Si ikke det, det er maskinlafttømmer med ganske så rette sider, og en konservativ byggmester eller byggherre kunne sikkert unnet på noe sånt for drøyt 50 år siden. Her i huset, riktignok bygd ennå 10-12 år tidligere (1948), ser det til å være brukt pløyd plank som sammen med pipe og brannmur nok er en del av den bærende konstruksjonen midt i huset, selv om ytterveggene og andre innvendige vegger er i reisverk, og huset er litt moderne med funkisinspirerte vidnuer helt ut i hjørnet i stua.
Og for mange herrens år siden har noen lagd diger buegang i denne plank-veggen i uten at huset har kollapset...
Med to meter spenn og liten belastning (bæring) på veggen vil nok 2 stk 48x148 være tilstrekkelig som drager om du ikke har plass til 48x198.
Og hvis topp og bunnstokk ligger igjen vil de ta opp evnt strekkbelastning i veggen.
Sett opp stolper i hver ende og mur brannmuren helt opp.
Det er ofte enklest å sette opp drageren med spalte opp til øvre tømmerstokken og legge (slå) inn klosser i mellom. Men da må man enten bruke mange klosser eller ha en viss formening om hvor stolpene i veggen over står. På den måten får man rettet opp åpningen med drageren og allikevel få holdt tømmerstokken der den er. De er ikke alltid like tykke/høye hele veien ;D
Så ikke noe sig med det blotte øye, men da saga satte seg fast i når vi saget horisontalt over åpninen, ante vi uråd.....¨Åpningen var 150cm bred, og måtte forsterkes i overkanten, og resten av tømmerveggen stabiliseres med sidekarmer som ble skrudd fast i hver tømmerstokk oppover. De kan ellers gli fra hverandre, om det er et stykke fra åpningen til stabiliseringen som er bygget inn i slike tømmervegger.
Her har du tømmer fra 18 pil og bue