Ingen som kjenner til kryssfiner/konstruksjonsfiner sin styrke, brukt som bjelke?
Virker å være vanskelig å finne svar på dette..

Innmat i I bjelke tar ikke strekk krefter, det er vel en laminert lekt i bunn som tar det.

Så glem MDF alternativet

Mht kryssfiner så er Kerto finer bjelke men det er en parallell finer med alle lagene samme vei, men teller du antall lag på langs så kan du kanskje sammenligne (lagene på tvers teller da ikke)

Det er sikkert noe teori du kan overføre fra massivtre (cross laminated timber) for kryssfiner. Frittbærende veggskiver av CLT blir jo mye av det samme i større skala.
Byggforsk har ett blad som heter "skiver av tre" som kan ha relevant info også, men det er for veggskiver med platekledning.

Før bøying får du ikke noe effekt av samvirke, så du kan dele lasten på 3 og kun regne på en "bjelke".

Magefølelsen sier at det i beste fall er ca like sterkt som kontruksjonsvirke, og prismessig må jo C30, limtre, kerto, o.l være billigere?

HSt Thursday, December 24, 2020

Innmat i I bjelke tar ikke strekk krefter, det er vel en laminert lekt i bunn som tar det.

Så glem MDF alternativet

I-bjelkene har en ren 2"x2" i topp og bunn, med en HDF(?) plate i midten, så dette kan vel diskuteres. Men, enig at MDF plater kanskje er lite egnet i løsninger hvor de ikke får stå helt riktig, f.eks. som forsterkning på eksisterende bjelkelag. Da vil de nok bøyes/bendes, slik at de ikke lenger innehar de samme egenskapene.

wth Friday, December 25, 2020

Det er sikkert noe teori du kan overføre fra massivtre (cross laminated timber) for kryssfiner. Frittbærende veggskiver av CLT blir jo mye av det samme i større skala.
Byggforsk har ett blad som heter "skiver av tre" som kan ha relevant info også, men det er for veggskiver med platekledning.

Før bøying får du ikke noe effekt av samvirke, så du kan dele lasten på 3 og kun regne på en "bjelke".

Magefølelsen sier at det i beste fall er ca like sterkt som kontruksjonsvirke, og prismessig må jo C30, limtre, kerto, o.l være billigere?

I slike veggskiver er det vel begrenset med spenn? Annet enn ved vinduer/dører, noe jeg ikke ser som helt det samme som bjelkelag. Angående pris så kommer vel det litt an på hvordan det skal brukes og hvilke priser man har, og ikke minst hvor mye kryssfiner man trenger for å erstatte en gitt dimensjon med konstruksjonsvirke i klasse C24/C30. Om det skal flere lag kryssfiner til, med tilhørende liming etc., og man da tar med timene som går med, så er jeg helt enig med deg. Men nå vet jeg ikke hvor mye kryssfiner som må til for å erstatte denne gitte mengden med konstruksjonsvirke, så på nåværende tidspunkt er det litt vanskelig å ta stilling til. En annen utfordring ved rehabilitering er plass. Kan kryssfineren spare deg plass i bjelkelaget til isolasjon, ventilasjon og annet kan det være en mulig oppside.

For å gjøre det hele litt enklere; over et spenn på 2,5m hvor man normalt ville brukt 48x198 C24, hvor tykk konstruksjonsfiner ville man måtte brukt for å oppnå de samme egenskapene i et bjelkelag?

For å enda forenkle dette har jeg satt opp tre svaralternativer under som forutsetter lag a 18mm kryssfiner strimler i av størrelse 2500x198mm, limt i hverandre og skrudd sammen (der hvor det er flere lag).

A: 18mm
B: 36mm
C: 54mm

Hva tror dere? Kvalifiserte gjetninger verdsettes.

MDF er ikke noe alternativ.

På kryssfiner er det bare fiber ene veien som vil hjelpe så en må passe på hvilken vei "bjelkene" tas ut av platen siden en kan få varierende antall lag og tykkelser ene og andre veien på platen. Du har fått forslag om å summere lagene som går rett ve og sammenlikne disse med tilsvarende tykkelse på Kerto bjelke som er parallell finer bjelke. Jeg har vanskelig for å se at 18mm plate kan gjøre noe vesentlig.

Det å kubbe i mellom bjelkene og evt hvordan dette er gjort er diskutert i flere tråder her og vil ha mye å si hvis en har litt marginal bæring i utgangspunktet.

Det er her jeg føler meg usikker. En ting er teori en annen er praksis. Har ved flere anledninger forsterket svært svake bjelkelag med et lag 18mm kryssfiner limt og skrudd, på utsiden av typisk underdimensjonert 2"x8", og det utgjør såpass enorme forskjeller ved kun et lag at jeg begynner å tvile.

Kubbing er ikke et tema her, dette er vel heller ingen god løsning ift. nedbøyning. Skal man først inn i noe gammel å gjøre noe burde bjelkene forsterkes i seg selv.

Kubbing har mye å si for stivhet og svingemodi i et gulv. Ellers refererte en til 2x2 som flens og topp på bjelke så ja alle plantebaserte bjelketyper har dette som minimum så derfor utgår MDF

Hvis man vil lage en stiv bjelke selv, kan man ta en mdf-bjelke og feste stålbånd på der det kommer strekkkrefter. Stål er flink til å ta opp strekkkrefter (tenk på f.eks stålwire), mens treverk er ganske bra (i forhold til pris og egenvekt) til å ta trykkkrefter.

Hvis man vil forsterke et eksisterende bjelkelag som henger kan man jekke opp bjelken på midten slik at den buer motsatt vei og feste stål på undersiden. Når man så setter bjelken ned igjen vil stålet komme i spenn og dermed bli en strekkforsterker på bjelken. Grunnen til at denne metoden ikke brukes er nok at det er vanskelig å få festet stålet godt nok i bjelken. I større betongkonstruksjoner brukes det derimot - armeringen forspennes motsatt vei av belastningen den skal holde. Betongen holder godt fast i stålet, og når forspenningen fjernes og elementet får belastningen det skal bære, blir det, hvis ingeniøren har regnet riktig, flatt.